Vintage gitarer og utstyr

[GunnarpåMo]

Tar opp denne problemstillingen fra en annen tråd.

Hvorfor er gitarister mer konservative enn paven?

Hva er det som gjør at elgitarer, amper og pedaler fra 50/60-tallet blir regnet som det beste?

Hvorfor er de fleste dyre boutique merkene kopier eller varianter av klassikerne?

Mitt forsøk på svar:

Kanskje det var da elgitaren med tilbehør ble utviklet til det instrumentet det har vært siden.

Kassegitarene slik vi kjenner dem i dag fant sin form på 30-tallet, og de gitarene er også regnet som det ypperste av kassegitarer.

Og det samme gjelder vel for de fleste instrumenter vi kjenner?

Vi vet også at utviklingen av elgitarer ikke gikk mot det bedre da CBS tok over Fender i '65,

eller da Norlin tok over Gibson i '69.

Det som preget gitarproduksjonen etter at de overtok var fokus på maksimal inntjening,

ikke utvikling og produksjon av stadig bedre gitarer.

Det samme er det jeg tror skjer i dag.

De fleste gitarprodusentene replikerer elgitarkonseptet slik det fant sin form på 50/60-tallet,

og bruker kreativiteten sin på hvor og hvordan gitarene skal produseres for å ha størst mulig inntjening.

For å selge kreves det selvfølgelig en minimumskvalitet i hvert prissegment på markedet.

Det kan hende at de som utviklet elgitarkonseptet brukte mer av ressursene på utvikling og kvalitet enn på å maksimalisere inntjeningen.

[Skoggy]

Hm, egentlig en litt interessant problemstilling, som helt sikkert fort kommer til å spore av eller dra seg over på korksniffing.

Slik jeg ser det, så har du en variasjon av gitarer som fikk formen sin av grunner jeg ikke kjenner til, men som har blitt en mal på hvordan en gitt type gitar skal se ut. At de er bedre er ikke en sannhet i seg selv, men de blir sett på som en mal, og følgelig derfor gitt en viss status som "riktig", eller the real deal som "alle andre" baserer seg på. Hører ingen som reagerer på at en stasjonsvogn ikke er en cabriolet, eller at en bil er håpløst konservativ fordi den 110 år etter lansering fortsatt har hjul.

Når det gjelder kvalitet, så er det vel delvis som du sier; kapitalismen baserer seg på en markedsstrategi med lavest mulig utgifter og høyest mulig inntekter. Når dette er sagt, så ser jeg ikke at det skal være et problem å skaffe seg et kvalitetsinstrument som er laget senere enn, eller til og med idag. Det er noe med at man får det man betaler for(til en viss grad).

Endret November 29, 2012 av Skoggy

[Hanspanzer]

Heldigvis var det noen mindre konservative gitarister på femtitallet, ellers hadde Leo`s prosjekter stranda. Rimelig simple greier etter datidens standard. Bolt on hals, tilogmed uten gripebrett. Men kanskje det verste overtrampet var jo treverket. Man tar det som er billigst og lettest tilgjengelig. Furu, ask og or.

Søren heller for en latterlig fremsynt mann Leo var. Tenk at dette næmest ble en standard.

Hadde gitarister vært så konservative som folk påstår hadde alle spilt swingjazz på svære archtoper.

[Gluke]

"Best" er vel et relativt begrep. Men det er jo sånn at folk vi ha det som heltene deres spilte/speller på så hva som er best kommer vel bare an på hvem som er dine helter. For de fleste er det en eller annen dude som spilte på Fender eller Gibson gitar og Fender eller Marshall amper.

Og når det gjelder boutique merker så er salgstallene peanuts ass. Det selges så få boutique gitarer at det betyr nada for noe som helst. Og de er som Shelby eller Foose. Modern twist on a classic. Selges til folk med for mye penger som vil ha noe litt mer spesielt spesielt og gjerne noe de kan skrive om på internett og anser som litt "bedre" bygd enn de store merkene.

Og så er det som du sier sånn at de store merkene ble kjøpt opp og flyttet frabrikk bla bla lba og så kommer det nye folk som "påstår" at de bygger gitarene sine mer som det ble gjordt i gamle dager eller kjøpte pickupvinderen fra Gibsons fabrikksutsalg eller fikk tak i NOS magneter og koppertråd som ramla i Missisippi en gang under flommen i '61 og derfor låter mer likte det som sitter på ekte vintage gitarer osv osv osv...

Til syvende og sist er vi en gjeng sauer som innerst inne alle drømmer om å eie en '68 Plexi og en '61 Strat og en '59 Sunburst. Men siden der kun er Joe Bonamassa som har mulighet til å hamstre sånne greier surrer vi rundt på internett å kjøper alt mulig annet crap i et fortapt forsøk på å glemme at vi egentlig bare burde sittet hjemme å øvd til vi faktisk ble bedre til å spille..............

[død]

Og der traff Gluke spikeren på hodet

[Hallstein]

For min egen del, så virker det som at de produsentene som legger mest fokus på å bygge gode gitarer i lavere volum, generelt holder høyere kvalitet enn resten.

Folk kan si hva de vil om Schecter, ESP, LTD, Ibanez o.l. Men for min egen del, så er det nesten ingen gitarer som har så god "feel" som Fano, Fender CS, Gibson CS, Vinetto, Nik Huber osv.

Når jeg kjøper noe, er kvalitetsfølelse mye viktigere enn noe annet. Jeg kjøper mye heller 2 Kvalitetsbukser til 12-1500 kroner iløpet av året, enn 10 par på cubus til 300kr. Jeg kjøper også mye heller to flasker Nøgne Ø på polet til 140kr og nyter dem, enn å kjøpe to sixpacks pokal og blir smakløst dritings.

Det samme har skjedd med gitarhandlingen min. De Schectergitarene, LTD/ESP-gitarene og andre gitarer jeg har eid, har aldri hatt riktig kvalitetsfølelse. Istedet for å da ha 10 gitarer jeg ikke er fornøyd med, har jeg 3, som jeg er kjempefornøyd med.

Nå ble vel kanskje dette en digresjon, men som gunnarpåmo sier, så er desverre mange gitarprodusenter nå til dags alt for opptatt av å lage mange gitarer av variabel kvalitet, enn å legge mer fokus på kvalitet, slik at gitarene kanskje blir dyrere, men bedre.

Gibson Les Paul til 13000 kroner ny nå til dags, da må man skjønne at de har begynt å kutte noen hjørner i produksjonen.

[Gluke]

Nå ble vel kanskje dette en digresjon, men som gunnarpåmo sier, så er desverre mange gitarprodusenter nå til dags alt for opptatt av å lage mange gitarer av variabel kvalitet, enn å legge mer fokus på kvalitet, slik at gitarene kanskje blir dyrere, men bedre.

Er dette egentlig noe nytt?

Leo var ikke spes opptatt av kvalitet på 50 og 60 tallet heller og det er da mange av de gamle som ikke er spes bra heller. Det er da ingen automatikk i at gammalt = bra. Samme med gamle Marshall'er ække magiske alle de heller selv om eierne selvfølgelig helst vil ha det sånn. Det er jo noe av grunnlaget for boutique amper og gitarer. de kopierer de beste av de gamle, ikke skrotet.

Endret November 29, 2012 av Gluke

[PerH]

Selv var jeg nok mer konservativ for 35 år siden da jeg begynte å spille enn i dag. Jeg er fremdeles kresen på lyd og ergonomi, men foretrekker gitarer med moderne halsfeste og moderne mekanikk selv når jeg er ute etter vintage lyd. De gamle instrumentene i samlingen henger mest til pynt. Mht forsterkere går det av praktiske årsaker stadig mer i emulering og FRFR. Det er bare en gang hvert skuddår man har gleden av å spille på steder der scenen har plass til et trailerlass med rør-forsterkere.

[davidsen]

For min del dreier det seg om utseendet. En strat for meg behøver ikke være lagd i 1960 bare den har "riktig" hardware og utseende som en 50/60-tallsstrat. Kan godt være at en strat med topunktstremolo eller floyd rose og locking tuners er en bedre gitar, men for meg ser det helt feil ut. Det skader heller ikke at den er relativt lett. Jeg syns også en strat med litt falmet nitrolakk er mye tøffere enn en helt speilblank strat med uretanlakk.

Kall meg gjerne forfengelig.

[Kossoff]

Jeg er litt der at det beste man får tak i er det som kombinerer klassiske gitarformer og klassisk, godt håndverk med moderne presisjon, samt gode komponenter.

Gode eksempler på moderne fordeler er SS-bånd, CNC-maskiner for 100% korrekt utfresing og PLEK-maskiner. Ting som gjøres bedre på "gamlemåten" (IMO) er lakkering og utforming av hals.

Jeg er, som Hallstein, en tilhenger av kvalitetsutstyr. Kvalitet er viktigere enn "mojo"! Jeg tror at gitarer og amper, jevnt over, aldri har vært bygget like bra som idag. Det finnes selvfølgelig fantastiske modeller fra Fender og Gibson fra 50/60-tallet, men jeg tror det var lengre mellom klasseeksemplarene på den tiden!

Det er også litt her boutiqueprodusenter kommer inn for min del. Dette er håndverkere som bruker det beste vi har idag, sammen med det klassiske vi vet funker. De sørger for å bygge videre på det beste man har fra gammelt av, med det beste fra idag. Det er vel også veldig sjeldent du finner en "mandagsgitar" fra Tyler, Suhr, TA, Vinetto osv.

Men når sant skal sies så er den beste gitaren jeg noen gang har spilt på en 62/63 Fender Stratocaster.

[GunnarpåMo]

Det er klart det er forskjell på en god vintagegitar og en som bare er vintage.

Akkurat som det er forskjell på en magisk Plexi og en helt grei Plexi.

Jeg er så heldig at jeg har kunnet sammenlikne med sju Plexier (har solgt fire)

med dagens amper fra øverste hylle og har funnet ut hva jeg liker, og det er ikke de nye ampene.

Har også en '63 Strat jeg har kunnet sammenlikne med nye Stratter i alle prisklasser,

og også med Fullerton RI og Cunetto Relicer som er ganske hypa modeller.

'63 Stratten er ikke favoritten bare fordi den er fra '63.

Den har den beste lyden i bridge pickup'en av alle Stratter jeg har prøvd,

og fungerer fantastisk med Black Flag ampen min.

Endret November 29, 2012 av GunnarpåMo

[davidsen]

Din '63-strat er den beste gitaren jeg noensinne har spilt på. Tylern blekna!

[gage1103]

"Best" er vel et relativt begrep. Men det er jo sånn at folk vi ha det som heltene deres spilte/speller på så hva som er best kommer vel bare an på hvem som er dine helter. For de fleste er det en eller annen dude som spilte på Fender eller Gibson gitar og Fender eller Marshall amper.

Og når det gjelder boutique merker så er salgstallene peanuts ass. Det selges så få boutique gitarer at det betyr nada for noe som helst. Og de er som Shelby eller Foose. Modern twist on a classic. Selges til folk med for mye penger som vil ha noe litt mer spesielt spesielt og gjerne noe de kan skrive om på internett og anser som litt "bedre" bygd enn de store merkene.

Og så er det som du sier sånn at de store merkene ble kjøpt opp og flyttet frabrikk bla bla lba og så kommer det nye folk som "påstår" at de bygger gitarene sine mer som det ble gjordt i gamle dager eller kjøpte pickupvinderen fra Gibsons fabrikksutsalg eller fikk tak i NOS magneter og koppertråd som ramla i Missisippi en gang under flommen i '61 og derfor låter mer likte det som sitter på ekte vintage gitarer osv osv osv...

Til syvende og sist er vi en gjeng sauer som innerst inne alle drømmer om å eie en '68 Plexi og en '61 Strat og en '59 Sunburst. Men siden der kun er Joe Bonamassa som har mulighet til å hamstre sånne greier surrer vi rundt på internett å kjøper alt mulig annet crap i et fortapt forsøk på å glemme at vi egentlig bare burde sittet hjemme å øvd til vi faktisk ble bedre til å spille..............

Word up

[Tommern]

Jeg sitter med en helt klar følelse av at det har gått ikke så rent lite inflasjon i dette vintagebegrepet. Jeg tro at en gjennomsnittsgitarist ikke vil merke særlig forskjell på en vintagegitar, og en moderne tilsvarende av god kvalitet. Men det er liksom blitt så hippt, at når også nå en masse yngre gitarister begynner å klassifisere sine moderne rockeøkser som vintage, så blir det jo helt på trynet i f.h.t. begrepets opprinnelige mening.

I min verden er vintageguitars godt beskrevet av GunnarPåmo, noe som kan verdsettes enten av samlere, eller av noen få gitarister som er så erfarne at de setter pris på forskjellen, og også da tar seg råd. Og det finnes sikkert flere slike gitarister både her og på VG. Men jeg ramler helt av når det trekkes frem en gitar som runder 30, full av elektronikk og med reversed headstock...... Vintage lissom. ..

Endret November 29, 2012 av Tommern

[Gluke]

Det er klart det er forskjell på en god vintagegitar og en som bare er vintage.

Akkurat som det er forskjell på en magisk Plexi og en helt grei Plexi.

Jeg er så heldig at jeg har kunnet sammenlikne med sju Plexier (har solgt fire)

med dagens amper fra øverste hylle og har funnet ut hva jeg liker, og det er ikke de nye ampene.

Har også en '63 Strat jeg har kunnet sammenlikne med nye Stratter i alle prisklasser,

og også med Fullerton RI og Cunetto Relicer som er ganske hypa modeller.

'63 Stratten er ikke favoritten bare fordi den er fra '63.

Den har den beste lyden i bridge pickup'en av alle Stratter jeg har prøvd,

og fungerer fantastisk med Black Flag ampen min.

Men du er fortsatt bundet på hender og føtter av referanser vettu. Best til hva?Best til deg? Skal du spille VH1 er bare å frese i en humbucker ellers er den jo helt ubrukelig..... Enter Sandman? Det er masse klassiske gitartoner som er spilt inn med nyere utstyr også. Heller for over til corksniffing for meg det her ass...... Og du veit hva som kommer nå vettu. Internett fanger. Kjør ivei no clips av herligheten så vi kan høre denne magiske lyden, he he he he he..........

Så på en måter er det litt som å påstå at utviklingen av biler har stått stille siden 1884 for de har fortsatt 4 hjul. Hør på live clips av Hendrix og sjekk ut alle lydproblemene han har. Alle de greiene der er løst i dag. Så kan man velge om man vil være puritaner og slite med det samme gear issues som Hendrix slet med eller ta i bruk moderne måter å løse de på. Tror du Hendrix var fornøyd når Fuzzface'n låt crap eller wah'en feed'a som bare helvete hver gang han skrudde den på?

Ja det var en fantastisk periode på 10-15 år som definerte elektrisk gitar slik de fleste av oss oppfatter det i dag, men det blir litt som å gå på bilmuseum å se på veteranbiler. Fine er de men det er kun for spesielt interessert å holde de i orden og kjøre de rundt på veien. De fleste av oss kjører rundt i pent brukte, relativt nye biler, ha ha ha ha ha...........