Forums

Dagens ble LTD EC1000T. Fikk renset halsen med leomon oil, justert litt og testet et GHS David Gilmour 50-10.5 sett jeg hadde liggende. Veldig crispy og fin lyd.   

det behøver ikke å bety at de ikke får solgt mye likevel. hvis du tenker over det; passer ikke den beskrivelsen (idiot) på skremmende mange folk? tipper qanon-bevegelsen har en del slike i sine rekker..... og bassister.... bruktbilselgere......påvirkere.....fanatikere av alle slag....folk som trives i dress.......personen som fant opp begrepet "supermåling" i forbindelse med meningsmålinger.....kommunikasjonskonsulenter......folk som gleder seg til neste the fast and the furious  - film .....prosjektledere for veiprosjekter i bergen.....folk som ikke kjører motorsykkel.... og mange, mange flere. faktisk tar jeg meg selv i å tenke "er JEG en idiot?" en gang i blant. svaret der er riktignok alltid nei, men jeg slutter aldri å spørre likevel. viktig å ta en selvevaluering en gang i blant. regner med de fleste innser at det meste av dette jeg har skrevet bare er tull, designet for å skape litt latter (forhåpentligvis). men det første poenget står likevel: det finnes overraskende mange som går på slike ting som Audun sikter til. en del fabrikanter av ubrukelige produkter skor seg på slike folk. det eneste man kan gjøre i møte med slikt, er å prøve å sørge for at man selv, og folk man bryr seg om, ikke går i fellen. å prøve å skåne en stor gruppe mennesker for slikt, er ikke enkelt. jakten på gode tilbud sørger for det, og er sterkere enn mange tror.

HB eller ikke - da jeg vokste opp på 70 og 80-tallet fantes det mye DRITTGITARER. Altså de rimelige. Tror du skal vært sykt uheldig med en hvilket som helst lavprismerke for å komme NED på det nivået mye av skrotet den gang var på.

Jeg har et lite verksted og skrur litt i gitarer, hovesakelig egne og for venner og bekjente men tar litt oppdrag utenom også når jeg har tid og anledning. I den forbindelse har jeg skrudd i en håndfull HB`s. Min erfaring er at de billigste er nettopp det, billige gitarer, men kommer man over 200Euro, er det stort sett gullfine nybegynnergitarer som trenger lite hjelp av meg (i motseting til de billigste hvor QC virker ganske fraværende). Hadde ikke nølt med å anbefale en av disse Suhr-aktige til en nybegynner om man trakter mot mer moderne stuk enn Epi og Sq. Når det er sagt, er man femten og har råd til drømmegitaren, skal man kjøpe drømmegitaren og drite i folk som mener HB er best i hele verden, for det er de ikke   

Jeg mener at det ikke er snakk om enten eller, men både og her, selv om jeg kjenner meg igjen. Confirmation bias spiller nok en vesentlig rolle. Og alder. Jeg er jo en nokså moden herremann som vokste opp med status-standarden Fender eller Gibson. Så hadde man temmelig mediokre varianter av dette - supplert med andre merkelige variasjoner fra merker som Vantage, Orpheo, Cimar (Ibanez), Hondo etc. Jeg kan huske at Wing-serien fra Washburn var regnet som annenrangs gitarer på den tiden (i min krets), mens jeg i dag ville ha gitt gode penger for en Eagle eller Falcon. (Yamaha SG-serien, Ibanez Artist-serien popper også opp som kvalitetsalternativer i dag) Jeg _tror_ at kvaliteten på det vi i min tid kalte billig-ræl er betydelig bedre nå til dags. Og det er jo hyggelig at man kan prissette velfungerende instrumenter i antall sixpacks:-)