Ikke spill skalaer

[Hallvardo]

sarkasme og sarkasme :| hehe.

Bare en tanke rundt det. du sa med "All the good music has already been written by people with wigs and stuff." flere har sagt det før, jeg har tenkt det samme mange ganger før. Men fortsatt, alle må jo ha tenkt sånn for 100 år siden og. For 40 år siden. Men så kom Starway to Heaven liksom. for 5 år siden, så kom Kurt neida, hehe. Men ja. Jeg er litt uenig den påstanden der, selv om det er mange som mener det. Men det kommer jo stadig nye ting, som jeg synes er genialt iallefall.. men ja. Vi er enige om at Hendrix var teeh man iallefall?

[Peri]

Joda.

Men det jeg ikke skjønner her, er hvordan du kan tro det at å kunne teori hindrer deg i å legge følelser i musikken! Forklar.

[Hugo]

Jeg føler vel at jeg har forklart meg gjennom denne tråden, spesielt i det siste lengre innlegget mitt.

Så nå er teoriløs gitarspilling synonymt med pentatonskalaen' date=' drit sakte, få toner og mindre moro?[/quote']

Det var ikke spesielt rettet mot Hallvardo. Dette er jo den konklusjonen de fleste av dere besitter.

[PerA]

Har bladd litt igjennom topicen, og forsikret meg om at jeg ikke har skrevet her før.

Kan vel nevne mitt syn på saken...

For min del er skalaer et nyttig verktøy. Jeg har ræva gehør, og finner derfor skalaer veldig nyttige for å kunne spille ting som passer til en sang hvis jeg skulle være så heldig å høre en akkord, eller at jeg vet tonearten sangen går i. Men jeg gjør mitt for å ikke henge meg helt opp i skalaene. Men selv om jeg benytter skalar, er jeg langt ifra en som digger Vai, Malmsteen og alle de andre skala-gudene. Jeg hører svært lite på musikken og spiller intet av den på gitaren.

Teori og skalaer er ikke ensbetydende med følelsesløs musikk, spør du meg. Det hele kommer vel an på øret som hører. Lurer på om de var theMuTh|in som oppfattet David Gilmour som kjedelig. Jeg forguder han, og synes han spiller med en feeling som kan få den hardeste person til å sippe. Jeg synes Malmsteens musikk er like følelsesladd som en murstein, mens andre synes han lager fin og flott musikk. Samme med Vai (dog jeg tåler hans musikk litt mer..).

Det finnes jo folk som elsker danseband...

Å sette teorikunnskaper og skalaspill på likt nivå med følelsesløs og trøtt musikk går ikke, spør du meg. Det er som å si at grønn er bedre enn rød, fordi gresset er grønt. Øret som hører musikken, og hjernen som tolker de bittesmå elektriske impulsene fra øret er det som avgjør. Og øret og hjernen skiller ikke mellom skalaspill eller ikke til å begynne med, så det er jo egentlig meg det står på om musikken har følelse eller ikke?

[aiwass]

Jeg trodde vi snakket om å formidle følelser gjennom musikken' date=' og at Hendrix gjorde det bedre enn de fleste jeg har hørt,trenger man ikke være Mozart for å få med seg. Det er vel heller ingen som har trukket i tvil det faktum at Vai, og sikkert een million eller to andre gitarister er bedre teknikere enn det Hendrix var, men som Hugo og jeg forsøker å si her, så betyr jo ikke det en dritt, så lenge du ikke spiller noe fornuftig. Vai og resten av dere korpsmusikere må gjerne bare fortsette med det dere holder på med, og så får vi gjøre det vi kan best, og jeg tviler ikke et øyeblikk på hvem som har det morsomst.[/quote']

Du klarer tydeligvis ikke å skille mellom uttrykk og inntrykk. Det vi snakker om her er artistens evne til å uttrykke sine idéer på instrumentet, mens det du snakker om er hvordan musikken gjør inntrykk på deg som lytter, hvilket er irrelevant. For alt vi vet kan det jo hende at du simpelthen ikke skjønner bæret...

Vai har større kjennskap til gitaren, samt bedre teknikk, og Hendrix sa selv at han ikke klarte å spille alt det han ville (musikalsk sett var han forut for sin tid, men som utøver hadde han et godt stykke igjen før han kunne realisere idéene sine), ergo er Vai flinkere til å uttrykke sine idéer på instrumentet, uansett hva du personlig måtte mene om idéene han uttrykker.

Hvorfor har folk det med å lese betydninger i ord som ikke er der? Når vi snakker om hvordan en musiker uttrykker seg, da snakker vi om nettopp det, ikke vårt personlige inntrykk av det musikeren uttrykker. Skjerpings.

PS:

Jeg trodde vi snakket om å formidle følelser gjennom musikken' date=' og at Hendrix gjorde det bedre enn de fleste jeg har hørt,trenger man ikke være Mozart for å få med seg.[/quote']

Den der var bra arrogant. For det første er det der kun din mening, og det finnes haugevis av respektable musikere som ville sagt det motsatte. Ironisk nok er det også godt mulig at Mozart ville ha vært uenig med deg...

[nettrom]

[…]

[Mr.Bungle]

Kan ikke annet enn å være enig med nettrom !!

Det er gøy å spille ... og det er gøy å bli bedre ... det er gøy når man fikser enkelte ting på Bassen/gitaren !!

Det er gøy en liten stund med de samme akkordene og de samme låtene ... men ett eller annet sted på veien så blir det kjedelig hvis man ikke utvikler seg ..... eller hür ?

[Per]

Hvis man spiller mye men sitter fast et sted i flere måneder, kan det bli plenty med kjedsomhet...

ØV ØV ØV ØV ØV ØV ØV ØV !!!!

Og Konsentrer deg når man øver!!!!

[Sandman]

Men hvorfor blir folk som dere så sinte og tverre så snart det kommer en fyr og sier at han har vel for faen ikke behov for den mugne teorien deres?

Teori og følelse...Jeg er av den oppfatning at når du spiller noe du vet fungerer over det og det sammen med det og det fordi det er matematikk, så er du plutselig en maskin. Hvis du derimot bare har en vag ide om at dette bør høres bra ut, og trekker av erfaringer og feil du har gjort tidligere, så mener jeg du står friere til å få ut den lille jævelen inni deg som skriker og hyler etter oppmerksomhet,du lar noe annet enn hodet ditt kontrollere fingrene. Det er ikke mulig hvis du lar teorien gjøre jobben for deg,mener JEG. Og det er sikkert fordi jeg bare spiller pentatonskalaen, drit sakte, med få toner og har det mye mindre moro.

Forøvrig synes jeg Tarin sier mye godt.

[+The Euphor]

Når det blir nevnt inntrykk og uttrykk, så vil jeg slenge inn en fakkel.

Jo mer du forstår av gitarens muligheter, jo mer vil du like i den retningen du er i besittelse av forståelse.

Jeg påberoper meg å kunne høre hvor på halsen noe spilles, jeg hevder også jeg kan høre hvilke teknikker som benyttes. Alt i alt, så mener jeg selv at jeg vet mye om den musikken jeg hører på. Slik tror jeg det er for veldig mange som liker noe innenfor en spesiell sjanger, gren. De fleste som ser på turn skjønner hva som foregår. Mange som liker speedway på is bedre enn speedway vet hva forskjellene er. Jeg som liker puddelrock og gitarister som Vai vet hva de driver med. Jeg liker det jeg forstår. Dette innebærer også at jeg liker det jeg tror jeg forstår. Hvis jeg bevisst ikke forstår noe, så liker jeg det ikke. Jeg kan ha blitt nysgjerrig på hva som skjer og av den grunn funnet ut hva som skjer. Da hadde jeg også sannsynligvis likt det.

Uten videre utbrodering. Konklusjon: Hvis du ikke liker noe, uansett hva det skulle være, så er det fordi du ikke forstår det. Å gi uttrykk for at det du ikke forstår er dårlig/dumt/teit understreker bare din manglende evne til å forstå.

[tHeMuTh|n]

Teori og følelse...Jeg er av den oppfatning at når du spiller noe du vet fungerer over det og det sammen med det og det fordi det er matematikk' date=' så er du plutselig en maskin. Hvis du derimot bare har en vag ide om at dette bør høres bra ut, og trekker av erfaringer og feil du har gjort tidligere, så mener jeg du står friere til å få ut den lille jævelen inni deg som skriker og hyler etter oppmerksomhet,du lar noe annet enn hodet ditt kontrollere fingrene. Det er ikke mulig hvis du lar teorien gjøre jobben for deg,mener JEG. Og det er sikkert fordi jeg bare spiller pentatonskalaen, drit sakte, med få toner og har det mye mindre moro.[/quote']

Dette faller på sin egen urimelighet fordi det faktisk ER hodet ditt som styrer fingrene dine. Alt du gjør med kroppen styres med nerveimpulser fra hjernen.

Du sier at vi som kan teori spiller på gammel vane og spiller på teorien. Vi blir maskiner som lirer av oss ting ve vet fungere.

Samtidig sier du at DU spiller på erfaringer og feil du har gjort før fordi du ikke kan skalaer/teori.

Ungskyld meg, men er ikke dette NØYAKTIG det samme?? FOrskjellen er bare den at du lirer av deg ting du vet fungerer etter prøv å feil metoden, mens vi lirer av oss ting vi har lært via teori OG prøv og feil teorien (fordi det å lære skalaer og teori OGSÅ inkluderer masse prøving og feiling)

Jeg er enig i at hvis man spiller en skala opp og ned...ja det er kjedelig. Men man MÅ faktisk ikke gjøre det. Gjør du det så må du øve mer. Og forså mer, slik Euph sa over her.

[Ursa]

Jeg tenkte jeg skulle gå over på Hugo sitt parti en stund.....

Jeg skjønner egentlig hva du mener.... Når jeg har laget det flotteste jeg har laget noensinne har det vært HELT uten innvirkning av skalakunnskap. Men jeg tror også at måten musikken kommer fra hodet på betyr at man kan den skalaen man nynner fram licket/riffet på.... Det blir en slags hellig symbiose... Det er ikke skalaer eller ikke skalaer, det er musikk!

Jeg tror trikset er å lære seg masse teori så fort i prosessen som mulig, slik at du ikke TENKER på teknikken når du lager musikk.... det er i hvert fall sånn de store gamle klassiske komponistene gjorde det (Mozart kunne vel så godt som alt som var mulig å lære da han var liksom.... 10 år?)

[nettrom]

[…]

[Nilsefix]

jeg sier nå bare :

"få høre på en av disse FANTASTISKE improviserte soloene dine der du bruker all din tankekraft og hele ditt hjerte for å få frem en solo som verden aldri har sett noe likt til"

[Sandman]

Og nå plutselig, etter at det kom frem i dagen at jeg ikke har peiling på hva jeg snakker om(i from av teorikunnskaper), så er alle fulle av en slags "stakkars Sandman, han vet jo ikke hva han sier, han FORSTÅR jo ikke"- holdning. Og det er greit. Det var vel ikke noe annet å vente.

Nilsefix, jeg har aldri påstått at jeg gjør noe bedre enn noen andre. Men jeg skal kjøpe meg et lydkort, som forhåpentligvis virker, og så skal jeg vel spille noe til deg, siden du er så liten og søt, det koster meg ikke en kalori.