Web Analytics
Jump to content

Ikke spill skalaer


Hugo
 Share

Recommended Posts

Jeg har et godt tips.

Ikke heng deg så mye opp i skalaer

Det vil bare begrense. Hvis du føler deg trygg fordi tonene du skal spille ligger i et system du ser på fingerbrettet - du vet tonene passer siden systemet sier det, da spiller du ikke fra hjertet. Da lytter du ikke nok til ditt eget hode. Som jeg nevnte tidligere i en post så lærer man etter hvert å høre intervallene i skallen før man spiller dem, forutsatt at man trener på det da. Og dette uten noe system å forholde seg til. Noe skalaer i starten er kanskje greit siden man da lærer noe om forholdet mellom strengene. Men begynn å lytt. Jeg er tilbøyelig til å si at dette gjelder for all teori. Det musikk handler om er å lytte. Men teknisk innsikt må man ha...

Folk er veldig interessert i å lære mest mulig av det "tunge og kjedelige" stoffet som heter teori. Jeg tipser derfor om dette slik at også det kan stå som en mulighet som ofte ikke blir nevnt.

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 129
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Tror det er opp til vær enkelt, Jimi Hendrix går jo for og være en av verdens (på dette forumet får man ikke låv til og si BESTE) mest kjente musikere, og han kunne ikke noe teori, han lytta til musikk og fant ut ting, mens Satriani og Vai kan disse skala boxene osv, men synes jo de spiller fra hjertet, eller???

Link to comment
Share on other sites

Mener ikke at man ikke kan spille utrolig mye bra med alle skalaer og systemer innabords. Men mange har en tendens ved opptak til å lytte til hva man har spilt etterpå i stedet for å vite hva man spiller og lytte (til strengene og sitt eget hode) underveis. Nå er ikke jeg noen fan av de shredder-gutta. Syns det låter veldig likt det de spiller fra gang til gang. Ikke en spesiell personlighet i hver tone.

Jeg har merket meg at flesteparten av de gitaristene jeg liker har, såvidt jeg vet, har basert seg på gitarspill uten den tunge teorien.

Link to comment
Share on other sites

Optimalt sett så er det å kunne alle skalaene synonymt med å være istand til å spille det man "hører". Skalaene er et godt hjelpemiddel til å kunne spille helt fritt, fordi man har muligheten til systematisk å sette seg inn i hvordan ulike ting låter. For meg blir det akkurat det samme om du vet hva du spiller eller ikke. For å ta et søkt eksempel, men et som mange liker å komme med i visse sammenhenger: "Edge er en genial gitarist, han kan ikke navnet på noen akkorder han bare spiller det som høres bra ut..." Jeg kommer aldri til å si at han er genial fordi han ikke kan navnet på noen akkorder. Det er informasjon som er lett tilgjengelig og i høyeste grad anvendelig. På samme måte er skalaene en god hjelper ved besifring eller oppbygging av melodier.

Helt klart en god tanke Hugo, på mange måter, men jeg tror det er det mange prøver på. Forskjellen er bare det at de som vil lære seg det har et annet syn på hva de kan brukes til. Hvis du ikke har hørt så mye på "shredder-gutta" så er det kanskje ikke så rart at det høres likt ut fra gang til gang. Som med alle ting her i verden, det kreves en forståelse for å kunne like ting. Vi liker ikke noe vi ikke kan forstå.

Link to comment
Share on other sites

Optimalt sett så er det å kunne alle skalaene synonymt med å være istand til å spille det man "hører".

Det der er så riktig at det er skummelt.

Skalaene hjelper deg med å få det du har i hodet ut på gripebrettet i en sammenheng som også fremmer den feelen og stemninga du har i hodet. De du tenker på som henger seg for mye opp i skalaer , er det som bruker reine skalaer som teknikk øvelser og da får de de kjørt inn i hodet, og det er feil. Men det hjelper deg no sinnsykt å ha oversikt over dem.

Sånn som modenekirketoneartene osv , alle de har stemninger i seg som ligger på lur. Dette er noe jeg nettopp har begynt å tenke på , etter å ha lest et dritbra "intervju" med Vai .

Når man lærer seg modene skal man ikke bare lære dem , man skal tenke på hva de gjør med en sang , og hva som gjør at det blir sånn . Da kan du plutselig spille en solo som har en stemning , og voila!! så er du ganske genial. Så det å si at å kunne skalaene begrenser, det er rett og slett feil.. sorry mæcc... Bare ikke sitt med metronomen 2 timer om dagen og spill dem opp og ned .

Nilsefix

Link to comment
Share on other sites

Jepp, skulle akkurat til å sitere euphor på den setningen, men så kom nilsefix meg i forkjøpet. Samme hvor bra gehør man har: for å kunne spille det man hører inne i hodet sitt, det man føler, så bruker de alle fleste et eller annet posisjonssystem. Og det er jo strengt tatt det skalaene blir. Man holder en posisjon, og vet ut og inn hvilke toner som er innen rekkevidde. Vet ikke om det gikk ann å få noe ut av dette, men det er i alle fall sånn jeg benytter dem

Link to comment
Share on other sites

Jeg har sett altfor mange gitarister som bruker skalaene som et system på fingerbrettet. Veldig mange er interessert i disse kirketoneartene også. Holder det ikke å spille de tonene man synes er fine, uten å måtte vite at det er den og den kirketonearten eller noe annet system? Man tenker jo ikke når man synger hvilken kirketoneart det er. Da synger man de tonene man tror funker (dette er hvis man komponerer/improviserer), de tonene som låter best i hodet. Begrensningen mener jeg ligger i når folk sier at den og den skalaen fungerer til de og de akkordene (systemer). Men hvis man ikke spiller skalaer er det forutsatt at man kjenner alle tonene på halsen og at man vet hvilken effekt de har på hver akkord. Dette lærer man hvis man gjør det lenge nok.

Jeg skal være enig i at shredderne ikke låter likt fra gang til gang, men... det handler vel bare om jeg ikke liker det.

Skalaene har også vært en viktig del av min gitarspilling, men jeg råder folk til å prøve å ikke se på fingerbrettet, lukke øynene og lytte til hvilke toner man spiller. Da mener jeg man vil få mye større kontroll. Jeg er litt redd for at musikken blir altfor mye et system. Systemet låter ikke alltid best. Musikken blir fort litt for mye matte. Selv om jeg liker matte tror jeg ikke dette er bra.

Link to comment
Share on other sites

Holder det ikke å spille de tonene man synes er fine, uten å måtte vite at det er den og den kirketonearten eller noe annet system?

Ikke i lengden nei . Da vil du stadig improviserelage like soloer og sånnt, For du vil alltid tenke som du gjør . Får du hjelp av en skala blir det det samme som å spille når du er sur , du spiller annerledes. For meg iallefall , er gitaren et instrument som er veldig "emosjonelt", man kan gjøre så mange stemninger med en gitar , men man må fortsatt vite åssen man skal spille dem .. Noen ting låter annerledes enn andre , og det går med på at man vet hvordan det låter og hva stemningen i en skala (hva det bringer frem i spillinga di) enn at du vet hva det passer over...

Nilsfeix

Link to comment
Share on other sites

Jeg synger fint uten skalaer, og det blir mange veldig ulike stemninger. Man spiller ikke nødvendigvis de samme tonene hele tiden selv om man ikke spiller skalaer. Det er bare tull. Det sa du jo selv ved å si at man spiller anderledes når man er sur. Blir man inspirert av, la oss si spanske rytmer og toner, da trenger man ikke lære skalaen for å videreføre noe av det i sin egen musikk.

Hvis du ikke klarer å lage den ønskede stemningen uten bruk av skalaer, da har du begrensninger som musiker.

Link to comment
Share on other sites

Hvis du ikke klarer å lage den ønskede stemningen uten bruk av skalaer, da har du begrensninger som musiker.

Hvem har ikke begrensninger som musiker? Teoretiske mål er vel og bra, men når virkeligheten ikke passer blir konjekturene dine verdiløse utover konseptuell analyse.

Link to comment
Share on other sites

Jeg tenkte som så før jeg begynte å sette meg inn i teori:

Jeg har lyst til å "bryte reglene" og være original og alt det der. Men hvordan kan jeg bryte reglene uten at jeg først kjenner til dem?

En annen ting som folk ser ut til å glemme er at teori er uvurderlig når en skal spille sammen med andre musikere.

Hvis jeg sier: "ja vi tar en standard to - fire - fem - en i F dur, så kan vi bytte på å improvisere", så vil en som ikke kjenner teorien bak det være ganske hjelpeløs.

For å oppnå det samme, må jeg da vise Gm Bb C og F på gripebrettet for den andre. Og så må jeg bare håpe på at han kan spille noe som passer inn i Fdur.

Kommunikasjon er kjempeviktig, kanskje ikke hvis en bare spiller for seg selv på gutterommet, men det er min mening at det er bare i et band en kan fullstendig realisere seg selv som musiker. Enten det er bass, gitar eller piano.

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.


×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.