Ikke spill skalaer

[+The Euphor]

Teori er jo et språk for å kommunisere musikk. Som Faktor sier så er interaksjonen med andre musikere en viktig årsak til bruk av teori. Selv musikanter som ikke "kan" teori bruker et eller annet språk for å forklare hva de vil andre skal spille, forbinder det med sanger eller episoder. Det er også teori, så hvorfor ikke lære seg det språket alle kan? Du vil uansett få bruk for det før eller senere.

[Hugo]

Vel... Uansett hva man spiller så blir det jo på en måte en skala man beveger seg innenfor. Men jeg snakker om hvilken vei man går. Skal man ikke heller prøve å sette navn på det man spiller i stedet for å spille det navngitte. I min verden blir dette feil "jeg prøver å bruke lydianskalaen mest mulig siden det låter mystisk og fint". Gæren vei mener jeg.

Dette er ikke noe problem hvis du har fulstendig kontroll og klarer å kontrollere gitaren som din egen sangstemme.

En av mine inspiratorer når det gjelder dette temaet er Marty Friedman. Han kan veldig mye teori, men han har aldri gått veien fra teorien til gitaren. Han har lært det som måtte til for å beskrive det han gjør.

Jeg har lyst til å "bryte reglene" og være original og alt det der. Men hvordan kan jeg bryte reglene uten at jeg først kjenner til dem?

Det er vel ikke noe viktig poeng i seg selv å bryte reglene. Det handler jo om å frigjøre seg fra dem.

Hvem har ikke begrensninger som musiker? Teoretiske mål er vel og bra, men når virkeligheten ikke passer blir konjekturene dine verdiløse utover konseptuell analyse.

Begrensninger... Jeg føler at jeg alltid har noe å jobbe med og utvikler meg hele tiden. Svært få begrensninger ettersom jeg når det målet jeg vil hvis jeg nedlegger nok trening. Selvfølgelig mye trening. Men det er jo også snakk om hvor man vil hen.

Du mener mine ideer bare fungerer i teorien? At det bare er konseptuell analyse?

[Nilsefix]

Jeg har lyst til å "bryte reglene" og være original og alt det der. Men hvordan kan jeg bryte reglene uten at jeg først kjenner til dem?

rett og slett GENIALT skrevet!! nydelig!!

hugo , om du ikke spiller tonene likt hver gang , det skjønner jeg jo seff. For du vil spille andre toner for hver gang siden det er improvisert. Men du setter ikke tankene dine over til noe annet , og da tenker du fortsatt på det samme.. Du kan argumentere alt du vil mot det , men 10 spenn på at om du spiller inn en skive , vil soloene dine bli ensformige selvom de ikke har samme tonene .. ligger mer bak musikk enn hva man spiller..

bare for å dra inn et relativt usaklig sitat :

Listen good. Dont play the notes that are there. Play the ones not present

[Hugo]

Så du mener man må ha en ny skala for å spille anderledes?

[Thomas]

Begrensninger... Jeg føler at jeg alltid har noe å jobbe med og utvikler meg hele tiden. Svært få begrensninger ettersom jeg når det målet jeg vil hvis jeg nedlegger nok trening. Selvfølgelig mye trening. Men det er jo også snakk om hvor man vil hen.  

Du mener mine ideer bare fungerer i teorien? At det bare er konseptuell analyse?

Jeg ser på 'begrensninger' som en hvilken som helst hemning av en hvilken som helst art, i en hvilken som helst grad, altså, om noe ikke er fullkomment i alle henseelser har det begrensninger. Om du, ut ifra min definisjon og oppfatning av 'begrensning' ikke har begrensninger som musiker er jeg dypt imponert, dette ser jeg imidlertid ikke som særlig sannsynlig.

Altså,- en hvilken som helst artist/gitarist vil ha begrensninger, og således faller argumentet ditt på sin egen urimelighet, da en må gå ut ifra faktiske forutsetninger når en skal lære seg å spille gitar, ikke et teoretisk ideal. Det du klarer å dra ut av en teori som er basert på en utopisk, hypotetisk situasjon vil dermed ikke fortelle deg noe om virkeligheten, kun om naturlige begrensningers implikasjoner, og hva det kan være godt for utover konseptuell analyse har jeg vanskelig for å forstå.

Med dette sagt, må det nevnes at teoretisk utopi i denne saken har to sider, den ene har jeg allerede forklart, den andre ligger nærmere et praktisk anvendelsesområde, dog er den mye mer subjektiv. Skalaer alene løser ingenting, om målet er å spille musikk hjelper det ikke å lære seg skalaer i et eksponensielt tempo, og kun drive med det. Musikk handler selvfølgelig om mye mer, og jeg er langt på vei enig med deg at mange fokuserer for mye på å pugge skalaer, intervaller og annet på et tidlig stadium. Teori er praktisk, men kun teori blir, fra mitt synspunkt, totalt verdiløst.

[Hugo]

Hvis du ikke klarer å lage den ønskede stemningen uten bruk av skalaer, da har du begrensninger som musiker.

Poenget mitt var nok begrensninger i tankegangen. Mener man ikke burde henge seg for mye opp i at man skifter skala etter hva man skal spille, men at det kommer naturlig. Jaja...

Er nok egentlig ganske enig med deg Thomas. Men jeg mener ikke at "min" idé (blitt brukt av mange andre) er noen utopi. Kanskje min framstilling virker slik. Jeg tror at når man legger følelsene i den musikken man spiller så blir det best. Tror ikke det er mest følelser når man fokuserer på å skifte skalaer osv. Men det kan selvfølgelig funke helt storartet.

[Peri]

Dette er ikke noe problem hvis du har fulstendig kontroll og klarer å kontrollere gitaren som din egen sangstemme.

Og det vil du klare så meget mye enklere om du kan skalaene dine!! Jeg har selv øvd mye modes de to siste månedene, og det har hjulpet meg betraktelig. Nå klarer jeg med enkelthet å synge alt jeg spiller mens jeg spiller det. (Selvfølgelig med begrensinger foreløpig, bør helst være innenfor tonearten eller en meget beslektet. Og hvis jeg hopper en liten septim ned, klarer jeg det ikke liksom) Å få til det, er mye mye enklere om du kan posisjonsspill og skalaer... Når du spiller en improvisert melodi du finner på der og da, tenker du nødvendigvis ikke at "nå beveger jeg meg innenfor den lydiske skalaen." Ja, kanskje du gjør det i begynnelsen, men ikke når du har fått dem skikkelig under huden. For da kjenner du dem så godt at du har større mulighet til å spille akkurat det du føler.

[+The Euphor]

Bra Donna Lee!

[Hugo]

Da er det tydeligvis ikke noe problem for deg. Men hvis man ser på gitaren som systemer og formasjoner. Da er man i feil spor.

[Thomas]

Er nok egentlig ganske enig med deg Thomas. Men jeg mener ikke at "min" idé (blitt brukt av mange andre) er noen utopi.

Det kommer nok hovedsakelig av måten jeg tolket 'begrensning' på, kan si meg mye mer enig i det du sier nå, teori i egenskap av seg selv er en skremmende, men utbredt tanke.

[Peri]

Jeg mener bestemt at en gitarist som vil drive det til noe, bør innom skalaer. Men, det finnes selvsagt unntak! Den beste gitaristen jeg kjenner har faktisk aldri øvd skalaer. Han har bare ekstremt godt gehør, og har brukt det til å finne ut av gitaren på egenhånd. Har lært seg alt av toto-låter osv fra barnsben av, og alle mulige licks fra forskjellige gitarister+egenproduserte. Han vet faktisk ikke HVA han spiller, bare hvordan det høres ut. Først i det siste har han begynt å øve skalaer, fordi han skal begynne på gitarhøgskole til året. Så det er mulig.Men han er pop/rock gitarist hovedsakelig. Jeg tror 99,9% av alle store jazzgitarister kan all teorien inn og ut...

[Thomas]

Jeg er ikke uenig i det du skriver DonnaLee, jeg skrev "teori i egenskap av seg selv er en skremmende, men utbredt tanke," ikke at jeg tror gitarister flest ville bli bedre om de helt og holdent sluttet å lære seg teori, jeg ser absolutt behovet og nytteverdien, men jeg ser også dets begrensning.

[Hugo]

Er ikke uenig jeg heller, men... jaja. Vi vet hva jeg mener. Håper jeg...

[Jingles]

skjønner godt hva du mener Hugo...

jeg tenkte også sånn før, men så fant jeg ut at hvis jeg vil satse på musikken har jeg hvertfall godt av å være innom skalaer og sånn... det har hjulpet meg godt på vei med skalaer, men jeg klarer også å frigjøre meg fra dem..

grunnen til at jeg ikke ville lære skalaer før var at jeg ville bare satse på gehøret, men så fant jeg ut at grunnen var også fordi jeg ikke orket å sette meg inn i skalaer, men etter litt jobbing er jeg hverfall litt på vei.. det har hjulpet en del for meg hvertfall, men jeg føler meg ikke avhgeni av skalaer.. jeg spilte masse solo uten skalaer før med bare å lære meg soloer fra diverse sanger og bare "klippe og lime" sammen forskjellige licks fra forsjellige soloer, så ble det kult:)

men jeg anbefaler de fleste å hvertfall kunne litt skala.. jeg kan kun LITT!!

[Hugo]

Kan en hel del teori. Bruker skalaer hele tiden. Snakker teorispråket for å kommunisere musikk. Tror jeg kan tonene fingerbrettet bedre enn mange. Men jeg kan ikke noter.

Jeg sitter ikke her og spiller bare stygge toner inntil jeg tilfeldigvis finner de fine. Men et lurt triks er jo å sitte foran TVen med gitaren og spille til reklamer. Da prøver jeg ikke å finne ut hvilken skala som passer (har ikke tid). Da er det bare lytting til intervallene som teller. Ser heller ikke på fingerbrettet.

Jeg tror det oppstår et problem hvis man må konsentrere seg om det visuelle i tillegg til musikken. Det legger man godt merke til når man ser på gitarist på en video. Når man bare hører musikken vil man sannsynligvis legge merke til flere detaljer enn når man ser på videoen. Samme med gitarens fingerbrett. Det gjelder å høre det man gjør, ikke se og høre.