relic og andre termer man kunne vært foruten

[mislykketmusikant]

må bare spørre.

er det bare jeg som synes at "relicjobb" betyr "hærverk", og som ikke skjønner hvorfor folk faktisk betaler mer for gitarer utsatt for dette hærverket, og forventer mer betaling når de selger de?

 

har sett noen relicjobber som rett og slett ser ut til å ha vært gjort med det målet å gjøre en gitar så stygg som mulig, og som attpå til koster mer enn gitaren gjorde før vedkommende utførte hærverket.

det er en fyr på sørlandet som ofte legger ut "mesterverk" på finn, som i bunn og grunn ser ut som om han bare har brukt sandpapir på tilfeldige steder på gitaren. har tilogmed sett en annonse der han påstod at det var en "5k relic jobb". tror han mente at det finnes folk der ute som betaler 5000 kroner for slikt hærverk.

 

når man også legger inn misbruken av ordene "custom shop" som ser ut til å være mer utbredt enn "reissue" for tiden, begynner det snart å bli vanskelig å finne de skikkelige godbitene der ute, i jungelen av søppel.

 

en annen problemstilling er billigmerkene og de "spesialutgvene", "limited edition" og andre. en del folk ser ut til å tro at squier er fender, epi er gibson, og mest vanlig; noen tror ltd er esp. en ltd vil ikke gi esp-pris bare fordi james hatfield eller andre har godtatt at en laserbrenning av signaturen deres på den.

 

"vintage" er like misbrukt som "relic", synes jeg. det som var drit i 1970, er sannsynligvis fremdeles drit. det blir ikke mer verdifullt og bedre på grunn av at noen setter "vintage" foran navnet.

 

"sjelden" er den siste termen jeg vil ta opp. det som er problematisk med dette i de fleste tilfeller, er at om den ble faset ut etter 1 års produksjon på 80-tallet, er den sannsynligvis både dårlig, og vanskelig å skaffe deler til, om man ønsker å holde den original.

 

sorry at det ble litt mange ting som ble tatt opp her, men jeg ville bare ventilere litt følelser jeg har for disse termene. om noen har meninger i positiv retning når det gjelder disse tingene, er jeg åpen for en diskusjon.

[Audun]

Relic / aged - kommer an på hvordan det er gjort. Hjemmeslip på polylakk er sjeldent vellykket.

Limited Edition - veldig ofte ikke det. Billig er billig.

Vintage - har vel jeg kanskje sagt nok om. Gammelt ræl er ikke bedre enn nytt ræl. Som regel dårligere.

Sjelden - potensiale for ‘vintage’. Som regel ikke.

[Sugardaddy65]

2 timer siden, mislykketmusikant skrev:

en annen problemstilling er billigmerkene og de "spesialutgvene", "limited edition" og andre. en del folk ser ut til å tro at squier er fender, epi er gibson, og mest vanlig; noen tror ltd er esp. en ltd vil ikke gi esp-pris bare fordi james hatfield eller andre har godtatt at en laserbrenning av signaturen deres på den.

 

Disse folka som har kjøpt (dyrt) en billig "limited" asia gitar ( ikke Japan) og så vil de bytte mot en Gibson eller USA Fender . Takler ikke  disse tomskallene . De går vanligvis på en seriøs smell hvis de har kjøpt slike nye og skal selge igjen .

Relic syns jeg er ok hvis det er snakk om en gammel gitar der en skal bytte f.eks pickups/hardware og det skal passe sammen med resten som er gammelt . En mild relic på hardware på en CS Gibson er ok . Men når de skal herje med lakk etc. - nei takk .

[Peaceandloveandrocknroll]

9 timer siden, mislykketmusikant skrev:

mye klokt uten store forbokstaver

På en måte må man egentlig la folk få lov til å verdsette sakene de selger selv. Og bruke de begrepene de synes passer. Det er sannsynligvis noen som liker det og vil bruke penger på det, hvis ikke hadde "bølgen" dødd ut.

Jeg klarer ikke å irritere meg over det, det er bare å holde seg unna.

[SunMaster]

Liker best begrepet Random Hippie Sanding. Da kan jeg i alle fall le i stedet for å grine.

Når det gjelder billigmerkene og forholdet til moderbedriftene er produsentene ulike.

Drar du til Fender finner du ikke Squier-referanser på deres hjemmeside.

Drar du til Gibson finner du ikke Epiphone.

Ser du på https://www.espguitars.com/guitars må du velge hvilken del av ESPs gitarer du vil se på - og LTD er en av dem. LTD er definitivt en ESP gitar, men det nederste segmentet.

 

[Naigewron]

6 minutes ago, SunMaster said:

Drar du til Fender finner du ikke Squier-referanser på deres hjemmeside.

 

Tvert imot. Fender promoterer Squier veldig aktivt på hjemmesidene sine

 

[SunMaster]

Ah, det har jeg ikke fått med meg 🙂

[+blaamann]

9 minutes ago, SunMaster said:

Drar du til Gibson finner du ikke Epiphone.

[SunMaster]

Haha - 2av 3 var feil 🙂 Godt jeg sjekka at LTD fantes på ESPs sider 🙂

[+blaamann]

3 minutes ago, SunMaster said:

Haha - 2av 3 var feil 🙂 Godt jeg sjekka at LTD fantes på ESPs sider 🙂

I perioder tror jeg du har hatt rett, men eierskap og nye markedsstrategier har endret dette nå.

Edit: Når det gjelder den gi-bort-en-epi fra Gibson så skjønner jeg ikke hvorfor de ikke kunne gitt bort en billig Gibson (type tribute). Et eller anna må de drite på draget med hver eneste måned. Dette er jo det første en som er interessert i Gibson ser når han kommer inn på sida? #marketing101FAIL

Edited April 8, 2020 by blaamann

[+Pledrik]

Personlig så får jeg noia av nye og dønn strøkne gitarer, og har ikke en eneste strøken gitar i huset. Er en grunn til at det selges - det er mange som er enige med meg:). Men at det er stooooor variasjon i kvalitet på relicifiseringen (nytt ord) er det ingen tvil om. Som man sier om biler - «there’s an ass for every seat». Er ikke noe å hisse seg opp over, tenk hvor kjedelig det hadde vært om vi alle hadde klin like gitarer😎.

[WelhavenT]

En ting som er litt på sida, men som irriterer meg litt, er at gitarblader stort sett har Gibson eller Fender på fremsida. Sjekka feks Guitar Magazine, kun to av de elleve siste bladene har et annet merke (henholdsvis Relish og St. Vincent Music Man). Fire med Fender og fem med Gibson. Blir litt kjedelig i lengden. Jeg har de siste årene eid Peavey, EVH, EBMM, Haar, Mayback, Collings, Ibanez, ESP, Navigator, Dean osv. Sikkert andre også. 

[mislykketmusikant]

pledrik: ja, jeg skjønner det. og når en fabrikk eller en skikkelig håndtverker har gjort det, for å få en gitar til å se ut som om den er fra en spesifikk era, eller for å ligne på en artist sin gitar, kan jeg forstå det. men når en ufaglært (og, kan det se ut som i visse tilfeller; tilnærmet blind) person tar en ny gitar, og misbruker en pussemaskin på overflaten til gitaren, for så å kunne si at den ble mer verdifull, da er jeg sterkt uenig. men, må legge til, at om jeg skulle kjøpt en brukt fender custom shop, f.eks, ville "relic" for meg bety at jeg var villig til å betale mindre, ikke mer for den gitaren.

 

welhavent: nå er det jo også en viss forskjell på hvor vanlige de instrumentene du refererer til, er. haar, mayback og collings er jo ganske sjeldne å se. det er ganske mange fender stratocastere for hver collings elgitar man ser. og navigator ser ut til å være enda sjeldnere, ihvertfall på finn. har vel bare sett et par tidlig 80`s navigator på finn de siste 10 årene.

i tillegg er det enklere å skrive artikler om en gitar, når man har artister å referere til. noe som igjen gjør at det vil bli overveldende overvekt av fender og gibson. ibanez burde kanskje også være med ifølge dette argumentet, men mange ser på ibanez som et billigmerke, som morgan, stagg, o.l. det er ganske mange billige juggelgitarer fra ibanez, for hver high-end modell man ser. litt som med yamaha. yamaha er en del bedre i snitt, slik jeg ser det, men lider likevel av at mange ser på det som et merke for nybegynnere.

[WelhavenT]

Poenget er at det er mange merker der ute som fortjener å være på forsida av gitarmagasiner innimellom. Inni bladene er det jo massevis av div boutique-merker, bare ikke på fremsida.

[Kossoff]

Her er det jo mye å ta tak i, så "lets crack on". 

Å sammenlikne relic med hærverk synes jeg er ganske knallhardt - nesten litt teit. Det at folk tar mer betalt for ekstra arbeid - som var avsnittets neste poeng - må du nesten bare regne med, enn hvor grelt du synes det måtte være. Målet med en relic-jobb kan selvfølgelig være å gjøre gitaren stygg, men heller er det nok å gi noen tilgang til en følelse av å spille på "the real deal". Svært få kan kjøpe seg en vintage gitar, og dette vet produsenter å utnytte. Dette forteller meg at det er mange som liker relic, ellers hadde nok ikke selskapene giddet å bruke penger på å produsere det.

Videre trekker du frem "en fyr på sørlandet" og bruker han som eksempel på en hel bransje. Jeg lærte i ung alder at jeg aldri skulle sammenlikne meg med de dårligste, men heller de beste. Dette viderefører jeg til ditt eksempel; hvorfor i all verden setter du han som eksempel for hele bransjen? Du kunne jo vist frem Vince Cunetto, Tom Murphy, Haar-guitars, eller - for å bruke det norske eksempelet - Geir Falck. I bunn og grunn hvem som helst annen. Når vi på forumet ikke poster bilder fra ungdomstiden, snakker om midtlivskrisen eller klager over kona, så bruker vi faktisk litt tid på å sile ut useriøse aktører.  Farsundkaren er en av disse. Jeg er enig i at han fremstår som et fjols - selv om hans gitarer for all del kan være en gudegave. 

Til slutt skriver du også litt om begrepsforvirring, og her synes jeg du er mer "on point". Det brukes mange fine ord for å pushe dritt, sånn er det i alle bransjer, og at gitarer fra 70-tallet - nå også 80-tallet - selges som vintage er helt hull i hodet. Likevel synes jeg ikke du skal sause dette sammen med "relic", selv om gitarer fra diverse "Custom Shop"-er ofte kommer i relic. Et siste poeng, som jeg tror er viktig her, er å skille mellom produsentene og bruktmarkedet. Jeg tror ordene og beskrivelsene er langt mer grandiose på finn - av og til. Jeg tror det også er på bruktmarkedet mange begrep sauses sammen, og det er kanskje her forvirringen oppstår for mange. Meg bekjent har produsentene selv et ganske ryddig forhold til dette? 

Helt avslutningsvis vil jeg oppfordre deg til å drite litt i hva alle andre liker. Faen ta alle andre. 
God påske 💛