Web Analytics
Jump to content

strengetykkelser


arneK
 Share

Recommended Posts

Vet ikke om dette er rette forum for denslags spørsmål, men prøver da...Hva er pluss

og minus med tykke strenger? tenker 0.12-0.52? er det stor forskjell fra .10-46 f.eks, tenker på å bruke de til jazz-lignende og klimpremusikk. Noen som har gjort seg noen erfaring på dette?

Link to comment
Share on other sites

For min del ble 0.12 for tykt på elektrisk. Jeg gikk for et halvt liv siden fra 0.10 til 0.11. Har siden dengang brukt 0.11-0.52. Etter en stund fant jeg ut at jeg skulle teste 0.12, men syntes det ble for hardt for min del. Tyngre bends og vanskeligere for meg å spille visse ting. Syntes det var spesielt merkbart på de tre tynneste stengene. Men klart, spiller man litt lettere eller øver mye, kan det jo godt fungere. Bruker 0.12 akustisk, men det blir litt annet selvsagt.

Vil isåfall anbefale å ta en tur innom 0.11 på veien, da jeg tror steget fra 0.10 til 0.12 kommer til å kjennes godt :)

Link to comment
Share on other sites

Tyngre/tykkere strenger (mer masse) vibrer kraftigere og gir noe bedre sustain. Ulempen er at en tykkere streng må strammes mer for å oppnå samme tonehøyde og dermed gir tyngre bends. Har man en spilleteknikk uten bends spiller det mindre rolle. En annen mulighet med tykke strenger er å stemme ned en halv tone. Gjør man det kan man samtidig gå opp en god del i strengetykkelse uten at gitaren blir tyngre å spille på. I det hele tatt er det viktig å huske at lengden på halsen/strengene betyr mye for valg av strengetykkelse. En strat/tele med 25.5" hals og 0.009-0.042 strenger, og en ES/LP/SG med 24-3/4" hals og 0.010-0.046 føles omtrent like "tunge" å spille på.

Link to comment
Share on other sites

Tykkere strenger spiser opp fingertuppene og kan sette gitarhalsen på prøve (mere spenn).

Kan ikke akkurat anbefale dette. 009 eller .095 sett er egentlig passe på en strat. 010 til en Gibson er ok. Til nøds 011 om man spiller jazz.

Akustiske gitarer låter faktisk også helt kurant med 011 sett (og helst med disse settene som ikke er light top heavy bottom). GHS er kurant (fåes bl.a på Claes Ohlson).

NB: det sentrale er å spille fort, ikke å ha god tone:-)!

Edited by skela
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Skal du ha den riktig steinharde maskinpistolbeboplyden à la Tal Farlow eller Pat Martino er det nok ingen vei utenom tykke strenger. De fleste jazzgitaristene av den skolen bruker såvidt jeg vet .013 - .056, om ikke enda tykkere.

Dette trenger dog ikke å føles så brutalt ut som det høres, om man tar noen forholdsregler:

- Bruk en jazzgitar med et tailpiece med en del strengelengde mellom seg og og bridge. Jo lengre total strengelengde du har, jo mer fleksibel blir strengen og dess mindre krefter trengs for å trykke strengen ned mot båndet.

- Pass på å ikke ha for høy strengehøyde ved nut.

- Spill jazzy, ikke bluesy: mer staccato, mindre legato; ikke bend som en bluesmumrik, osv.

Tykke strenger passer også bedre til jazz pga. at de har en sterkere fundamental, i motsetning til en tilsvarende tynn streng som blir mer overtonerik. Med sterkere fundamental, blir komplekse akkorder mer klare og tydelige, og man slipper grøtete lyd.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Skal du ha den riktig steinharde maskinpistolbeboplyden à la Tal Farlow eller Pat Martino er det nok ingen vei utenom tykke strenger. De fleste jazzgitaristene av den skolen bruker såvidt jeg vet .013 - .056, om ikke enda tykkere.

Dette trenger dog ikke å føles så brutalt ut som det høres, om man tar noen forholdsregler:

- Bruk en jazzgitar med et tailpiece med en del strengelengde mellom seg og og bridge. Jo lengre total strengelengde du har, jo mer fleksibel blir strengen og dess mindre krefter trengs for å trykke strengen ned mot båndet.

- Pass på å ikke ha for høy strengehøyde ved nut.

- Spill jazzy, ikke bluesy: mer staccato, mindre legato; ikke bend som en bluesmumrik, osv.

Tykke strenger passer også bedre til jazz pga. at de har en sterkere fundamental, i motsetning til en tilsvarende tynn streng som blir mer overtonerik. Med sterkere fundamental, blir komplekse akkorder mer klare og tydelige, og man slipper grøtete lyd.

Takk for utfyllende svar, makes sense...

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.

  • Siste aktive tråder

    • Nå får man priser inkludert MVA til Norge i nettbutikken. Ingen fortollingsgebyr lenger, kun frakt opp til et visst beløp. Ved retur etc slipper man hassle med å søke returnert mva osv da de har en norsk adresse som betjener dette.
    • Godt tenkt! Ofte fint å bli kvitt en del ting "rimelig" så lenge andre kan gi det et nytt liv  
    • Jeg studerer nå på lyd og musikkproduksjons-linjen i Oslo. Jeg har en del ting å si om linjen, men hovedsakelig er det det at: - Nivået på de andre elevene suger, som er veldig dumt når ALT man får er gruppeoppgaver. (altså ingen en til en undervisning.) Dette har jo selvsagt å gjøre med at det ikke er noen krav for å kunne gå der (Noe jeg syns de burde endret på). Du ender mest sansynelig opp med å gå klasse med mange kriminelle som stjeler utstyr og så stikker av når skolepengene skal betales en måned etter at du starter - anbefaler IKKE å gå der om du gikk musikklinjen, da lærer man ikke noe nytt (unntatt tekniske greier). Det er ille fordi man kan ende opp med å vite mer teori enn lærerne der. Igjen også, ikke verdens beste lærere. Når du først har en god lærer, så trår de til permisjon fordi dems egt. jobb ble viktigere og de ditcher på Noroff i et halvt år. - Det er DYRT! Å ta en bachelor der krever at du ender opp med 400k i lån. Dette er ikke i beregning med de 120k EXTRA  hvert år for å ha et sted å bo og penger til å leve. Jeg tenker nå bare å ta ett, men ender fortsatt opp med 120k i lån, pluss 120k i å ha bodd ett sted. - Lokalene er fine og lyd-utstyret du får leid er ganske nice, så det er nå det. Hvis du er flink til å bruke studiene selv og lærer deg selv mye på tiden, som ikke har undervisning, så kan man få noe ut av det. Men igjen- nå tror jeg egt. ikke Noroff er så veldig imponerende å ha på CV-en sin, grunnet det ugudelige ryktet skolen har. Jeg så mye reklame om at skolen garanterer jobb før ferdig skolegang, men ingen av disse kan gjelde lyd og musikkproduksjon. Det kan bare ikke være. - Man kan utnytte lokalene og ta betalt for å spille inn for enkelt personer. Noroff lærerne bryr seg ikke litt, for de oppfordrer deg faktisk til å ta med andre musikere til å spille inn musikk. Men dette innebærer at du klarer å få kontakter og folk som kan tenke seg dette. Jeg sliter med kontakter, nå som Oslo er en helt ny by for meg. Kjenner jo ingen her. Jeg satser på ordentlig studier neste år, på musikkhøgskolen eller UIO. Begynte bare så jeg hadde noe å gjøre på dette året, ettersom jeg var får sen å bestemme med på høyere studier etter fristen gikk ut.  Konklusjon- Noroff lyd og musikk- er bare sykt dyre lokaler man alltid har tilgang på, og lite til ingen læring- hvis du gikk musikklinjen.
    • Ok. Tusen takk før svare. Legger den ut for 800kr så får den forhåpentligvis et nytt hjem😁
    • Du bør nok ikke ha veldig høye forventninger. Ser det ligger et par ute på danske sider, samt noen nettauksjonssider har solgt. Prisene ligger på godt under 1000 danske.
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.