Web Analytics
Jump to content

strengetykkelser


arneK

Recommended Posts

Vet ikke om dette er rette forum for denslags spørsmål, men prøver da...Hva er pluss

og minus med tykke strenger? tenker 0.12-0.52? er det stor forskjell fra .10-46 f.eks, tenker på å bruke de til jazz-lignende og klimpremusikk. Noen som har gjort seg noen erfaring på dette?

Link to comment
Share on other sites

For min del ble 0.12 for tykt på elektrisk. Jeg gikk for et halvt liv siden fra 0.10 til 0.11. Har siden dengang brukt 0.11-0.52. Etter en stund fant jeg ut at jeg skulle teste 0.12, men syntes det ble for hardt for min del. Tyngre bends og vanskeligere for meg å spille visse ting. Syntes det var spesielt merkbart på de tre tynneste stengene. Men klart, spiller man litt lettere eller øver mye, kan det jo godt fungere. Bruker 0.12 akustisk, men det blir litt annet selvsagt.

Vil isåfall anbefale å ta en tur innom 0.11 på veien, da jeg tror steget fra 0.10 til 0.12 kommer til å kjennes godt :)

Link to comment
Share on other sites

Tyngre/tykkere strenger (mer masse) vibrer kraftigere og gir noe bedre sustain. Ulempen er at en tykkere streng må strammes mer for å oppnå samme tonehøyde og dermed gir tyngre bends. Har man en spilleteknikk uten bends spiller det mindre rolle. En annen mulighet med tykke strenger er å stemme ned en halv tone. Gjør man det kan man samtidig gå opp en god del i strengetykkelse uten at gitaren blir tyngre å spille på. I det hele tatt er det viktig å huske at lengden på halsen/strengene betyr mye for valg av strengetykkelse. En strat/tele med 25.5" hals og 0.009-0.042 strenger, og en ES/LP/SG med 24-3/4" hals og 0.010-0.046 føles omtrent like "tunge" å spille på.

Link to comment
Share on other sites

Tykkere strenger spiser opp fingertuppene og kan sette gitarhalsen på prøve (mere spenn).

Kan ikke akkurat anbefale dette. 009 eller .095 sett er egentlig passe på en strat. 010 til en Gibson er ok. Til nøds 011 om man spiller jazz.

Akustiske gitarer låter faktisk også helt kurant med 011 sett (og helst med disse settene som ikke er light top heavy bottom). GHS er kurant (fåes bl.a på Claes Ohlson).

NB: det sentrale er å spille fort, ikke å ha god tone:-)!

Edited by skela
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Skal du ha den riktig steinharde maskinpistolbeboplyden à la Tal Farlow eller Pat Martino er det nok ingen vei utenom tykke strenger. De fleste jazzgitaristene av den skolen bruker såvidt jeg vet .013 - .056, om ikke enda tykkere.

Dette trenger dog ikke å føles så brutalt ut som det høres, om man tar noen forholdsregler:

- Bruk en jazzgitar med et tailpiece med en del strengelengde mellom seg og og bridge. Jo lengre total strengelengde du har, jo mer fleksibel blir strengen og dess mindre krefter trengs for å trykke strengen ned mot båndet.

- Pass på å ikke ha for høy strengehøyde ved nut.

- Spill jazzy, ikke bluesy: mer staccato, mindre legato; ikke bend som en bluesmumrik, osv.

Tykke strenger passer også bedre til jazz pga. at de har en sterkere fundamental, i motsetning til en tilsvarende tynn streng som blir mer overtonerik. Med sterkere fundamental, blir komplekse akkorder mer klare og tydelige, og man slipper grøtete lyd.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Skal du ha den riktig steinharde maskinpistolbeboplyden à la Tal Farlow eller Pat Martino er det nok ingen vei utenom tykke strenger. De fleste jazzgitaristene av den skolen bruker såvidt jeg vet .013 - .056, om ikke enda tykkere.

Dette trenger dog ikke å føles så brutalt ut som det høres, om man tar noen forholdsregler:

- Bruk en jazzgitar med et tailpiece med en del strengelengde mellom seg og og bridge. Jo lengre total strengelengde du har, jo mer fleksibel blir strengen og dess mindre krefter trengs for å trykke strengen ned mot båndet.

- Pass på å ikke ha for høy strengehøyde ved nut.

- Spill jazzy, ikke bluesy: mer staccato, mindre legato; ikke bend som en bluesmumrik, osv.

Tykke strenger passer også bedre til jazz pga. at de har en sterkere fundamental, i motsetning til en tilsvarende tynn streng som blir mer overtonerik. Med sterkere fundamental, blir komplekse akkorder mer klare og tydelige, og man slipper grøtete lyd.

Takk for utfyllende svar, makes sense...

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.