Den fremste gitarrevolusjonæren

[+The Euphor]

Dette er Life Of Brian i 60-talls utgave.

Nei, det er det ikke. Men det er ikke så lenge siden jeg satt og hørte Bruce Welch snakke om alle de tusen gitaristene som fortsatt spilte Shadows-låter - i motsetning til slik musikk som John Petrucci spilte i det klippet de viste som var ment som teknikkfreaker. For det er jo ingen som spiller DT rundt om i de millioner hjem...

Alle som har en oppfatning om hvilken gitarist som alene stod for en revolusjon har sannsynligvis mer kunnskap om akkurat denne gitaristen enn de fleste andre. Jeg har aldri hatt særlig sansen for Hendrix, og har av den grunn ikke så mye kunnskap om hva han har gjort - eller ikke gjort - som de innvidde.

Kan noen skrive på hvilke områder Hendrix var en revolusjonær? Tenker stikkordsform, uten utgreiing, dog kanskje med en forklarende leddsetning.

[Yngtchie Blacksteen]

Nei, det er det ikke. Men det er ikke så lenge siden jeg satt og hørte Bruce Welch snakke om alle de tusen gitaristene som fortsatt spilte Shadows-låter - i motsetning til slik musikk som John Petrucci spilte i det klippet de viste som var ment som teknikkfreaker. For det er jo ingen som spiller DT rundt om i de millioner hjem...

Haha, husker den, ja. Måtte le litt da han sa det, selv om han har en del rett i den påstanden også.

[Captain Koala]

At det fantes en annen Jimi tviler jeg litt på. Managaren til The Experience fikk Jimmy til å bytte navn til Jimi for at navnet skulle bli lettere å kjenne igjen (Eller noe sånt). Jimi var et veldig spesielt navn, og jeg tviler på at det fantes så veldig mange andre Jimi'er. Jimmy, perhaps?

Endret November 28, 2005 av Trickster

[Gjest]

Revolusjoner innefor gitarmusikk på 60-tallet? Jeg har ikke hørt veldig mye på beatles, men person syns jeg de blir litt kjedelige. Oppfinnsomme utvilsomt, men kanskje ikke utagerende nok for å appellere til meg. De gjorde i og for seg sitt for musikk generelt, men for gitaren var det vel stortsett introduksjonen av leslie-effekten. Om jeg ikke husker helt feil så hang de (eller noen av lydmekkerne deres) en høyttaler i et tau (eller etter ledninga) i ei lang trapp og tvinna den så langt det gikk. Så mikka de opp rommet og spilte inn mens høyttaleren snurra ut tvinnen. Lenge sia jeg hørte om dette så det er meget mulig jeg roter...

Jeg må vel som alle andre som vet hvor viktig 60-tallet er uten å egentlig gidde å "forgude" det nok til å sette seg ned å kloke på alt som skjedde... Hendrix først og fremst, kanskje Pete Townsend på andre? Småflink til å klimpre han! I tillegg til at det er han vi kan takke for 4x12" formatet..

Nå kan det godt hende jeg fortjener å få litt kjeft for å spore av igjen, men jeg skal prøve å være kort og prøve å komme med litt produktiv input...

Det er ikke et argument å si "jeg syns at.." Synsing gjør heller ingen sannhet. En sannhet må og skal være absolutt, det eneste som er sant ved synsing er at vedkommende etter all sannsynlighet virkelig synes.

Om jeg syns at Hendrix er dårlig på gitar, så er ikke fakta at Hendrix er dårlig på gitar, men at jeg syns noe, om det gir noen mening... Kan man bare rydde opp i det så er man godt på vei til å ha en lang, seriøs og dyp diskusjon uten at folk skal gå i strupen på hverandre.

MEN! En subjektiv mening er ikke "ugyldig" på noen somhelst måte... Men den blir bare totalt meningsløs om man ikke kan si "jeg syns at... (blablabla)... fordi (sett inn et mest mulig saklig argument her)"

Å utveksle meninger kan gi begge parter nytt syn på gamle tema! Om noen sier at de ikke liker musikken fra åttitallet f.eks fordi de brukte "billige" tricks som arpeggio og flageoletter, så betyr ikke det at vedkommende er idiot, og det kan være verdt å lure litt på om det å bruke et fåtall tricks veldig ofte gjør noe negativt for musikken? Men så må man selv ikke ta seg nær av det når andre igjen kanskje sier at det virkelig ikke var tilfellet, men at noen få gitarister gjorde det kjempeofte, men fikk veldig mye oppmerksomhet, mens i virkeligheten skjedde det veldig mye anna!

[Hiroman]

Når jeg tenkte meg om, husker jeg så en dokumentar på NRK 2 om blueshistorien. Der ble det sagt at B.B King var den som begynte med bending. Husker Jeff Beck (fra dokumentaren) fortalte han ble forskrekka da han hørte B.B King benda for første gang på ei plate, for ingen visste hvordan man gjorde det.

[jsbach]

Revolusjoner innefor gitarmusikk på 60-tallet? Jeg har ikke hørt veldig mye på beatles, men person syns jeg de blir litt kjedelige. Oppfinnsomme utvilsomt, men kanskje ikke utagerende nok for å appellere til meg. De gjorde i og for seg sitt for musikk generelt, men for gitaren var det vel stortsett introduksjonen av leslie-effekten. Om jeg ikke husker helt feil så hang de (eller noen av lydmekkerne deres) en høyttaler i et tau (eller etter ledninga) i ei lang trapp og tvinna den så langt det gikk. Så mikka de opp rommet og spilte inn mens høyttaleren snurra ut tvinnen. Lenge sia jeg hørte om dette så det er meget mulig jeg roter...

Jeg må vel som alle andre som vet hvor viktig 60-tallet er uten å egentlig gidde å "forgude" det nok til å sette seg ned å kloke på alt som skjedde... Hendrix først og fremst, kanskje Pete Townsend på andre? Småflink til å klimpre han! I tillegg til at det er han vi kan takke for 4x12" formatet..

Nå kan det godt hende jeg fortjener å få litt kjeft for å spore av igjen, men jeg skal prøve å være kort og prøve å komme med litt produktiv input...

Det er ikke et argument å si "jeg syns at.." Synsing gjør heller ingen sannhet. En sannhet må og skal være absolutt, det eneste som er sant ved synsing er at vedkommende etter all sannsynlighet virkelig synes.

Om jeg syns at Hendrix er dårlig på gitar, så er ikke fakta at Hendrix er dårlig på gitar, men at jeg syns noe, om det gir noen mening... Kan man bare rydde opp i det så er man godt på vei til å ha en lang, seriøs og dyp diskusjon uten at folk skal gå i strupen på hverandre.

MEN! En subjektiv mening er ikke "ugyldig" på noen somhelst måte... Men den blir bare totalt meningsløs om man ikke kan si "jeg syns at... (blablabla)... fordi (sett inn et mest mulig saklig argument her)"

Å utveksle meninger kan gi begge parter nytt syn på gamle tema! Om noen sier at de ikke liker musikken fra åttitallet f.eks fordi de brukte "billige" tricks som arpeggio og flageoletter, så betyr ikke det at vedkommende er idiot, og det kan være verdt å lure litt på om det å bruke et fåtall tricks veldig ofte gjør noe negativt for musikken? Men så må man selv ikke ta seg nær av det når andre igjen kanskje sier at det virkelig ikke var tilfellet, men at noen få gitarister gjorde det kjempeofte, men fikk veldig mye oppmerksomhet, mens i virkeligheten skjedde det veldig mye anna!

Og det at du synes pete townsend er bra fordi han er "småflink til å klimpre" er ikke "meningsløst"?

[Gjest]

Tror du det var sånn jeg mente det? Om det gjør saken noe bedre så kan du heller late som om det står "La oss ikke glemme Pete Townsend"? Var ikke ment som stort mer en det heller. Rett på meg om jeg tar feil, men jeg bruker jo det knappest som noe argument, men nevner bare en annen person som har gjort seg bemerket i gitarhistorien på sekstitallet! Formulerte jeg meg så klønete?

[jsbach]

Tror du det var sånn jeg mente det? Om det gjør saken noe bedre så kan du heller late som om det står "La oss ikke glemme Pete Townsend"? Var ikke ment som stort mer en det heller. Rett på meg om jeg tar feil, men jeg bruker jo det knappest som noe argument, men nevner bare en annen person som har gjort seg bemerket i gitarhistorien på sekstitallet! Formulerte jeg meg så klønete?

Jeg mente bare at du først ubegrunnet sier en ting. Også senere i samme innlegg sier at hvis det er ubegrunnet er det meningsløst.

Men jeg er egentlig enig i mye av det du sier.

[Gjest]

Jeg ga vel ikke inntrykk av at alt man sier må være begrunnet? Det finnes bare tilfeller dersom det absolutt forlanges, og det er når de brukes som argument. Og jeg mente overhodet ikke å bruke det som noe argument å si at Pete kan klimpre Det var nok snarere at jeg foretrekker en litt løsere tone...

Hvis jeg hadde sagt det som et fakta FORDI jeg syns Pete er flink til å klimpre, så ville det vært ganske på jordet, ja. Men jeg trodde ikke helt at noen skulle ønske å arrestere meg på at jeg bemerket at vi muligens kunne vurdere Pete i vår lille fabulering over hendelser av betydning for gitarmusikken på sekstitallet.