Web Analytics
Gå til innhold
  • Bli medlem

Den fremste gitarrevolusjonæren


Mathiasman

Anbefalte innlegg

Eksempler:

Forstå seg påere er noe av det verste jeg vet.

Og hvis dere ikke klarer å forstå at mitt syn på ting ikke er som deres, så er det synd for dere. For jeg for min del er kar nok til å akseptere deres, selv om jeg er uenig!

og til aiwass, jeg kan desverre ikke legge til sitater siden jeg ikke får til å bruke den funksjonen av en eller annen merkelig grunn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 98
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

«Den fryktede administratoren Thomas» har nå bevilget Knopfler49 10 dagers ferie fra forumet, helt gratis, jeg gidder rett og slett ikke la sure miner ødelegge stemningen. For øvrig vil jeg anmode alle om å spore diskusjonen tilbake til utgangspunktet og å unngå fremtidige personangrep. Det er helt greit å være uenige, men hakking på andre personer aksepteres ikke.

Dersom det, som det har blitt skrevet her, stemmer at jeg ikke har fjernet personangrep andre steder på forumet, er det ikke verre enn å rapportere disse, jeg får ikke med meg alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får prøve å dreie inn på topic igjen, da:

Grunner til at Jimi Hendrix er den største revolusjonære faktoren innen gitarbasert musikk: (Se, så mange pene ord!)

  • Tok gitarbasert musikk frem i populærmusikken = populær.
  • Blandet "svart" og "hvit" musikk = grensesprengende.
  • Har påvirket mer enn noen annen gitarist kommende generasjoner med gitarister = innflytelse.
  • Ble den første "døde gitarhelten" = ikon.

Helt ærlig: Finnes det noen som har betydd/betyr mer for gitarbasert musikk? (Ja, jeg er fullstendig klar over at i noen sjangre er Hendrix komplett uinteressant, men la oss tenke litt generelt her.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med Tarin i at Jimi Hendrix fremstår som den mest revolusjonære gitaristen. Men, samtidig støtter jeg vel Yngtchies innsigelse, Clapton var også rimelig solid definert som «gud» før Hendrix kom på banen.

Med den helt absurde prestasjonen fra Hendrix på Monterey beveget musikkverdenen seg fremover med noen vanvittige kvantesprang. Så får det heller være at han ikke spilte like perfekt som enkelte andre «revolusjon» dreier seg tross alt om å flytte fjell langt, ikke å kaste småstein presist.

Edit: Clapton er vel ikke en særlig død gitarhelt, kom jeg på når jeg leste Tarins innlegg igjen. ;)

Endret av Thomas
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit nok at Clapton sto høyt i kurs, men det er en kjennsgjerning at når en kunster dør, blir han straks mer ikonisert. En martyr, om du vil. Og det oppnådde Jimi, ikke Clapton. IMO, lizzom.

E(I)DIT:

Thomas var kjapp med redigeringa, ja! :)

Endret av Tarin
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nok ikke hørt om Buddy Holly (skam på meg?), så der er det bare å beklage.

Skamme seg.

buddy_holly_black_03a.jpg

Fra All Music Guide:

"Buddy Holly is perhaps the most anomalous legend of '50s rock & roll -- he had his share of hits, and he achieved major rock & roll stardom, but his importance transcends any sales figures or even the particulars of any one song (or group of songs) that he wrote or recorded. Holly was unique, his legendary status and his impact on popular music all the more extraordinary for having been achieved in barely 18 months. Among his rivals, Bill Haley was there first and established rock & roll music; Elvis Presley objectified the sexuality implicit in the music, selling hundreds of millions of records in the process, and defined one aspect of the youth and charisma needed for stardom; and Chuck Berry defined the music's roots in blues along with some of the finer points of its sexuality, and its youthful orientation (and, in the process, intermixed all of these elements). Holly's influence was just as far-reaching as these others, if far more subtle and more distinctly musical in nature. In a career lasting from the spring of 1957 until the winter of 1958-1959 -- less time than Elvis had at the top before the army took him (and less time, in fact, than Elvis spent in the army) -- Holly became the single most influential creative force in early rock & roll."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener bestemt om å ha lest om en annen Jimi som Hendrix skulle få spille med da han returnerte fra England. Uheldigvis døde Jimi dagen før avtalt samspill. Denne Jimi, som jeg ikke husker etternavnet på, var av de aller fleste ansett som en minst like stor gitarist som Hendrix på den tiden. Er det noen som har anelse på hvem jeg snakker om?

Jeg tror nok at en tidlig død, begrenset mediedekning, og tilfeldigheter er en stor årsak til at Hendrix ble så stor som har blitt. BB King, Chet Atkins og andre som klarte å holde seg i livet fikk ikke den samme heltedyrkelsen, kanskje fordi de bare var mennesker de også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener bestemt om å ha lest om en annen Jimi som Hendrix skulle få spille med da han returnerte fra England. Uheldigvis døde Jimi dagen før avtalt samspill. Denne Jimi, som jeg ikke husker etternavnet på, var av de aller fleste ansett som en minst like stor gitarist som Hendrix på den tiden. Er det noen som har anelse på hvem jeg snakker om?

Kødder du med huet mitt nå, eller? :huh:

Jeg tror nok at en tidlig død, begrenset mediedekning, og tilfeldigheter er en stor årsak til at Hendrix ble så stor som har blitt. BB King, Chet Atkins og andre som klarte å holde seg i livet fikk ikke den samme heltedyrkelsen, kanskje fordi de bare var mennesker de også?

My point exactly. Jimi kreperte tidlig, og ble derfor et ikon, noe som gjør at han har blitt til et ikon som nevnes paraleltt med "gitar" og "rock" uansett. Men BB. King og Atkins blir vel litt feil å ta som eksempler, da de ikke var like revolusjonære innen musikksjanger, IMO.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

My point exactly. Jimi kreperte tidlig, og ble derfor et ikon, noe som gjør at han har blitt til et ikon som nevnes paraleltt med "gitar" og "rock" uansett. Men BB. King og Atkins blir vel litt feil å ta som eksempler, da de ikke var like revolusjonære innen musikksjanger, IMO.

I min bok er de minst like revolusjonære som denne Hendrix som ikke kunne stille lyd. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne Jimi, som jeg ikke husker etternavnet på, var av de aller fleste ansett som en minst like stor gitarist som Hendrix på den tiden.

Det sentrale er ikke at det ikke fantes – eller finnes – gitarister som var eller er bedre enn Hendrix. Tvert imot, revolusjon dreier seg om å komme først og få gjort mest mulig ugagn, noe Hendrix klarte utmerket godt (riktignok var det bare tilfeldigheter som førte han bort fra USA og frem til berømmelse, men det er en helt annen historie).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener bestemt om å ha lest om en annen Jimi som Hendrix skulle få spille med da han returnerte fra England. Uheldigvis døde Jimi dagen før avtalt samspill. Denne Jimi, som jeg ikke husker etternavnet på, var av de aller fleste ansett som en minst like stor gitarist som Hendrix på den tiden. Er det noen som har anelse på hvem jeg snakker om?

Øøøhm. Tror du er på bærtur, har i hvert fall ikke hørt om noe slikt. Andre storheter som av mange blir og ble regnet i samme bås som Hendrix kan jo være f.eks Jeff Beck eller Jimmy Page...?

Jeg tror nok at en tidlig død, begrenset mediedekning, og tilfeldigheter er en stor årsak til at Hendrix ble så stor som har blitt. BB King, Chet Atkins og andre som klarte å holde seg i livet fikk ikke den samme heltedyrkelsen, kanskje fordi de bare var mennesker de også?

Det er ingen tvil om at en tidlig død og notorisk besudling med ulovlige substanser har skaffet Hendrix noe av den ikonstatusen han har, men det er heller ingen tvil om at han aldri hadde fått den statusen hadde det ikke vært for brilliant og originalt gitarspill, helt nye ideer om anvendelse av gitaren og dens muligheter og spinnvillt sceneshow (ja, Hendrix stjal en del fra The Who, men han blåste det opp til det ugjenkjennelige). Det er også slik at det å være en gitarrevolusjonær ikke handler om å ha penest/renest lyd eller å spille notene feilfritt, det handler om å stå for en betydelig omveltning i gitarverden, og det er det ingen tvil om at Hendrix har stått for.

Endret av HalTan
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sentrale er ikke at det ikke fantes – eller finnes – gitarister som var eller er bedre enn Hendrix. Tvert imot, revolusjon dreier seg om å komme først og få gjort mest mulig ugagn, noe Hendrix klarte utmerket godt (riktignok var det bare tilfeldigheter som førte han bort fra USA og frem til berømmelse, men det er en helt annen historie).

Poenget med denne fyren var at han spilte på samme måte som Hendrix, på samme tid. Selvfølgelig er det noen som må stå lengst frem, men det er begrenset hvor stor omveltning en person kan gjøre alene. Jeg tror alt ville sett annerledes ut hvis vi var midt i denne revolusjonen. Av den grunn er jeg skeptisk til å utrope enkeltpersoner som revolusjonære.

Skal heller ikke glemme at alle som opplevde fyren gikk og slikket LSD. ;) Ja, selv opptak av ymse slag ble rammet av "the mystic fumes"! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget med denne fyren var at han spilte på samme måte som Hendrix, på samme tid. Selvfølgelig er det noen som må stå lengst frem, men det er begrenset hvor stor omveltning en person kan gjøre alene. Jeg tror alt ville sett annerledes ut hvis vi var midt i denne revolusjonen. Av den grunn er jeg skeptisk til å utrope enkeltpersoner som revolusjonære.

Dette er Life Of Brian i 60-talls utgave.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.