Web Analytics
Jump to content

Nye pickuper i Strat


Roger Wilco
 Share

Recommended Posts

Jeg har en ´57 reissue Fender Strat (MiJ) som trenger nye pickuper. Jeg er svært fornøyd med hvordan gitaren låter når den ikke er koblet til forsterker, og den spiller som en drøm (elsker v-profilen på halsen!). Men jeg blir ikke venn med hvordan den låter gjennom riggen min, en Elmwood Modena. Den låter bra på clean, men med én gang det kommer litt vreng på, setter misnøyen inn. I posisjon 2 og 4 blir lyden helt borte i lydbildet med bandet, noe som slettes ikke er tilfelle med Telecasteren i midtposisjon (jeg vet det ikke er en god sammenlikning, men vil ha det sagt). Midtpickupen er forsåvidt grei, men det holder ikke helt.

Derfor vil jeg rett og slett plukke ut hele hurven av pickups og sette inn noe nytt og skinnende! Men hva? Og det er her dere kommer inn: Jeg trenger forslag og ideer! Jeg er ikke avhengig at det skal låte "Strat" av det (hva nå det enn måtte bety), men det skal låte tøft. Stikkord er sterk og klar midttone, kraftigere output enn vintage single coils og rock n´ roll. Kom gjerne med utradisjonelle forslag, men ha i bakhodet at gitaren er routet for tre single coils.

GO!

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 46
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Hvis du vil ha en litt hot Strat-lyd som gjør seg bra med vreng så kan jeg på det sterkeste anbefale EMG-SA. Gjerne med EMG-SPC midboost. Denne tar lyden i nærheten av humbuckerland, og det låter MEGET fett! De fleste forbinder vel EMG med bare metall og ultra-higain, men disse pickupene er noe helt annet. Har dette oppsettet i min MIJ Strat, og jeg er storfornøyd :)

Finnes også i mer klassisk utførelse, med synlige magnetpoler, under navnet SAV :)

Link to comment
Share on other sites

Hvis du vil ha en litt hot Strat-lyd som gjør seg bra med vreng så kan jeg på det sterkeste anbefale EMG-SA. Gjerne med EMG-SPC midboost. Denne tar lyden i nærheten av humbuckerland, og det låter MEGET fett! De fleste forbinder vel EMG med bare metall og ultra-higain, men disse pickupene er noe helt annet. Har dette oppsettet i min MIJ Strat, og jeg er storfornøyd :)

Finnes også i mer klassisk utførelse, med synlige magnetpoler, under navnet SAV :)

Jeg hadde en Blade med mid-boost, og det var absolutt svært anvendelig. Men EMGer går vel på batteri? Hvor gjør man av batteriet?

Link to comment
Share on other sites

Jeg har en Fender CS Texas Special i bridge på strat'en min, og den låter så fantastisk tøft at jeg har griselyst til å investere i neck- og middlepickup i samme serie. Låter klart, fint og definert både cleant og med vreng.

This is the pickup that redefined the Texas blues sound! Texas special™ pickups boast plenty of midrange chirp, crystal highs and tight bass along with increased output. These overwound calibrated pickups use alnico 5 magnets and enamel coated magnet wire. The middle pickup is reverse wound/reverse polarity for hum canceling in positions 2 & 4. Sold only as a set of three. Includes all mounting hardware.

Link to comment
Share on other sites

Hvis du er i det eksperimentelle hjørnet kan du prøve å putte en P90 i bridge - er plass til det i min mexican-strat hvertfall. Eneste ulempen er at du må kannibalisere et plekterbrett, men det er jo ikke rare utgiften. Imidlertid kan det bli litt grøtete hvis du ikke også skifter fra 250K til 500K pot.

Et annet alternativ er å flytte tonekontrollen fra midt-pickup til bridge; dette vil ofte "åpne opp" lyden i midt-pickupen. og i tillegg gi deg mulighet til å justere ned den ofte altfor skarpe diskanten i bridge. Dette er kun snakk om å bytte plass for én enkelt ledning på pickup-velgeren, og er naturligvis svært lett å gjøre om i tilfelle du angrer.

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.

  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.