Opeth.

[Sverre]

Min favoritt er helt klart Lopez.

Som sagt, latininspirert tromming. Veldig tøft.

Elsker trommene her:

YouTube - Opeth - Deliverance (Outro)

Hele den delen der er utrolig stilig.

Nesten rart hvor mange det er som hørte The Drapery Falls først.

Endret November 2, 2009 av Sverre

[Torh]

JA! Elsker det partiet! Hadde gåsehud gjennom hele klippet.

Tar meg selv ofte i å tromme beaten med fingrene ubevisst nå og da! Rått driv!

[Sverre]

Da jeg hørte det for første gang var jeg helt stille i et par minutter etterpå.

Det et bare så utrolig fett.

[Aphelion]

Har sett bandet live tre ganger, og det var skamfett! Det var riktignok med den gamle besetningen. Den første skiva jeg kjøpte var Still Life, og den har definitivt sine øyeblikk Men tror dette er min favorittskive:

Jeg falt litt av lasset etter den gørrkjedelige Damnation, men har hørt litt på Watershed nå i det siste, og den låter jo bra

[Haarfagr]

DAMNATION GØRRKJEDELIG! er ikke enig med deg der ass hvis du hører på damnation også deliverance etterpå og tenker deg at de er et album, DA er det bare så sjuukt bra Har fått pappa til å høre på Opeth. Han hører på Damnation HELE tia heh

[Sverre]

Har ikke hørt så mye på Damnation selv, men synes da ikke det er gørrkjedelig.

Men det er ikke deres beste, det er klart.

En ting jeg liker med Opeth er at de aldri har gitt ut et dårlig album.

Noen album er svakere en andre, men jeg synes aldri de har gitt ut en dårlig plate.

[tvkmetal]

vanskelig å velge en favoritt når hvert ablum lever noe så sinsykt bra!... hver gang jeg har kjøpt en ny plate av Opeth har jeg fått en ny favoritt, men Still Life er et fantastisk album. Liker konseptet og alle sangene. For en stund siden var det Orchid. Elsker melodiene på det albumet. Har sett dem live og de er AWESOME!

[ofulm]

Opeth er Skandinavias stolthet. Vet ikke helt hva første låta jeg hørte var, men det var Ghost of Perdition som fikk meg til å høre på dem. Jeg hadde problemer med å like Opeth i begynnelsen pga. growling, men jeg ville så gjerne like dem, så har liksom alltid vært fascinert. Men så sendte en kamerat av meg Ghost of Perdition, og da var det gjort. Tror kanksje Ghost Reveries er mitt favorittalbum. Er ikke så glad i det elste Opeth... Liker egentlig bare Blackwater Park, Damnation, Deliverance, Ghost Reveries og Watershed. Tror grunnen til at jeg ikke er så glad i de andre, tror jeg er en kombinasjon av lyden og at de kanskje er litt for black metal. Damnation er en fantastisk plate. Oplevelse å høre på. Sörskogen-aktig. Syns Watershed var kanonbra, og jeg liker at de beveger seg mer og mer over på det progressive. F. eks. det ene partiet på The Lotus Eater (5:48) er helt fantastisk. Liker også godt Hessian Peel og Porcelain Heart (endelig en sang med driv i UTEN growling - don't get me wrong, nå liker jeg Åkerfeldts growling).

[Sortulv]

Opeth har aldri gitt ut en dårlig plate nei, men noen av dem er litt kjedeligere enn deres aller beste plater. Opeth på sin topp er fantastisk, og Opeth på deres bunnivå er bra.

Jeg digger alle platene deres frem til kunstverket Blackwater Park, men har ikke like stor sans for perioden som fulgte etter dette. Kjenner det faktisk stikk motsatt fra det Ofulm nevner i forrige innlegg; jeg er ikke superbegeistret for at de beveger seg mer og mer over til det "progressive". Eller... de har alltid vært progressive, men på en litt annen måte. Nå på de siste platene mener jeg de fremstår mer glattpolerte og litt mer "tørre". Nei, det er vanskelig å forklare, jeg får ikke uttrykt meg skikkelig. Men f.eks. er det et Funk-parti inni "The lotus eater" fra Watershed, det er slikt jeg ikke syns fungerer så veldig godt. Alt Opeth har laget er uten tvil veldig bra, og jeg liker også den nyere retningen til Opeth, men for meg er likevel den mer "røffe", eldre stilen deres best, og jeg har sansen for at det finnes et lite snev av svartmetall i det.

[tomsti]

Opeth har aldri gitt ut en dårlig plate nei, men noen av dem er litt kjedeligere enn deres aller beste plater. Opeth på sin topp er fantastisk, og Opeth på deres bunnivå er bra.

Jeg digger alle platene deres frem til kunstverket Blackwater Park, men har ikke like stor sans for perioden som fulgte etter dette. Kjenner det faktisk stikk motsatt fra det Ofulm nevner i forrige innlegg; jeg er ikke superbegeistret for at de beveger seg mer og mer over til det "progressive". Eller... de har alltid vært progressive, men på en litt annen måte. Nå på de siste platene mener jeg de fremstår mer glattpolerte og litt mer "tørre". Nei, det er vanskelig å forklare, jeg får ikke uttrykt meg skikkelig. Men f.eks. er det et Funk-parti inni "The lotus eater" fra Watershed, det er slikt jeg ikke syns fungerer så veldig godt. Alt Opeth har laget er uten tvil veldig bra, og jeg liker også den nyere retningen til Opeth, men for meg er likevel den mer "røffe", eldre stilen deres best, og jeg har sansen for at det finnes et lite snev av svartmetall i det.

mye enig i hva du sier. Men watershed har sine høydepunkter som Burden som er en helt jævlig bra sang!

[Haarfagr]

jaaa burden er konge, elsker å sitte å høre på de soloene ^^

[Curl-Head]

Alt Opeth har laget er uten tvil veldig bra, og jeg liker også den nyere retningen til Opeth, men for meg er likevel den mer "røffe", eldre stilen deres best, og jeg har sansen for at det finnes et lite snev av svartmetall i det.

Da foreslår jeg at du hører gjennom Ghost Reveries en gang til.

Men jeg klarer bare ikke plukke ut ett album som er "best", for alle er best på sin måte.

[ofulm]

Liker avslutningen på Burden, jeg Gitaren blir falskere og falskere, og man kan høre at det knirker i treet når hvemdetnåer skrur på stemmeskruene. Også latteren til Mikael xD

[Sortulv]

Da foreslår jeg at du hører gjennom Ghost Reveries en gang til.

Men jeg klarer bare ikke plukke ut ett album som er "best", for alle er best på sin måte.

Jeg har hørt på den plata mange ganger, det er ikke det som er problemet. Sier ikke at plata er dårlig, Curl-head, bare at det er en av de Opeth-platene som fenger minst for meg.

Plata har mange bra stunder, men jeg syns at den ofte blir for glatt, og liker ikke helt de mer "pop'ete" prog-partiene som er innimellom. En av favorittsangene mine fra plata tror jeg må være "Ghost of Perdition".

Som flere over her sier: "Burden" er en meget god låt fra "Watershed", ja

Endret November 4, 2009 av Blackvarg

[Sverre]

Ghost Reveries var, som sagt, det første albumet jeg hørte av Opeth, så selvsagt er jeg gladi det.

Selv har jeg alltid vært glad i prog, så jeg har ikke noe imot retningen de har tatt nå.

Liker selvsagt begge deler, vil jeg høre litt mer blackish metal fyrer jeg opp Morningrise e.l.