Opeth.

[Bloff]

Elsker alle albumene, men Still Life er nok favoritten. Elsker tekstene og hele stemningen på det albumet, skikkelig fengende. Spesielt introen på The Moor legger opp til epicness!

Første sangen jeg hørte var Ghost of Perdition for rundt 3 år siden. Satt og forventet en rolig sang, men etter 6 sekunder vet alle hva som skjer skvatt som faen, men så digga jeg det

[tomsti]

det som er synd på den sangen er at det er 1:30 med altfor kjedelig spilling i starten. Men den akustiske delen som kommer er jo fra himmelen.

[Sverre]

Klarer ikke å bestemme meg.

Opeth er alt for bra til at et album er utpreget bedre en et annet.

[Sortulv]

Selv valgte jeg ikke "Morningrise" fordi jeg mener den er bedre enn de andre på noen måte - heller fordi jeg har et spesielt forhold til denne plata. Men likevel må jeg si at jeg likegodt liker "Blackwater Park", "Still Life" og "My arms, your hearse".

Når jeg skal høre på en Opeth plate velger jeg hva jeg er i humør for den stunden, de fleste platene deres innehar elementer som gjør akkurat det albumet spesielt, og skiller det litt ut ifra de andre.

[ofulm]

Ofulm: hehe, det er en gate rett ved der jeg bor som heter sørskogen xD hvor finner man den sangen? hadde vært spennende å høre

http://hem.bredband.net/frisun/Sorskogen_-_Mordet_i_Grottan.mp3

Kanonbra låt!

[maksmekker]

Sånn

IHVERTFALL:D nydelig sang:)

[danielabbasi]

Som blodfan av Åkerfeldt & co er det for meg fullstendig umulig å rangere Opeth album. Det eneste jeg vet er at Watershed er det beste albumet. Fra søte lille Coil, til skull-crushing Heir Apparent, psykadeliske The Lotus Eater, patetisk vakre Burden, doomy Porcelain Heart, enorme Hessian Peel og episke Hex Omega. Og det er egentlig det jeg simpelthen elsker ved albumet. Hver sang stikker ut for seg selv, men det betyr ikke at de ikke passer sammen. Jeg har aldri, aldri klart å høre på Watershed uten å høre albumet helt ut. Rett og slett et mesterverk. Åkerfeldt må vel være den største komponisten siden Beethoven.

Riktignok en evigglang diskusjon som startet for noen få år siden, men hva tycks det om Axenrot og Åkesson her inne?

Endret Februar 19, 2010 av danielabbasi

[stene92]

Opeth er best Åkerfeldt gogogo!

[Curl-Head]

Liker trommingen til Lopez bedre, og syns det blir litt mer wanke-soloer med Åkesson...

[danielabbasi]

Er ingen tvil om at Lopez har en mer jazzy og laid-back spillestil, noe som gjør at hans arbeid på Damnation nesten ikke kan kopieres eller gjøre bedre. Men når det gjelder de mere heavye Opeth-sangene, så foretrekker jeg Axe. I tillegg begynner han sakte men sikkert å få inn låter fra Damnation som Closure og Windowpane. Det jeg liker er at Axe på ingen måte kopierer Lopez, slik en del ville gjort. Han planter sin egen signatur på de fleste Lopez-låtene og de mere heavy låtene som The Leper Affinity og Master's Apprentices synes jeg han rett og slett gjør bedre. Solid som fy. Konklusjonen min blir at Lopez glir bedre især på Damnation-albumet, men på resten foretrekker jeg Axe.

Når det gjelder Åkesson så er jeg brutalt uenig i at han driver med wanke-soloer. Viktig å huske at han kom rett fra rein metal i Arch Enemy og inn i Opeth, så det er definetivt en overgang. Det Fredrik har gjort på Watershed, står det respekt av. Jeg synes ikke han drived med "hey look at me"-type solo, men mye mere smakfult. Hør bare på Heir Apparent, Hessian Peel og ikke minst Burden. Sistnevnte er vel muligens i overkant Pink Floyd, men likevel, imponerende.

[kruneh]

Jeg synes begge har tilpasset seg bra. Jeg kjenner ikke til Axe fra før av, så det er forsåvidt vanskelig å si hvor mye han har tilpasset seg eller om han rett og slett bare passet inn.

Når det er sagt så spiller han litt anstrengt, og kommer ikke i nærheten av Lopez for min del, men så er jeg storfan av Lopez, utrolig fet stil, veldig laidback som det nevnes over.

Åkesson gjør en veldig god figur, det er alltid et faresignal når de der shreddegutta kommer inn i bildet, men han later til å forstå materialet og hva som skal til.

[danielabbasi]

Axe spiller blant annet i Bloodbath, pure death-metal band. Og der er derfor jeg liker ham. Han kan omskolere seg fort fra Lopez-sangene og over i noe helt annet. Så på en måte ser jeg på han som en mere "allrounder" enn Lopez. Egentlig litt uenig i at Axe spiller anstrengt. Ja, han spiller på en annen måte enn Lopez, men det er ikke mange trommiser som Axe. Skulle likt å se Kallias eller Frost gjøre Burden, herremin hatt, det hadde blit grufullt.

Axe har i tillegg bare fått vist seg på ett album til nå og der imponerer han. Vi får bare glede oss til det nye Opeth-albumet.

[Islandstone]

Husker ikke helt hvordan jeg først oppdaget Opeth, fikk nok bare nyss om dem og bestmte meg for å prøve dem ut. Første Opeth-sangen jeg hørte tror jeg var Benighted, hvis ikke var det Harvest.

Dette er noen år siden.

Mine brødre er Opeth-fans, og etterhvert ble jeg kjent med Damnation-albumet og hørte en del på det. Jeg likte det utrolig godt da, og kjøpte det som mitt første album nå i sommer. Jeg hører ikke så altfor ofte på det nå for tiden,men det er ett spesielt album.

Videre kjøpte jeg Watershed i høst og Blackwater Park rundt nyttår.

Det er interessant hvoirdan Opeth mikser death metal me akustiske parti. Det skaper en god kontrast.

Personlig foretrekker jeg de rolige,melankolske elementene fremfor det mer aggressive. Men jeg liker den "onde sounden" og trøkket de har.

Favorittsanger:

Bleak ( Hovedriffet som begynner på 0:20, vokal-linjene til S Wilson, det rolige partiet i midten...ett mesterverk)

The Drapery Falls ( Elsker verset!)

Windowpane ( Nydelig solo og kult mellomparti)

Hours of Wealth ( Pen intro, som blir følgt opp av ett fantastisk clean-parti.)

Burden ( "There's an ocean of sorrow in you"!)

Hessian Peel (Genialt riff i begynnelsen, før og etter det vakre " Will their children cry"- partiet. Gitaren som kommer inn på 4:14 er noe av det råeste og mektigste jeg har hørt.)

[danielabbasi]

Hvordan i alle dager kan det ha seg at Face Of Melinda, Closure, A Fair Judgement og Hex Omega ikke er på lista di!? Hehe.

Endret Februar 19, 2010 av danielabbasi

[Curl-Head]

Er ingen tvil om at Lopez har en mer jazzy og laid-back spillestil, noe som gjør at hans arbeid på Damnation nesten ikke kan kopieres eller gjøre bedre. Men når det gjelder de mere heavye Opeth-sangene, så foretrekker jeg Axe. I tillegg begynner han sakte men sikkert å få inn låter fra Damnation som Closure og Windowpane. Det jeg liker er at Axe på ingen måte kopierer Lopez, slik en del ville gjort. Han planter sin egen signatur på de fleste Lopez-låtene og de mere heavy låtene som The Leper Affinity og Master's Apprentices synes jeg han rett og slett gjør bedre. Solid som fy. Konklusjonen min blir at Lopez glir bedre især på Damnation-albumet, men på resten foretrekker jeg Axe.

Når det gjelder Åkesson så er jeg brutalt uenig i at han driver med wanke-soloer. Viktig å huske at han kom rett fra rein metal i Arch Enemy og inn i Opeth, så det er definetivt en overgang. Det Fredrik har gjort på Watershed, står det respekt av. Jeg synes ikke han drived med "hey look at me"-type solo, men mye mere smakfult. Hør bare på Heir Apparent, Hessian Peel og ikke minst Burden. Sistnevnte er vel muligens i overkant Pink Floyd, men likevel, imponerende.

jeg skal ikke nekte for at Åkesson spiller dårlige soloer, mens jeg syns at han gamle (husker ikke navnet) spilte mye smoothere soloer, og hadde en mer smakfull måte å spille på. Nettopp hva Opeth handler om. Ikke å bare være metal...