Web Analytics
Jump to content

Dyrt å spille i band.


Evil_Caprino
 Share

Recommended Posts

Har det blitt sånn i dag at man må være rik for å spille i band? Er det normalt at man må betale seg inn for å bli med på moroa? Snakker om band som står uten kontrakt i oppstartsfasen. Kvier meg litt for å sette inn 20K før jeg i det hele tatt har spilt en tone med bandet føler jeg.

Og med studioutgifter, spillejobber i utlandet og session-trommis regner jeg med det blir bare utgifter. Er det blitt normen?

Noen tanker og erfaringer om dette?

Link to comment
Share on other sites

Ikke store nei men store planer ja!

Jeg skjønner jo at noen må betale.

Bandet er laget som A/S også.

Det virker som det er lett å få spille på festivaler både i Europa og USA hvis man betaler sine egne utgifter. Et enormt pengesluk. De pengene ser man nok ikke igjen. Men nå er det jo også sånn at alle kan ikke starte med å spille på puben på hjørnet.

Edited by Evil_Caprino
Link to comment
Share on other sites

Jeg ville vært litt forsiktig med å kjøpe meg inn i et band formet som et AS. Det er kostnader forbundet med et AS (regnskapsføring, evt revisjon, etc) og - ikke minst - forpliktelser (rapportering til Altinn/Brønnøysund etc) som noen MÅ ta ansvar for. Ville sagt at satsingen bør være relativt høy for at dette skal forsvares. Og sjekk hva som betinges av deg - har du f.eks. styreansvar så kan du bli holdt økonomisk ansvarlig for selskapets kostnader. Jeg hadde i første omgang heller lånt inn pengene til AS'et med en avtale om konvertering til aksjer ved en senere anledning dersom kjemi og suksess skulle tilsi det. Eller rett og slett sagt at dine penger kan brukes til konkret utstyr som da er ditt.

Link to comment
Share on other sites

"Hva får du for pengene?" er vel det store spørsmålet her. Får du medeierskap i et AS, så må du jo vurdere det. Dersom bandet består av eksempelvis 4 andre, og disse har aksjer og aksjeselskapet har penger på bok og evt. utstyr som eies, så skjønner jeg at du må betale deg inn for å ta del i godene. Men da skal du jo ha en eierandel også.

Personlig vil jeg jo uansett si at det koster å spille i band. Noen ganger spleiser man på felles utstyr. Ellers vil jeg vel tro at for de fleste band som ikke satser økonomisk for å bli store har leie av øvingslokale som sin største fellesutgift.Og så har man jo utgifter til instrumenter, forsterkere osv. men de er jo ofte eid av den enkelte. Øvings-PA er kanskje den eneste "felles" eiendelen en del band har.

Link to comment
Share on other sites

Kan også hende at dette bandet er folk som tar jobben sin på alvor,

og vil ha med dedikerte folk som satser og som prioriterer bandet.

Kan også hende at bandet har dårlig erfaring med gitarister som "bare vil spille",

og så forsvinner videre til andre band fordi "de bare vil spille",

og så står bandet der uten gitarist når det passer som dårligst.

Link to comment
Share on other sites

Jeg ville vært litt forsiktig med å kjøpe meg inn i et band formet som et AS.

Er det snakk om betalte jobber så er det vanskelig å komme utenom en eller annen form for registrering. Ingen registrering, ingen penger. Ihvertfall er det svært mange arrangører som krever det.

Edited by PerH
Link to comment
Share on other sites

Hvis bandet har bra med betalte spillejobber og er relativt "anerkjent" er jo 20000,- ingenting. Det virker dog her som om dette IKKE er et band med masse betalte spillejobber, eget P.A og lys osv? Er det da gjeld du skal betale deg inn på? Spillejobber på festivaler rundt om, er stort sett tapsprosjekt når det gjelder økonomi.

Mange som bruker like mye, og mere på hobbyen sin som/enn musikere, men da må man være klar på at det er nettopp det man gjør. Å leve av, eller tjene mye penger på turnevirksomhet og platesalg, er de færreste forunt. I hvert fall her til lands.

Link to comment
Share on other sites

Det er mulig noen synes dette er offtopic, og det gjelder ikke meg, men fikk bare lyst til å poste noe som et forummedlem fortalte meg.

Vedkommende er med i et band fikk en henvendelse om å delta på åpningen av en ny avdeling i et kjempestort konsern med bandet. Han er en voksen mann, og de andre i bandet er i samme aldersgruppe, altså i jobb og så videre.

Henvendelsen gikk gjennom et eventbyrå, slik det hør og bør når en verdensomspennende kjede skal lansere et nytt varehus.
For å gjøre en lang historie kort, så ble man da innkalt til et møte med ansvarlig prosjektleder, og etter å ha diskutert hva bandet skulle bidra med, kom man til temaet kroner.

De ble da tilbudt et gavekort på tusen kroner i butikken.

På deling!

Det er ikke engang skammelig. Jeg skjønner ikke hvorfor folk stort sett synes det er morsomt å opptre gratis, og i tillegg påta seg utgifter med å ta seg fri fra jobb, osvosv. Det henger ikke på greip i det hele tatt.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.