Web Analytics
Jump to content

Oj, hva har jeg kjøpt? (godt brukt fretlesskonvertert bass)


sarge
 Share

Recommended Posts

Det var et helt annet ærend jeg skulle i hos Østfold musikk. Sønnen min skulle ha trommepad (sånn ala Alessis Percpad) til bursdagen sin om noen dager. Dette hadde de ikke inne, så jeg bestemte meg for heller å ta en titt i butikken, som har et enormt lokale med blant annet en myriade av gitarer og basser. Og jeg hadde lenge hatt lyst på en 5-strenger eller en fretless (aller helst begge deler i en). Jeg konstaterte at det ikke akkurat florerte av fretless-basser (kun en Stagg elektisk ståbass), og det var kun noen få 5-strengere der. jeg var nær å gi opp da en snodig krabat i et bruktstativ liksom blunket litt til meg. Slitt og rar. Hakk og sår og med anløpent metall og en merkelig pickup. Ibanez på headstocken som huset fire solide stemmeskruer og en hals som nok aldri var tenkt som fretless fra produsenten, men som på en rett fram, usminket måte var konvertert til fretless. Ingen lekker jobb, men det hang litt sammen med resten til en helhet. Litt sånn antikvitetsbutikkfølelse.

Til å begynne med var jeg litt uinteressert, men så gjorde den seg billig. En liten prislapp erklærte 2900. Kanskje jeg skulle prøve den, ihvertfall? Den hyggelige selgeren (av typen som ikke er påtrengende, men som er interessert i det de driver med og svarer godt på spørsmål) koblet gjerne opp. Bassen lå godt mot kroppen og hadde en god balanse. Så slo jeg noen forsøksvise toner... og likte det jeg hørte. Det hører med til historien at jeg tror jeg kun har rørt en fretless en gang før, men det var lenge siden. Det skjedde noe. Jeg kjente jeg begynte å trives med denne slitte, rare, ukjente bassen. Jeg visste ingenting om den, og da innehaveren kom bortom for å kikke litt, så kunne han ikke fortelle mye, han heller. Det var en innbyttebass som hadde stått lenge i butikken. Jeg fortsatte å spille litt, og han spurte om prisen. Han tittet på merkelappen og tenkte seg kort om før han ga et tilbud med et meget godt avslag. Det var ikke en lettsolgt sak, skjønte jeg, men tilbudet virket godt på meg. Jeg påpekte at det virket som det var litt dårlig kontakt i jacken, og de tilbød seg å titte på den. På teknikerbenken ble lokket fjernet, og det viste seg å avsløre interessante ting. For det første var hulrommet godt skjermet. For det andre tittet det fram et 9V batteri. Bassen var aktiv! Pluggen ble fikset litt på, og batteriet byttet. En ny prøvespilling viste at tonekontrollene våknet til liv på en helt annen måte. Jeg var solgt, og bassen var kjøpt.

(om noen er interessert: Bilder følger snart)

Edited by sarge
Link to comment
Share on other sites

  • Replies 39
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Her kommer bilder. Den er ikke SÅ rar, men jeg hadde aldri sett denne modellen før:

DSC_5608_small.jpg

DSC_5609_small.jpg

DSC_5610_small.jpg

DSC_5611_small.jpg

DSC_5613_small.jpg

DSC_5614_small.jpg

DSC_5615_small.jpg

DSC_5619_small.jpg

Moro, uansett, når man kommer over noe man liker såpass godt uten å engang ha vært på jakt etter det. :) Har googlet litt, og noe røverkjøp er det vel ikke, men jeg føler meg ikke snytt heller. Fungerer den bra for meg, så er det absolutt verdt det.

Edited by sarge
Link to comment
Share on other sites

Ja, har sjekket litt nå, og Roadster-serien ble vel produsert både sent på 70-tallet og tidlig på 80-tallet. Min er, om jeg tolker serienummeret riktig, produsert i januar 1980.

Passer vel med bildet der, Carpal67. :)

Edited by sarge
Link to comment
Share on other sites

Litt sen nattespilling i går avslører nok at jeg må jevne gripebrettet bedre for en optimal spilleopplevelse. Så det er nok en DIY-jobb allerede, dette.

Noen Ibanez-eksperter som har anelse om gripebrettradius på denne? Tenkte jeg skulle skaffe meg en skikkelig pussekloss.

Edit: Trodde jeg fant litt om dette her, men ser at dette gjelder for en RS924, som har en annen hals enn min RS900.

http://www.noahjames...age/rsbass.html

RS924 har tydeligvis 180mm radius, noe som svarer til omtrent en 7 1/4" radius, altså mye kurve. Jeg er ikke noen ekspert, men min RS900 ser flatere ut enn det jeg har sett av f.eks. Fender J-basser. Vil gjerne ha all mulig hjelp her.

Sluttprisen havnet på 2100 med en Fender gigbag. Som sagt ikke noe direkte røverkjøp, men den har sjel. :)

Edited by sarge
Link to comment
Share on other sites

Nydelig bass! Jeg kjenner en som har en roadstar fra samme periode (kan se det på headstocken), som riktig nok er en gitar, men utrolig bra å spille på. Ser bra ut det der, altså :)

Hva ble egentlig sluttprisen ?

De (som har skrevet litt om bassen på internett) er veldig klare på at det er en viktig forskjell på Roadster og Roadstar, altså. Roadster kom først av disse, med Roadstar som oppfølgerserien.

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share


  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.