Web Analytics
Gå til innhold

ptb

Medlem
  • Innholdsteller

    71
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    1

ptb vant dagen sist Juli 2

ptb hadde mest likt innhold!

Nettsamfunnsomdømme

68 Excellent

Om ptb

  • Rang
    Nybegynner

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

  1. Tror jeg forklarte bakgrunnen for å evt gjøre dette for et par innlegg siden. Om man skal "kopiere" en spesifikk gitar så får man velge i hvilken detaljeringsgrad man skal "kopiere". Kanskje jeg velger å la være, kanskje velger jeg som alternativ å få laget et vannmerke med MIM´ns serienr for plassering under Fender logoen. Det viktige er egentlig ikke serienr i seg selv, men at det visuelt er et serienr der på en 77.
  2. Ja, om det fjernes, så fjernes mer, eller mindre gitarens opprinnelige identitet. At man på fabrikkproduserte Homages/Signature/Tribute modeller opererer med egne serienr er jo fullt forståelig. Men, for en sammenlikning🙄. Nå er det vel en vesentlig forskjell på å endre på en Gibson Collectors Choice og modifisering av en helt standard MIM Stratocaster - spør du meg. Ikke minst mht prisen og "konsekvensene" av å gjøre en endring mht verdi. En CC ligger vel på 15-20x prisen av en MIM. Jeg vet at de mods jeg skal gjøre vil redusere (den lille) verdien gitaren har - uansett. For min del spiller det ingen rolle😉.
  3. Why? Om jeg (som jeg skrev at jeg "smaker" litt på) velger å gjøre det, så dreier det seg kun om graden av visuell kopiering av én spesifikk gitar - og hvor langt man skal "dra" det mht detaljer. En MIM har som kjent serienr bak på hodet og en original 77´ har serienr under Fender logoen. Ikke verre enn som så.
  4. Har nok ikke stålkontroll på alle detaljer akkurat, men har forsøkt å sette meg litt inn i de Master Strats han har hatt/har - og de ulike kombinasjoner de har vært satt opp med. Så langt jeg har klart å finne ut så var det 4 forskjellige OLW Master Strats. Om han fortsatt har alle de 4 er jeg usikker på. Han har i hvertfall 2 av de - den jeg kopierer og den som ved frets-bytte ble gjort ubrukelig, da personen som skulle gjøre den jobben trodde scalloperingen var slitasje, så han slipte halsen plan igjen🙄. Skulle likt å være en flue på veggen da han leverte gitaren tilbake. Blackmore gjorde et forsøk på å scallopere den på nytt, men resultatet ble at an slipte seg gjennom rosewood-laget, og halsen ble for tynn. Nei, jeg kommer nok ikke til å lime fast halsen. Blackmore gjorde det for å gjøre 3-bolt innfestingen mer stabil og robust, for å tåle den noe uvørne bruken han utsatte gitarene for. Min blir nok neppe herjet så mye med😉
  5. Planen (foreløpig) er å ta av halsen og ta med den, filer og ymse sandpapir på hytta i ferien, så kan jeg pusle litt med det innimellom andre feriesysler🙂. Om jeg drar med meg alt det øvrige verktøyet som behøves for ytterligere demontering, montering, lodding, set-up osv får jeg se på. I min "bok" burde jo Blackmore nevnes høyt på lista i en hver sammenheng der det diskuteres store gitarister. Ja, jeg er høyst komfortabel med at det er en MIM jeg går løs på. Uansett ikke en gitar som vil få noen verdi i original stand om den så henger på veggen i drøyt 20 år til😉. Og - som du er inne på - det resultatet jeg sikter mot er fullt mulig med en MIM.
  6. Takker for tips/innspill - og det er selvfølgelig fullt mulig å komme med (konstruktive) tips, innspill, kommentarer osv i denne tråden🙂 Scalloperingen må naturligvis være Blackmore Style. Det Blackmore gjorde/gjør (i motsetning til andre) er å scallopere etter modell av en gammel, klassisk lutt han kom over. Det går i praksis ut på at de øverste båndene omtrent ikke har scallopering, for så å gradvis øke på skrå nedover båndene. I tillegg så er den gradvis økende i alle de båndene som er brede nok til det. Bildet viser hvordan det er gjort: Dette tar jo en del mer tid, enn å "bare" slipe ned en "U" slik bl.a Malmsteen gjør. I tillegg må jo også radien holdes.
  7. Så, etter en drøy uke kom det pakke med DHL: Da er vi omtrent på status pr i dag. The work can begin and updates will come🙂
  8. Da var det bare å begynne å bestille "ingredienser". Knotter, PU-cover, StrapLocks osv er jo hyllevare, så det kom relativt raskt: Litt verre var det mht pickups. OBL-450 var det legendariske Bill Lawrence som produserte, og OBL-450 gikk ut av produksjon for mange år siden. Ikke var det mulig å oppdrive noen brukte heller, så her måtte det søkes etter alternativer. Det er jo flere som produserer Twinblades, men en etter en ble av ulike årsaker forkastet. Så, under googling kom jeg over nettsiden til Wilde Pickups, og det viste seg at kona til Bill (Becky) og datteren (Shannon) fortsatte produksjon etter at Bill gikk bort for noen år siden. I sortimentet har de L-45S, som tilnærmelsesvis kan tilsvare OBL-450 - om enn ikke identiske. Jeg kontaktet de, og jo de kunne sende til Norge - og jo, tross Coronasituasjonen burde ikke det ta så lang tid.
  9. Nå er det jo ikke så mye DIY som skal gjøres, utover det relativt mange ofte gjør (bytte ut litt elektronikk og deler osv), men noen "inngrep" som ikke er reversible må til. Det mest omfattende blir jo scalloperingen, og det kommer jeg til å ta meg god tid med. Det andre er å bore ut og montere Dunlop StrapLocks. Det siste er å fjerne Made In Mexico og serienr på baksiden av hodet å få produsert et vannmerke med det samme serienr som originalen og plassere det riktig. Driver og smaker litt på om det er døll eller ok, og om jeg lander på å gjøre det, så blir nok det i såfall helt tilslutt. Ei reim tilsvarende den Blackmore har brukt må også til. Har forsøkt å google, men har ikke klart å finne om det er kjøpevare, eller om den må lages fra scratch. Om noen kjenner til at dette er kjøpevare setter jeg pris på tips om det.
  10. Jeg hadde en forholdsvis "åpen" annonse ute b.la på Finn, og fikk litt ulike henvendelser som alle av ulike årsaker var uinteressante, helt til jeg fikk en tlf. Vedkommende hadde en 1999 MIM 70s Classic m/Rosewood i Olympic White. Den hadde han kjøpt ny for å ha som "veggpynt". Men, av "familiære" forhold var visst det ikke helt greit lenger, så den skulle selges. Han hadde klimpret litt på den, men hevdet at den egentlig så ut som ny. Prisforlangende var det lite å utsette på, så vi ble enige om handel, og denne kom inn døra i mars: At tilstand og finish stemte var det ikke noe tvil om. Det er ikke hver dag man får gleden av å dra beskyttelsesplasten av plekterbrett og bakdeksel på en 20 år gammel gitar🙂:
  11. Hva skulle jeg så benytte som utgangspunkt? Noen av de mest relevante alternativene jeg i ca 1/2 år fulgte med på og søkte etter) var: a) En original 70s MIA. Det hadde jo vært det mest riktige utgangspunktet, men prisene er høyere enn jeg ville legge i dette, alternativt var annonserte/tilbudte objekter i ønsket prisområde temmelig dårlige. b) En 70s AVRI. Kanskje det nest mest riktige alternativet. Det dukket opp en fin 2000 modell i Sunburst til fornuftig pris som jeg kjøpte. Denne måtte jo i tillegg evt lakkeres om i OLW. Men, jeg syntes den egentlig var for fin og god, så den har jeg valgt å beholde som den er. Med unntak av scallopering er den jo også visuelt lik en av Blackmore´s tidligere Master Strats - som han benyttet på slutten av 70-tallet. c) En MIJ ST72. Det var jo den som var utgangspunktet for Signature modellen ST72-145RB. Etter sigende meget god kvalitet, men ikke spesielt fremtreden på bruktmarkedet. d) En MIM 70s Classic. Kanskje det minst spennende og minst riktige alternativet, men potensielt størst sjanse til å finne til grei pris.
  12. Valget falt dermed ned på en av hans andre "Master Strats". Hans 77´ m/serienr. 5778960. Som de øvrige gitarene var også denne gjenstand for hyppige endringer mht pup´s, da Blackmore var på "evig" jakt etter støyfrie singlecoils og riktig balanse mellom bridge og neck. Jeg har valgt å basere min "kopi" på slik den fremsto i 1987: Pup´s på denne er OBL-450 Twinblades m/"dummy" i Middle. Det finnes ikke så mange bilder av gitaren med dette oppsettet, da OBL-450 etterhvert ble erstattet med Lace Sensors - for en periode. Denne gitaren er også den Blackmore i all hovedsak benytter live i dag, og da er OBL-450´ne tilbake på plass (om det da ikke er så at det nå sitter L-45S i plekterbrettet): Med årene har lakken krakkelert mye og antatt en tilnærmet ferskenfarge, selv om det ikke fremgår så godt på dette bildet.
  13. Hvilke av Blackmore´s Master Strats skulle jeg så velge å lage en Homage til, eller "kopi" av - om man vil kalle det så? ST72-145RB og MIM utgaven(e) er basert på kanskje den mest kjente av Blackmore´s Stratocastere - en 74´ m/serienr 578265 slik den fremsto tidlig på 80-tallet: I hovedsak er avvikene vib-armen og at Blackmore benyttet 2 stk Schecter F500 pups, mens Fender valgte å bruke SD SSL-4, som både visuelt og oppbyggingsmessig er tilnærmet like. Plekterbrettet som (for det meste) satt på gitaren denne perioden var også (som bildet viser) turkis, og ikke hvitt. Jeg har sett bilder av MIM med Blackmore style vib.arm og Schaller locking tuneres. Om noen ble levert slik fra Fender, eller om det i så fall har blitt ettermontert, vet jeg ikke. Men - Uansett, ikke fullt så "spennende" å kopiere en som kan kjøpes tilnærmet lik over disk🙂.
  14. Fant det mest riktig å poste dette under DIY. Jeg har lenge gått svanger med tanker om å lage en Homage til en av Blackmore´s "Master Strats". Nå er jo det noe Fender allerede har gjort gjennom 4 forskjellige Signature modeller: * MIJ ST-175RB og ST72-145RB MIM fra 2004 og re-issue fra 2019: Det som virker å skille modellen som ble produsert fra 2004 til 2016 (tror jeg det var) og "re-issue´n som kom i fjor høst er at sistnevnte har en noe mer aged OLW Den siste er CS LTD fra 2013: Men - jeg synes det er litt mer "moro" med DIY enn over disk vare.
  15. Njææ… hvorfor det? Nå er det vel slik at de ulike artister ønsker å formidle en gitt sound og i så måte har valgt set-up som samsvarer med det.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.