Gå til innhold
PerA

Durskalaen for deg som ikke kan stort

Anbefalte innlegg

Ja, er enig der. Er litt lett for å vise hva man kan når man kan "mye" (selv om det er ubevisst gjort). Vanskelig å sette seg inn i hvordan en nybegynner har det når han/hun skal lese "nybegynner"-diskusjonene her. Hvis man vil ha litt forståelse for hvordan det er for en person å spille gitar for aller første gang så er det bare å vende gitaren og prøve å spille med "gal hånd". Good luck.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Siden jeg ikke kan stort drister jeg meg frempå med et banalt spørsmål; Hvordan finner man ut/lærer hva som er grunntonen c (eller andre grunntoner for den saks skyld)?

Er det slik at man må pugge inn en del toner, og at man logisk kan spille skalaer ut fra dette?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ikke så vanskelig- sjekk hvilken akkord sangen slutter på. Det er tonearten i 99% av tilfellene. Så må man selv avgjøre om sangen går i dur eller moll.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Spiller man rekka DEFGAHCD så låter den jo dorisk og grunntonen (eller primen, om du vil) gir navnet "D dorisk".

Bare lurer men, er ikke samme rekka også C dur og A moll. Sett ut ifra tonene alene?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Korrekt! :)

A-moll og C-dur er såkalte "parallelle tonearter", hvilket tilsier at de består av de samme tonene, bare spilt fra et annet "startpunkt". Det er flere skalaer som også kan spilles ut i fra de samme tonene, hvis du setter de i forskjellig rekkefølge - de kalles for modale skalaer. Ta en titt i de andre teoritrådene (Kjutte laget en fin en) for mer info.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

De to halvtonene er plassert mellom den tredje og fjerde tonen (i dette tilfellet E og F) og mellom den syvende og åttende tonen (H og C).

Jeg ville forklart det litt anderledes.. at halvtonene er intervallene fra E til F og H til C.. Du får det til å høres ut som om det er en ekstra tone i mellom... :P

  • Liker 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

En trinnvis tankegang (mellom 3. og 4./7. og 8.) vil være betraktelig lettere å overføre til andre tonearter, i stedet for å pugge hvor halvtonene befinner seg i hver toneart. Det var i hvertfall tankegangen. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Morsom tråd :)

Tenkte jeg selv skulle prøve meg som pedagog og komme med mine "standardsvar" på alt dette, det som jeg gir til mine elever - og forhåpentligvis svare på enkelte spørsmål? ^_^

Det første jeg liker å understreke er at i musikken så er teorien et resultat av musikken - ikke omvendt. Alle uttrykkene vi bruker er ting som diverse teoretikere har funnet på for å forklare forskjellige bestanddeler i musikken. Noe er logisk, annet er litt vanskeligere å forstå. Noe er på latin, eller andre språk man ikke nødvendigvis prater. Noen forklaringer er fra helt tilbake til middelalderen (og til og med antikken), ofte basert på systemer man hadde tidligere og som kanskje ikke brukes lenger?

Ta for eksempel durskalaen. Ordet "dur", som betyr "hard" på latinsk, betyr ikke noe annet enn at en eller annen teoretiker som brukte latin syntes skalaen hørtes "hard" ut. Samtidig syntes den samme teoretikeren at mollskalaen hørtes "myk" ut. Selv om de fleste av oss i dag heller ville brukt uttrykkene "glad" og "trist". Ordet "skala" i seg selv kan oversettes som en stige/ trapp, eller rekke. Men alt dette er de subjektive navnene som teoretikere gir. Spill (eller få noen til å spille) diverse skalaer, og drit i hva det heter - hva synes du det høres ut som?

Jeg sier dette fordi veldig ofte kommer elever til meg og spør om ting og tang de har grublet over men ikke funnet noe svar på. Og forklaringene de finner i diverse bøker (eller forum...) forvirrer bare enda mer. Og det jeg gjør da, er å gi (midlertidig) f**n i hva det HETER, og rett og slett lar eleven lytte - og kanskje finne sine egne ord for å forklare? :blush:

For å ta et enkelt eksempel: Hva er den enkleste måten å lære seg hva rødt er: Se på noe som er rødt, eller prøve å analysere ordet i seg selv samt telle frekvensene i et rødt lys...? :blink:

Det beste tipset er: Lurer du på hva f.eks. en kadens er, (noe som også gir et veldig godt hint om hva en TONEART og GRUNNTONE er), er det beste å bare be læreren din om du kan høre litt på noen kadenser? Eller prøv selv: Spill akkordene C - F - G7 - C, og prøv å plundre litt på hva det låter som, og om dette er noe du har hørt før i diverse sanger. Prøv så å kun spille C - F - G7. Det høres kanskje litt... ufullendt ut? Nå er du inne på kjernen - nemlig hva det låter som! ETTERPÅ kan de teoretiske uttrykkene komme (om du i det hele tatt gidder å lære dem) ;)

Sånn ellers betyr en kadens "å falle". Men den beskrivelsen trenger du ikke være enig i. Selv pleier jeg å si at C - F - G7 - C er et musikalsk PUNKTUM mens C - F - G7 er et musikalsk KOMMA, men det trenger du heller ikke være enig i, og jeg understreker at bruker du disse uttrykkene f.eks. på konservatoriet tror nok læreren at du er litt fjollete. Desverre. Men uansett er en kadens en av flere måter å vise frem hva som tonearten er.

Hva er så en skala? De som liker 80 - talls Jahn Teigen har kanskje svaret klart, men strengt tatt er en skala like mye en sang som alfabetet er en setning. Lytt litt på f.eks C-dur skalaen. Kanskje du vil etterpå være enig i min definisjon: En skala er en rekke med noter som man kan bruke som utgangspunkt for å komponere, improvisere eller rett og slett finne melodier, hvor en note er viktigere enn de andre og fungerer som utgangspunkt. Som sagt: En "skala" kan bety en "stige", og på en måte er det kanskje en melodisk "stige"? Eller rett og slett et musikalsk alfabet, hvor en av "bokstavene" er viktigere enn de andre?

En sammenligning som kanskje er litt rar: La oss si at du har en arbeidsgjeng foran deg: Herrene A, B, C, D, E, F og G. Hvem er sjefen? Når de er satt opp i den rekkefølgen vil du kanskje tro at det er A, men når de setter i gang med å jobbe vil du kanskje finne ut at det er C som er basen. Med andre ord er det "C-dur laget". Om det hadde vært samme laget, men med A som basen, ville det vært "A-moll laget". Forhåpentligvis har jeg også forklart hva en paralelltoneart er. At C-dur og A-moll er paralelltonearter - akkurat samme toner, kommer bare an på hvilken tone du legger vekt på - eller kommer "hjem" til.

Prøv selv å spille (eller be læreren din spille) en melodi som går i en spesiell toneart. Hvis denne tonearten er C-dur (eller moll, eller lydisk, eller hva som helst egentlig) vil du kanskje synes at melodien kommer "hjem" til C ved jevne mellomrom. Det en lærer kanskje ville kalt en spenningskurve?

Alt dette er egentlig utgangspunktet. Etterpå er det bare å bryne seg litt. Fatter du hvordan en durskala og en mollskala funker i praksis, vil de andre skalaene bli enkle å fatte.

Og ja - på norsk bruker vi den gamle, idiotiske "skrivefeilen" hvor vi kaller B for H. Tåpelig gammelt tull man brukte for hundrevis av år siden. For å unngå "djevelens intervall" for de som tar den ;) Og som beviser hvor inkonsekvent, subjektiv og tilfeldig musikkteorien er :D

Sånn - da venter jeg i spenning på å bli skjelt huden full :ninja:

  • Liker 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jepp. Her kommer første "skjelling"- h i stedet for b er faktisk ikke noe særnorsk fenomen. Det er noe vi deler med store deler av Europa og Russland, for eksempel sammen med flere store land i Asia. Vi er i godt selskap. At man har forlest seg på engelsk notasjonsmåte og da sliter med å holde dette fra hverandre, får så være, unødvendig som det er, men som sagt- det er ikke noe som norske musikklærere har funnet på for å pine sine studenter.

Jeg synes heller det er mer stas å vite at noter, og tolkningen av dem, er et av de veldig få universelle språkene vi faktisk har. Selv om man ikke kan snakke sammen, kan man få utdelt noter og spille sammen uten problemer. Det synes jeg er mye mer fantasisk og viktig. Ikke det at du gjorde til noe stort poeng, for all del, men jeg pleier å lire av meg dette hver eneste gang jeg får sjansen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Teori er både nyttig og "farlig". Misbruk (for stort ensidig fokus på teori som man ikke evner å benytte) fører ikke noe godt med seg. Som et hjelpemiddel kan det bidra til å øke forståelsen mellom to personer som snakker om musikk.

Rent pedagogisk er det jo forskjell på hvordan folk lærer, noen lærer best ved å lese om ting før de opplever det - andre lærer best ved å oppleve for så å sette ord på det de har erfart. Folk er forskjellige, i det store og hele vil du uansett gjøre begge deler over tid, da de færreste husker første gangen de hørte en viss skala, og kanskje enda mindre når de fikk høre hva den skalaen heter.

Her kommer et smilefjes! :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Visst er folk forskjellige. Poenget mitt er at det er mye i musikken som forstås best når man vet hvordan det låter. Samme med språk - noen er glade i å forstå grammatikken, andre klarer seg best uten, men tingen er at

1. De som ikke kan grammatikk "kan" det allikevel - de vet bare ikke hva det heter, men de vet hvilke setninger som låter riktig og hva som låter feil.

2. De som kan godt grammatikk er ikke alltid klare over at språket kom først, analysen etterpå - ingen har lært et språk av teori alene.

Samme med musikk mener jeg. Har vært borti mange musikere som har "kunnet" teori, men de vet ikke hva skalene og akkordtonene de spiller heter - de vet bare hvordan det skal låte. Er selv glad i teori, for all del. Men slike ting blir ofte forklart som om det er matematiske regler, noe som skremmer bort mange fra å ville lære det! Det er ikke matematiske regler - det er subjektivt! Derfor blir slike diskusjoner ofte til et flisespikkeri om hva som er det "rette" navnet på ting, mens de som tråden egentlig var for ikke har lært noen ting.

På tide med en smiley igjen? :)

Anyway: Joda, jeg vet at H for B er typisk for alle germanske og slaviske land, ikke bare i Norge. Jeg vet også at for eksempel Bach la inn tonerekka Bb - A - C - H i enkelte av fugene hans, som en slags musikalsk "signatur". Eller "sogetto cavato" som det egentlig heter. Jeg vet også at det å bruke alfabetet for å navngi tonene er noe som er brukt siden antikken. Videre er det slik at det opprinnelige notesystemet er modalt - man hadde syv toner hvor hvilken som helst av tonene kunne være grunntone - de enharmoniske tonene er i det store og hele resultatet av det tempererte systemet som ikke kom før på 1500 - tallet. Jeg vet også at GRUNNEN til at den tåpelige, inkonsekvente og ulogiske notasjonsmåten H for B kom, var som følger:

Kvarter og kvinter er rene, utenom kvarten mellom F og B, og kvinten mellom B og F. Dette gav en forstørret kvart eller en forminsket kvint - tritonus, djevelens intervall. For å unngå dette fant man ut at hvis man introduserte en ny tone mellom A og B og kalte den "den lille b'en" kunne man unngå tritonus. Av flere grunner (måten den ble skrevet på bl.a.), ble B til H i enkelte land for å unngå forvirring mellom b og B. Dette er også grunnen til at ess- toner kalles b. Cb betyr med andre ord "C som den lille b'en".

H for B hadde kanskje noe for seg når de eneste enharmoniske tonene var b og B. Men slik er det ikke nå lenger. Nå bidrar det bare til forvirring. I språk har man reformer når noe går ut på dato. Hvorfor ikke i musikken?

Jeg underviser i Frankrike, hvor man er utrolig (alt for?) glade i teori. Her bruker man Solfeggio - systemet, hvor notene fra C til C har navnet Do Re Mi Fa Sol La Si (og ikke "Ti"!) Do. Gammelt system for å vokalisere notene. Folk som driver med "moderne populærmusikk", spesielt gitarister bruker derimot det alfabetiske systemet, spesielt for akkorder. Og de tror vi er sprø når jeg forteller at i stort sett alle land nord og øst for Frankrike heter det musikalske alfabetet A _H_ C D E F G... Jeg kan til en viss grad være enig... ;)

  • Liker 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Veldig god sammenligning med språk, den skal stjeles.

Her kommer et smilefjes! :)

Spoilertags plx?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Veldig god sammenligning med språk, den skal stjeles.

Spoilertags plx?

Jepp!!! Her kommer et latterfjes: :lol:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Morsomt å lese nerding midt på dagen. Skulle vært obligatorisk viten rundt om!

Her kommer et smilefjes! :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.