Web Analytics
Jump to content

Akkordlære


LilleLars
 Share

Recommended Posts

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om akkorder. Ikke hvordan du legger dem på gitaren, men mer en teoretisk gjennomgang.

Det første en bør kunne for å kunne enkelt bygge opp akkorder er intervaller. Et intervall er ord for avstander mellom to toner.

intervk.jpg

Intervaller er mellomrommet mellom to toner. Altså i mellom C og C# er det en halvtone mellomrom, dvs. det er en liten sekund. Det er mellomrommet som har noe å si, ikke de to enkelttonene, som gjør det til et universelt system for alle toner. Så lær systemet, ikke bare i forhold til bånd og streng på gitar. Det er helt essensiellt for å forstå noe av dette innlegget.

Som en kan se på bilde er det 13 intervaller. En kan legge merke til at noen intervaller er rene, andre er liten/stor. En bør lære seg å kjenne igjen alle intervaller med øret, dette er noe jeg har fått mye igjen for.

- ren prim (R1)

- liten sekund (L2)

- stor sekund (S2)

- liten ters (L3)

- stor ters (S3)

- ren kvart (R4)

- tritonus (samme som forstørret kvart, eller forminsket kvint)

- ren kvint (R5)

- liten sekst (L6)

- stor sekst (S6)

- liten septim (L7)

- stor septim (S7)

- oktav (R8)

Dette er de grunnlegende intervaller, det er navn på intervaller på avstand større enn oktav, men dette er ikke veldig viktig for basic akkordforståelse. Nummerene ved siden av er greie en annen måte å huske intervallene som mange foretrekker (som meg selv).

3klang

3klanger er de helt streite Dur/Moll akkorder vi alle kjenner og er glad i. Så hva består Dur/Moll akkord av? Og hva bestemmer om det er en Dur eller Moll akkord?

En treklang består alltid av

- prim

- ters

- kvint

Prim er grunntonen, dvs. hvis du har en G7 er tonen G grunntone, og i en Hmaj11 er grunntonen H (skjønt tegninga?).

Ters bestemmer om det er en Dur eller Moll akkord. Stor ters = Dur. Liten ters = Moll. En kan fint høre på en akkord om det er en Dur eller Moll akkord, Dur er glad, Moll er trist:p en veldig effektiv og grei måte å gjennkjenne Dur/Moll.

Kvint fyldiggjør akkorden. Kvinten har ikke noen spessielt stor rolle, men dersom man spiller grunntone+ters i oktaver over hverandre vil det låte "tammere" en med kvinten.

Akkorder er bygget opp av terser.

20081116-gjr86bpk8eq3gfyw2wx2acr9e9.preview.jpg

Click for full size

Mener de to første "durtreklang" og "molltreklang" er ganske klare, men kan gå dypere inn på Dim og Aug akkorder. Det er veldig enkelt egentlig, en Dim akkord er kun små terser, og aug er kun store.

Altså i stedet for en liten + en stor (moll akkord som alle vet nå) er det kun små, fra grunntone blir det prim+liten ters+tritonus (forminska kvint (b5)).

Tilsvarende med Aug er det i stedet for en stor ters + en liten ters (som er vanlig dur akkord) er det prim+stor ters+liten sekst(eller forstørra kvint).

4klanger

Når man virklig har forstått 3klanger er ikke 4klanger så vanskelig :)

Standard 4klang består av:

- Prim

- Ters

- Kvint

- Septim

Dur og moll lovene er uforandret. En C7 vil forbli en C (standard dur), men man legger til en liten septim. I en Cmaj7 er det akkurat det samme, men man legger til en stor septim. Akkorden består fortsatt av terser, en vanlig dur akkord vedlagt liten septim vil se slik ut: stor ters+liten ters+liten ters. Dur med tillagt stor septim er: stor ters+liten ters+ stor ters.

Tillsvarende i moll. En moll med tillagt liten septim blir sånn: liten ters+stor ters+liten ters. Og moll akkord med stor septim blir: liten ters+stor ters+stor ters".

Og det var 4klangene :)

Skal vi gå vidre på 5klanger? Det er da mine favoritklanger må jeg innrømme.

5klanger

Tallet 9 er sentralt. Det er da en sekund, men en oktav over, kan også kalles en none. Grunnen til at man legger sekunden en oktav over er at en sekund ligger mellom grunntonen og tersen, og det vil låte veldig "tett". Så fort den forflyttes en oktav vil man få en langt mer åpen/spredt klang. Nå, en 9er akkord består av:

- prim

- ters

- kvint

- septim

- none

Tersregelen gjelder fortsatt. Men det blir veldig mye å skrive med tersmellomrommene, så det kan dere finne ut av selv, men tor tegninga er klar. Men skal forklare de forskjellige 9er akkordene.

C9: Standard durtreklang med tillagt liten septim og stor 9er

Cadd9: Standard durtreklang med tillagt kun stor 9er

Cmaj9: Standard durtreklang med tillagt stor septim og stor 9er

C-9: Standard durtreklang med tillagt liten septim og liten 9er

Cadd-9: Standard durtreklang med tillagt kun liten 9er

Cmaj-9:Standard durtreklang med tillagt stor septim og liten 9er

Dersom det står Cm+overnevte 9er varianter blir det akkurat det samme, bare senke den store tersen (fra grunntone).

6Klanger

Nå begynner vi å nærme oss punktet hvor vi drar med alle tonene i skalaen:p

Her er 11 et sentralt tall. Det er da en kvart, men en oktav over, også kalt undecim. En C11 er da en vanlig durtreklang med 7er, 9er og 11er er med. En kan si Cm11 da senker du tersen (fra grunntonen) og resten er det samme. Du kan si Cmaj11, man hever septimen resten er det samme osv... #11/+11 (forskjellige tegn for samme ting) er samme akkord med forhøyet kvart (oktav over). Når en spiller akkorder som f. eks Cm11 (mollakkord med tillagt 7er, 9er og 11er) er det vanlig å prioritere noen toner forran andre, pga. mangel på fingre :P . Første man må gjøre er lytte til akkorden, noen toner er mer definerende enn andre. Tersen bør alltid være med fordi det forteller lyttern om det er dur eller moll (ikke at alle hører etter det, men øret oppfatter tersintervallet godt). Grunntone er også grei å ha med, men ikke alltid nødvendig. Septimen kan være veldig viktig for akkorden, men dette går jeg ikke inn på nå nå. Kvinten som jeg nevnte i stad er fyldiggjørende men med så mange toner er den lite viktig og kan gjærene skippes.

7Klanger

Her det 13 som gjelder, dette er da en akkord som inneholder 1 3 5 7 9 11 og 13 (prim ters kvint septim none undecim og tersdecim). 13 er det samme som en sekst men oktav over. Dersom man kun vil ha med seksten kan man skrive C6. Om man ønsker å ha en liten sekst med i akkorden er det vanlig å bruke +5/#5.

Sus

Mange har sikkert sett sus4 og/eller sus2. sus er en akkord der man erstatter tersen med en kvart (som ligger en halvtone over en stor ters), dersom man ønsker å ha med både ters og kvart buker man en (som tidligere nevnt) 11er akkord. Sus2 erstatter man tersen med en sekund (ligger en heltone under en stor ters). Og om man vil ha med både sekund og ters bruker man en 9er akkord. Sus'er er fine for å skape litt variasjoner i spillet, og en ligger vanligvis ikke på en sus-akkord, en "er bare innom". De kan bruker både ved dur og moll ters (samme som stor og liten ters).

Det ble en lang tråd, ble litt revet med, og lærte en del mens jeg skrev den :P gjærene kommenter om dere finner feil, skal ikke si allt helt skråsikkert (ble litt usikker rundt 11er akkordene :P). Kan nevne at å kunne disse tingene er svært nyttig, for på en gitar kan man spille akkorder på så utrolig mange steder på halsen. Dersom man kommer over en litt ukjent akkord kan man resonere seg fram til hvordan å voice den ganske enkelt :)

Edited by LilleLars
  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Flott forklaring!!!

Da er det bare å følge opp med å vise forskjellige måter å fingersette de forskjellige akkordene på en gitar - og etter det kjør på med akkordprogresjoner :)

Jeg plukket for en stund siden gitaren opp - etter en alt for lang pause - og det jeg nå merker jeg husker dårligst er akkorder og akkordbruk.

Link to comment
Share on other sites

Min erfaring er at hvis man kan dette systemet, og kan finne en f. eks sekst utifra grunntonen vil du enkelt kunne finne ut av hvordan du legger akkordene. Kan jo nevne at hvis du har barregrep fra f. eks G på E-strengen vil intervallene være prim-kvint-oktav-ters-kvint-oktav.

Jeg har lært musikkteori på "teoretisk" vis, ikke gjennom gitar. Intervaller kan du kjenne igjen om det er fra stemme/piano/gitar/blokkflyte/mandolin whatever. Det gjør det veldig nyttig å kunne. Men det å lære seg hvordan hvert enkelt intervall låter er en stor jobb. Greit nok å lære dem på gitarhalsen, men det syntes jeg er for begrensende. Men alle lærer på forskjellige måter :)

Link to comment
Share on other sites

Flott guide! :)

Jeg har lært størsteparten av teorien min som deg, og synes det er mye mer matnyttig å kunne vite hva et intervall er og hvordan det høres ut, ikke bare hvordan man spiller det på en gitar.

Når man først kan høre/telle seg frem til et intervall, er det en smal sak å overføre det til gitar - man trenger bare å øve litt.

Link to comment
Share on other sites

Veldig bra LilleLars, denne posten burde vært pensum for alle forumbrukerne.

Jeg stemmer for sticky!

Link to comment
Share on other sites

Litt pirk fra meg. :) Bra initiativ! :D

Grunnen til at man legger sekunden en oktav over er at en sekund ligger mellom grunntonen og tersen, og det vil låte veldig "tett".

Den egentlige grunnen er at akkorder er oppbygd av terser; 1 3 5 7 9 11 13 (15 blir 1)

For de skikkelige nerdene blant oss vil vi også skille mellom

sus2 - 1 2 5

9 - 1 3 5 7 9

add9 - 1 3 5 9

Kan også sies at sus4 (1 4 5) gjerne brukes som en forenklet forholdningsakkord (kvartsekst).

e|-0-|-0-|
B|-3-|-2-|
G|-2-|-2-|
D|-4-|-2-|
A|-0-|-0-|
E|---|---|

Prøv disse to etter hverandre. Spill gjerne A D E7 før de to jeg har tabbet. Tar du bort D|-4-| og lar den være -2-, så har vi en "vanlig" sus4. :)

Link to comment
Share on other sites

Den egentlige grunnen er at akkorder er oppbygd av terser; 1 3 5 7 9 11 13 (15 blir 1)

Det som er morsomt er hvis man følger logikken i tersoppbyggingen, stor ters, liten ters, osv, så får vi denne rekka dersom grunntonen er c: 15=c#, dernest e, g#, h, d#, f#, a#, c#, e#, g#, c.

Hva dette må implisere om noe, skal jeg ikke si for mye om, men at e#/f kommer så langt ut i rekka overrasker meg ikke mtp at det ofte blir et kleint intervall over Cmaj7-type akkorder, på tross av at konvensjonell skalateori skulle tilsi at det var temmelig trygt. George Russell utformet jo også en teori som gikk ut på at durskalaen med forstørret kvart (lydisk) var det improvisatoriske utgangspunktet ved maj7-type harmonikk, uten at jeg skal prøve å legge ut hans resonnement her, da jeg ikke er veldig inne i det.

Link to comment
Share on other sites

For de skikkelige nerdene blant oss vil vi også skille mellom

sus2 - 1 2 5

9 - 1 3 5 7 9

add9 - 1 3 5 9

Vet det, og det er skrevet i første post, MEN det kom ikke så godt fram. Skriver under 5klanger at tersreglen fortsatt gjelder, og forklarer hva en add9 akkord er. Under sus står det at 2ern erstatter tersen. Men det kom sikkert ikke så godt frem. tråden er sikkert litt rotete, litt for mange ord for mitt lille hue :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

jeg er petimeter, og kanskje unødvendig, men kanskje også fortelle leseren at dim står for dimished (derav forminsket) og aug er forkortelse for augumented (derav forstørret). Lettere for leseren å huske og lære dette da IMHO.

edit :

og at sus er forkortelse for suspended, den erstatter gjeldende interval

Edited by davidsen
Link to comment
Share on other sites

Litt pirk fra meg. :) Bra initiativ! :D

Den egentlige grunnen er at akkorder er oppbygd av terser; 1 3 5 7 9 11 13 (15 blir 1)

For de skikkelige nerdene blant oss vil vi også skille mellom

sus2 - 1 2 5

9 - 1 3 5 7 9

add9 - 1 3 5 9

Host host.... ^_^ 9 - 1 3 5 b7 9

Link to comment
Share on other sites

jeg er petimeter, og kanskje unødvendig, men kanskje også fortelle leseren at dim står for dimished (derav forminsket) og aug er forkortelse for augumented (derav forstørret). Lettere for leseren å huske og lære dette da IMHO.

edit :

og at sus er forkortelse for suspended, den erstatter gjeldende interval

Da kan man kanskje nevne at i Norge er det ikke uvanlig å kalle <1 b3 b5 bb7> for dim, mens på engelsk ville dette bli kalt en dim7.

Det som på engelsk kalles dim, blir ofte på norsk kalt for bare en b5-akkord har jeg inntrykk av.

Link to comment
Share on other sites

Host host.... ^_^ 9 - 1 3 5 b7 9

Tenkte mer på rene trinn for å underbygge forskjellen på sus/add/9. :) Men, ja, jeg er helt enig. :)

Forresten en liten rettelse på meg selv.

Sus4 bruker vi ofte på tonika/grunntone. Men forholdningen som jeg nevnte sus4 kommer av (trolig, tror jeg), er egentlig en kvartsekst forholdning til dominanten. Det vil gi oss:

| D | G | A46 A7 | D |

Hvor A46 er kvartsekst, skrevet i tab lenger i et annet innlegg.

Så sus4 kan være tatt fra en dominantakkord, forenklet og brukes nå ofte i tonika. Kun en tanke, ikke absolutt sannhet. ;)

Link to comment
Share on other sites

Greia er at om du lærer deg intervallene (ganske basic, men tidskrevende) så er resten ganske streit. Som min musikkteorilærer sa vår første time med ham var: "musikk består av 95% forståelse, og 5% følelser". Dette fikk han forsovidt maaaasse kritikk på, så vi kom fram til at musikk ikke kan måles i prosent :P poenget er at musikk kan læres ved forståelse, når du forstår intervallene har du veldig greit annlegg til å forstå 3klangene osv... Bevissthet, forståelse og arbeid er ord musikkteorinørder er fan av ;)

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.


  • Siste aktive tråder

    • Hodeløs i dag. Utrolig komfortabel og spillevennlig øks, spesielt når man står oppreist i flere timer på øving.  
    • Har du bilder, så hjelper det oss veldig. 
    • Hei Jeg skal selge en JEM fra 2003 som jeg har hatt noen år, men jeg har ikke peiling på gitar og det er så mange modeller at andre gitarer på Finn er lite hjelp i. Eneste jeg har er prisen jeg kjøpte den for i 2014. Den har original kasse og to små hakk i finish. Hvordan kan jeg finne en pris å sette på Finn?
    • En TBX-kontroll gjør vel forresten ikke så mye mer enn gradvis å bypasse seg sjøl over 5, hvilket resulterer i en kraftigere resonanstopp i lav diskant. Mye det samme kan oppnås billigere ved å bytte til et 1 Mohm potensiometer. 
    • Hvis du vil ha flere lyder enn du noen gang kommer til å bruke: http://www.deaf-eddie.net/ Jeg har hatt det moro med Chromacaster-koblingen hans. Fordelen med denne er at gitaren fungerer som en helt vanlig Stratocaster i ytterposisjonen. To av koblingene, N + B i serie og N + B i parallell er faktisk også ytterst brukbare, låter  mellomposisjon på henholdsvis humbuckere og Telecaster. Trepickups-koblingene med én ute av fase er også morsomme, men kanskje mer til hjemmeøving enn live.
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.