Gå til innhold

windofpain

Medlem
  • Innholdsteller

    706
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nettsamfunnsomdømme

0 Neutral

Om windofpain

  • Rang
    Gitarrocker

Contact Methods

  • Website URL
    http://www.soundclick.com/bands/1/windofpainmusic.htm

Profile Information

  • Kjønn
    Mann
  • Bosted
    Oslo
  • Interesser
    musikk
  1. Veldig original og dyktig flamencogitarist
  2. En annen ting å vurdere når man skal velge teknikk er hva slags tone det gir. Det er ikke nødvendigvis slik at den teknikken som er lettest å spille fort med låter best for alle. Det er ikke dermed sagt at man må ofre så drastisk med fart for å få tonen man liker, men det er litt ulike innfallsvinkler, og dermed verdt å være bevisst. Selv lar jeg mye av plekteret stikke utfra fingrene, samt at jeg ikke treffer ytterst på plekteret, hvilket gir meg en type attack og tone jeg liker. Nå må sies at jeg foretrekker mer moderat hurtige linjer, og trenger dermed ikke å utfordre noen fartsrekorder.
  3. Først: Det viktigste er å kunne spille det man hører. Det er like viktig som å kunne uttrykke en presis mening eller følelse med ord. Du lirer ikke bare av deg noen ord du tilfeldigvis kan, sant? Dernest mener jeg at det å kjenne til funksjonsharmonikk er ganske vesentlig, dersom du ikke er en 'freak' som gjør alt intuitivt. Med å kjenne til, mener jeg ikke bare å vite teoretisk hvordan akkorder er bygget opp og forholder seg til hverandre i en progresjon, men å ha fullstendig inne hvordan spenning skapes mellom akkorder, og høre hvilke toner som 'trekker' i hvilken retning. Jeg mener også at kan du ikke lage et akkordmelodiarrangement av en jazzlåt som denne, så er du heller ikke spesielt klar for å improvisere noe videre over den. (Hvilket ikke betyr at du skal gi opp!) Sånn reint bortsett fra det: Får denne låten deg til å føle noe? Hva høres bra ut i den? Hva ville du likt å legge til her, dersom du ikke følte deg tvunget til å spille noe, men stod helt fritt (inkludert å spille ingenting)? Hva er viktig, å fremstå bra, dyktig, føle at du mestrer, eller uttrykke noe musikalsk? (Forskjellige motiver kan sameksistere, for all del, men uansett viktig å pirke litt borti sånne spørsmål rundt ego)
  4. Jeg er ekstremt overbevist om at det beste fundamentet for bra solo-improvisasjon ligger i å kunne massevis av låter, og kunne fremføre dem fra start til slutt, inkludert å tolke dem. Finnes sikkert bra solo-gitarister som ikke kan dette, men det er nok unntak. Gode gitarister kan spille låter. Hva med å finne en vokalist og kompe denne aleine en periode? Jazz, country, pop, bossa nova, nesten samme faan hvilken sjanger, bare det krever at du er stødig, og leverer komping som er tydelig og komplementerer vokalisten. Dette er anabole sterodier for musikaliteten til frustrerte solo-gitarister, i henhold til teorien jeg laget akkurat nå. Nå må jeg ikke tolkes dithen at dette er tilstrekkelig, er vel mer at jeg mener det er bortimot nødvendig, og ihvertfall sabla verdifullt.
  5. Tror TAG er vekk nå. Eller har ikke sett ham der i det siste ihvertfall, men så styrer jeg gjerne unna alt relatert til Dumble, samt kloninger derav, samt "Politician" som jeg syns er en kjip låt. Det TAG skal ha, er at hans dogmatiske trolle-aktige tråder/meninger om jazz har satt igang noen fete diskusjoner, fordi de har fått endel smarte folk på banen.
  6. TGP er, i tillegg til å være bra på de tinga du nevner, mitt favorittsted når det gjelder diskusjon rundt teknikk og teori - er mange kunnskapsrike folk der.
  7. Så utsagnet "de fleste som ikke har fått noe utav Volbeats musikk har ikke brukt så mye tid på å sette seg inn i det" gjelder ikke? Jeg får ikkeno utav Volbeats musikk og har brukt cirka en halv sang på å "sette meg inn i det". Ikke at jeg er de fleste, men vil anta jeg er mer representativ enn de stakkarene som har prøvd og prøvd. Jeg har derimot brukt jækla mye tid på Zappa, men kjemien var ikke der
  8. Det gjelder for øvrig om du setter alle andre artister inn for Frank Zappa.
  9. Likte han mye bedre som samfunnsdebattant enn som musiker og komponist. Har dessverre aldri fått noe følelsesmessig utav musikken hans, men han var åpenbart et geni, og hadde George Duke i bandet sitt, hvilket gir plusspoeng tross alt.
  10. Sjekk ut noe musikk av Bach, fiolinstykker, type sonatas og partitas* og hva dem nå heter for noe alle samma. Kan gi litt mer sofistikerte og musikalske ideer enn man får av å bare lære seg harmonisk moll og arpeggioer. Bra for teknikken er dem og. *Liker veldig godt presto-delen fra Partita no.1 i G-moll (bwv 1001) sjæl.
  11. Vanvittig uenig. Har prøvd begge deler, så snakker ikke uten erfaringsgrunnlag her. Teknikken min ble utviklet for å få en type sound og aggressiv 'attack' jeg liker, dessuten forebygger den 'death grip' på halsen. Skal man spille legato på Holdsworth-måten, altså uten pull-off, så er den også hensiktsmessig.
  12. Jeg vil anbefale de som vil ha drastisk forbedring i alt-plektringen å bruke alternerende der sweeping hadde vært lettest og for mange er mest naturlig, altså arpeggioer. Man kan iogforseg også bare spille åpne strenger opp og ned med alternerende, men greit å også bruke øvelser som ikke er så ekstreme, og mer musikalske. Krem-øvelse i så måte er Tumeni Notes av Steve Morse, som er kul å spille, og en skikkelig utfordring for plektringa. I tillegg vil jeg gi min tilslutning til inside-øvelser, som nevnt ovenfor, og der kan man avogtil isolere enda mer, ned til kun den ene bevegelsen som er mest utfordrende mekanisk. Når det gjelder kromatiske øvelser som endel sverger til, så er det i mine øyne bare å ta rennafart og pælme dem på dynga. (Altså, bruk dem gjerne litt iblant for å øve koordinasjon, eller legato, men her snakker vi om å bli kanon på plektringa!) Selvom jeg snakker om isolasjonsøvelser og slikt, så mener jeg ikke at venstrehånden er irrelevant for at alternerende plektring låter fett. Den er tvertimot veldig viktig, men for å komme på et anstendig nivå på plektringa mener jeg at (tilnærmede) isolasjonsøvelser, eller skreddersydde øvelser for å få en mekanisk mer egnet høyrehånd, må til for de aller fleste (man finner alltid unntak fra alt!). Det viktigste med venstrehånda er forresten lett og presis touch, samt at man i allminnelighet kun har den ene fingeren på gripebrettet som skal spille en tone. De andre svever over der, klare for tur. Unntak er bending og akkorder. Mener at Holdsworth og Tim Miller spiller på denne måten, og selvom de spiller mest legato, så lar det seg overføre på rein alternerende plektring og, og låter mye fetere enn å ha fingrene liggende på gripebrettet.
  13. Har hatt denne (HD 500) en uke snart nå, og må bare si at jeg er utrolig fornøyd. For å gi litt kontekst, så har jeg liten erfaring med andre tilsvarende produkter, det være seg tidligere Pod-modeller, Eleven rack, eller Axe-fx, ei heller har jeg mye erfaring med de forsterkerne den emulerer. Poenget for meg er at lyden står seg på egne bein, og det er virkelig gøy å spille med den, særlig med den innebyggete looperen. Vil gi råd om å glemme default-patchene, og lage egne fra starten av, da dette for mine behov og ører gav mye, mye bedre resultater. Slikt som å bytte mikrofonvalg fra dynamisk til kondenser eller ribbon er forresten veldig lurt å tenke på når man lager patch'er.
  14. Veldig bra spilling, og tror egentlig du hører bedre enn meg hva som evt kan forbedres innenfor denne stilen, siden det ikke er hva jeg gjør mest av. Tommel opp!
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.