Riktig innstilling

[Praiser]

Sånt er utrolig irriterende

[AlexanderT]

Man må finne balansen. Jeg prøver å være realistisk og (tror jeg) vet hva jeg kan bra og ikke kan fullt så bra. Er hygglig når folk tenner på notene en har spilt, og jeg prøver å takke for komplementet. Men jeg har en naturlig tendens til å bli litt flau.

[aiwass]

Mange ganger har jeg hørt musikere (og andre også) si: "Takk for komplimentet, men jeg er ikke noe god". Hørt den før?

Ja, Jimi Hendrix sa det hele tiden...

Allan Holdsworth sier det til stadighet.

Ellers synes jeg egentlig det er en grei holdning å ha. Er man kritisk til seg selv, oppnår man mer. Jeg vet for eksempel at jeg er mye bedre enn den gjengse 'spille-Nirvana-riff--i-gitarbutikk'-gitarist, men gidder ikke hvile på laurbærene av den grunn. Jeg vet hvor god det går an å bli, og velger derfor å sikte høyt istedet. At egoet må lide litt, vel... collateral damage.

Det finnes alltid noen bedre.

[Strat fan]

Det er jo folk som sier (ofte kun for å få skryt) eks. "Å, se på den stygge tegningen jeg tegna, er ikke den stygg?!" Også så svarer noen: "Å, nei den var kjempefin!" Uten å nødvendigvis mene det

det er så jævlig med folk som er sånn. særlig bortskjemte barn er sånn. f. eks. han/henne kommer bort til deg å viser deg tegninga. så ler d å sier "hva er det for noe" så går ho til morra si og sier se stygg tegning, så blir morra glad å priser og roser barnet opp i sky. så geiper barnet til deg. amen

[windofpain]

Å være misfornøyd med spillet er noe som hele tiden driver meg fremover. Når det er sagt, får jeg ros, så sier jeg gjerne takk for det, og prøver å la være å argumentere mot den som kommer med komplimentene. Syns ikke det er så ok å stille noen som gir et kompliment i en slags forsvarsposisjon, som om de har sagt noe dumt.

[Mr.Mag]

Gode poeng du har der.

Jeg har ikke problemet med dårlig selvtillit, noen sier det motsatte

Det er kanskje et problem for mange. At de vet at de er gode, og lett hopper til alternativ 3 i PAR (Praisers artist-fan relasjoner).

Jeg har selv skrevet noen autografer, da mest til unger, men også til voksne. Og det er litt rart, men samtidig må man huske på hva det betyr for den enkelte.

Off topic. Angående Hendrix; de fleste her inne vet at jeg aldri benytter ironi eller sarkasme...

Jeg tenkte mere generelt når folk sier jeg har 120% selvtillit. Viss folk kommenterer spillinga mi, og sier den er bra så sier jeg alltid "takk" eller noe slikt..

Men viss jeg nettop har møtt en gitarist, og han spør hvor god jeg er så har jeg IKKE peiling på hva jeg skal svare. Det ender som regel opp med at jeg sier "er god nok" eller "kan en del" eller noe slikt.

[Praiser]

Hehe, ja den der er vrien.På en annen side betyr det liksom litt ekstra hvis man får skryt av gitarister. De vet mer hva som kreves.

[Gersen]

Hehe, ja den der er vrien.På en annen side betyr det liksom litt ekstra hvis man får skryt av gitarister. De vet mer hva som kreves.

Nettopp, nettopp!

Det er ikke så veldig stas å få skryt av totalt umusikalske fjortisjenter som hører på The Pussycat dolls (slike som jeg desverre må gå i samme skoleklasse med). Fikk skryt av noen av dem for å ha spillt en sang med fire grep på gitaren. Da skjønner man nesten at det ikke er så veldig stas. Men uansett, så er det jo alltid hyggelig med skryt, uansett hvem det kommer fra. Men det er mer stas å få skryt av en som driver med gitar, eller en annen form for musikk, i og med at den personen kan dette litt, og vet hva det innebærer.

[Danger]

Først og fremst takk til Praiser for en genial tråd!!! Jeg er 98% enig

Savnet noen som tok skikkelig tak i den mentale delen med å spille/lage musikk. (da jeg selv ikke er særlig forfatterisk (er det ett ord?))

Det er klart vanskelig å ta imot et kompliment (hvertfall for meg). Spesielt når det kommer fra folk som, du vet, ikke har det minste peiling på hva de egentlig snakker om. (f.eks bekjente og familie.)

Jeg lar det ofte gå innpå meg, men svarer som regel til de: "Burde vært mye bedre i forhold til hvor lenge jeg har holdt på", noe som jeg mener er sant. Blir ikke det samme svaret til folk jeg ikke kjenner, da holder det med takk og ett smigret smil.

Men jeg mener også det er viktig å ha tro på seg selv.(Jobber med saken.) Si til deg selv, når du f.eks. står og pusser tenna, i dag skal jeg rocke som faen!!! Si det samme før du tar i instrumentet og prøv å "gire" opp kroppen. Tenk på en episode i livet som vekker "ekstase" f.eks. når du stod å skreik som en fjortisjente når idolet drar på med yndlingssoloen. For all del, alt med måte. Jeg tror ikke det er bra å gire opp for mye, man kan fort miste fokus på det man skal gjøre. Jeg tror dere skjønner hvor jeg vil.

Keep on rockin' godt folk!!!

PS: Drit rå signatur Gersen

Off topic: La JIMI hvile i fred!

[Gersen]

PS: Drit rå signatur Gersen

Off topic: La JIMI hvile i fred!

jaja... Takk for det. Jimi må hvile i fred, ja. Da har han det sikkert fint.

Men jeg er veldig enig i det du sier der, og skjønner hvor du vil hen. Trur jeg skal prøve å si det til meg sjøl ("Nå skal jeg rocke som bare faen"), nestegang før jeg opptrer. Men om man drar den for langt, så kan det jo gå litt over styr, og man kan virke litt blærete, selv om man kanskje ikke mener det. Men finner man den gyldne middelvei, så er dette bra, for litt selvtillitt må man også ha.

Trur uansett jeg har innsett hva jeg "gjør feil" p.g.a. den tråden her.

Flott tråd (nok en gang?) !

[Praiser]

Takk for positive og ikke minst konstruktive tilbakemelding på tråden. Mange tenker nemlig ikke over den mentale siden av det å være musiker, så hvis tråden har vært til hjelp er det veldig positivt. Har tenkt å komme med en tråd som går på noe lignende, men jeg vil gjøre meg litt flere refleksjoner først.

Grunnen til at jeg startet tråden er i og for seg logisk. Alle har vi våre styrker og svakheter. Ettersom min styrke ikke ligger på det tekniske, velger jeg å bidra mest på det jeg har mest peil på, nemlig det mentale rundt det å være musiker. Ved at alle bidrar med sitt vil forumet ekspandere og vi vil ha utbytte av det.

Mine regler (utenom de som er satt av Admin):

1. Har jeg peiling, kommenterer jeg

2. Er jeg usikker, spør jeg

3. Har jeg ikke peil/emnet er ikke intressant, holder jeg kjeft

Ha en ellers solfyllt dag

[hkh]

fin tråd

så det var nevnt tidligere, men jeg tar det opp igjen:

Når en annen gitarist spør om jeg er flink, hva svarer jeg da?

Det er vanskelig. Som en nordmann preget av janteloven kan jeg ikke si "jeg er dritflink" eller slikt. Det får meg til å føle meg litt for selvgod.. så hva svarer man i en slik situasjon?

Jeg er flink. Ihvertfall sammenlignet med alle andre gitarister jeg kjenner (nå regner jeg ikke med læreren min og folk jeg bare har møtt..).

Jeg spiller gitar i et gospel-kor sammen med flinke folk som er mange år eldre enn meg. jeg har spilt live mange ganger i flere sammenhenger og har spilt i husbandet på større tensingfestivaler i bjørgvin. Det må jo bety at jeg er flink, men det er alikevel vanskelig å si det uten å føle seg selvgod og arrogant.

bah.. vanskelig problemstilling, dette her.

[jazzism]

Utrolig bra post! Sikkert mange som kan dra nytte av dette med holding.

Har selv problemer med å sette av tid til å spille gitar, må prøve å komme inn i en vane som du sier..

[Knopfler49]

Det er vrient når folk spør om man er god...

For når er man egentlig god?

For noen er man drit god når man klarer å spille en G og en D etter hverandre, mens man for andre er god når man kan spille introen på sweet child o' mine.

Mens man i mitt hode må være MYE bedre enn det for å kunne kalle seg flink på gitar, men det er jo en definisjons sak...

Jeg for min del blir aldri fornøyd med meg selv, jeg syns rett og slett ikke jeg er god...

Selv om man har begynt å bli leid inn for betaling av kor og i brylluper osv. så syns jeg ikke jeg er noe særlig, så jeg sliter egentlig med en meget defansiv holdning...

Og når noen sier at man er god, så svarer jeg ofte: nah, det kan nå disukuteres...

Men jeg mener at det er viktig å være positv til sitt eget talent i dine egne tanker, man trenger ikke nødvendigvis å gi så veldig mye utrykk for det til andre...

Når sier til noen at de er gode til å spille, så forventer jeg å få et takk. Ikke ja, jeg vet at jeg er dritgod.

Menmen...

[Mr. Crowley]

fin tråd

så det var nevnt tidligere, men jeg tar det opp igjen:

Når en annen gitarist spør om jeg er flink, hva svarer jeg da?

Det er vanskelig. Som en nordmann preget av janteloven kan jeg ikke si "jeg er dritflink" eller slikt. Det får meg til å føle meg litt for selvgod.. så hva svarer man i en slik situasjon?

Jeg er flink. Ihvertfall sammenlignet med alle andre gitarister jeg kjenner (nå regner jeg ikke med læreren min og folk jeg bare har møtt..).

Jeg spiller gitar i et gospel-kor sammen med flinke folk som er mange år eldre enn meg. jeg har spilt live mange ganger i flere sammenhenger og har spilt i husbandet på større tensingfestivaler i bjørgvin. Det må jo bety at jeg er flink, men det er alikevel vanskelig å si det uten å føle seg selvgod og arrogant.

bah.. vanskelig problemstilling, dette her.

Takk.