Riktig innstilling

[Floydian]

Vettuge ord, trådstarter. Jeg kan huske meg selv sist gang jeg spilte da det var noen som kom opp mot meg og sa "Du, min venn, er dritgod!"

Hva svarte jeg? "Njaaa..."

Omtrent det samme gjorde jeg en gang, man glemmer liksom helt ut hva man skal si..

[Torh]

[...] Det han gjorde var faktisk å rakke ned på guden min, altså går jeg i volds-posisjon.

Og plutselig fremstår du jo svært saklig (i den grad man er saklig i diskusjon utenfor topic).

Kloke ord der Praiser

[Praiser]

Takker så mye. Tråder av denne typen ser man lite til selv om det i høyeste grad er og forblir aktuelt. En annen viktig ting er: Hvordan behandle fans riktig dvs. slik at de forblir fans?

Etterhvert som man blir dyktigere og forhåpentligvis mer kjent vil man få fans. Fan kommer fra det engelsk/amerikanske språket og betyr fanatiker (eng. fanatic). Dette er en person som bruker tid, penger og krefte på DEG! Når en person gjør dette fordi di liker deg og musikken din er det i og for seg ganske logisk at du gir noe tilbake. Man kan innta 3 typer holdninger til dette:

1. Man er takknemlig og gir klart utrykk for det. Denne holdningen burde alle ha, men slik er det desverre ikke

2. Man er likegyldig. Man sier takk og ferdig med det.

3. Man er arrrogant dvs. "jeg fortjener dette". Sorry mate, men det er ikke slik det fungerer. Du får neppe verdens lengste karriere.

Jeg har ingen utdannelse i hverken musikk eller psykologi, men de fleste skjønner jo at holdning nr. 1 er veien å gå. Det finnes jo unntak, men i helhetens persperktiv er disse i mindretall. Som musikere er det ekstremt viktig at vi tar vare og bryr oss om fansen. Hvorfor tar jeg opp dette? Av den enkle grunn at det har med riktig innstilling å gjøre. Ikke bare mot oss selv og andre musikere, men mot fans. Det er jo de som betaler lønna vår (hvis vi livnærer oss som musikere).

Jeg avrunder med et par eksempler som er selvopplevd:

1. Etter en opptreden som pause-innslag på en lokal fotballcup (spillte for over 500 persononer) var det to jenter på ca 10-11 år som spurta bort til meg og spurte om autografer. Litt morsomt kanskje, men de digga det de hadde hørt. Klart de fikk autografer med både dedikasjoner og hilsner. De var helt i hundre. Barn er ofte veldig oppriktige når det gjelder hva de liker og ikke liker. Dessuten, fans er fans, uansett alder

2. Jeg fikk en mail fra ei vennine om at jeg burde sjekke hjemmesida hennes. Jeg gjorde det og fikk bakoversveis. Hun hadde nemlig vært innom sida mi på myspace, blitt fan umiddelbart og oppretta ei Praiser-fan side på nette. Jeg har ikke gitt ut cd en gang og ikke har hun hørt meg live heller. La gå, siden var preget av fjortiss-nett-språk og at den var laget kjapt, men også entusiasme og oppriktighet.

Sånt burde man bli ydmyk av (jeg ble ihvertfall det). Hvilken holdning vil du ha?

[Jingles]

Veldig bra at noen skriver om slike ting her inne også, takk Praiser.

Og ja, musikk er subjektivt. Uansett, har det noe å si om Hendrix var god eller ikke?

[Øyvind]

Egentlig ikke nei...

Men den oppførsel mot fans greia er det mange som ikke har fått med seg i kjendis norge, så den er neppe så viktig hvis du slår gjennom på riktig måte.

[Mr.Mag]

Gode poeng du har der.

Jeg har ikke problemet med dårlig selvtillit, noen sier det motsatte

[+The Euphor]

Gode poeng du har der.

Jeg har ikke problemet med dårlig selvtillit, noen sier det motsatte

Det er kanskje et problem for mange. At de vet at de er gode, og lett hopper til alternativ 3 i PAR (Praisers artist-fan relasjoner).

Jeg har selv skrevet noen autografer, da mest til unger, men også til voksne. Og det er litt rart, men samtidig må man huske på hva det betyr for den enkelte.

Off topic. Angående Hendrix; de fleste her inne vet at jeg aldri benytter ironi eller sarkasme...

[jensosh]

Mange ganger har jeg hørt musikere (og andre også) si: "Takk for komplimentet, men jeg er ikke noe god". Hørt den før?

Ja, Jimi Hendrix sa det hele tiden...

Han var jo strengt tatt ikke god, bare annerledes.

Hva er problemet ditt? Hendrix var verdens beste, og er verdens beste gjennom musikken. Viss ikke du klarer å se det, synes jeg synd på deg og familien din. Blir forbanna.

spesielt morra di! hendrix var vel en godgutt, selv om jeg aldri har fått helt dreisen på han. han var jo ikke en virtuos som mange sier (sett i forhold til f.eks. wes montgomery, john mclaughlin osv.), men han var en jævlig ekte og direkte artist

Endret Juni 25, 2006 av jensosh

[jolle]

Ehh... OK.

[Phoncible]

i loveyou

[johannes]

jeg er ikke helt enig i at du har feil innstilling hvis du sier jeg er ikke så god. jeg tror det handler om erfaring og beskjedenhet. en i klassen min spiller fiolin. han er et kjempe talent, og da mener jeg kjempe talent. han har fått skryt siden han var fem år. han er opplært til å bare si: tusen takk, eller takker o.l. det hender jeg også sier tja, jeg er ingen verdensmester akkurat, hvis noen sier jeg er god. men det er ikke fordi jeg ikke tror jeg er god. det er fordi jeg er litte grann beskjeden ( det er de fleste) og fordi jeg er opplært til å være høfflig og ikke selvgod.

men,men det er jo litt sant det du sier...

Endret Juni 26, 2006 av johannes

[Stargazer]

Det er viktig og være litt beskjeden, men alt har en grense.

Man kan ikke la janteloven styre karrieren sin, man må tørre å satse og

skryte litt av seg selv vis man faktisk er god.

Når det gjelde fans:

Det er de som gjør at du tjener penger og kan leve av det du elsker mest og gjøre i hele verden.

det og ta seg tid og skrive litt autografer og være hyggelig er det mindste du kan gjøre.

å være drittsekk er bare dumt.

[Cerpin Taxt]

Jeg kan være enig i at en negativ tankegang kan skape hindere, men jeg tror "takk, men jeg er ikke så god" er for mange en måte å respektere andre på og brukes da som beskjedenhet, uten at du nødvendigvis mener det du sier.

Jeg har stor tro på bandet mitt og vår musikk. I våres fikk jeg bekreftet mye av de tingene jeg syntes var positivt med oss. Jeg fikk daglig tre til fire mails fra folk fra hele verden, Cairo til California som skrøt oss opp i skyene, og hvor mye de og vennene sine hørte på låtene våre.

Jeg har alltid tenkt på meg selv som litt egoistisk og at jeg har hatt litt høye tanker om meg selv. Da alt dette begynte var jeg redd for at dette skulle gå til hode på meg og gjøre meg arrogant.

To uker senere var egentlig ingenting forandret, jeg var stolt over bandet, men bortsett fra det var jeg ikke spesielt forandret. Ikke at vi hadde blitt kjendiser på noen måte, men det var oppmerksomhet, og positiv sådan.

Jeg får fremdeles mails fra folk som skryter, og det er det beste som finnes. Likevel ser jeg på det med beskjedenhet og takknemmelighet, og svarer alltid hyggelig og informativt selv om jeg har blitt ganske vandt til å høre slike ting fra "fans".

Poenget er at det er en forskjell på beskjedenhet og dårlig selvtillit/selvbilde.

Endret Juli 2, 2006 av Cerpin Taxt

[AC15]

Det er jo folk som sier (ofte kun for å få skryt) eks. "Å, se på den stygge tegningen jeg tegna, er ikke den stygg?!" Også så svarer noen: "Å, nei den var kjempefin!" Uten å nødvendigvis mene det

[johannes]

Det er jo folk som sier (ofte kun for å få skryt) eks. "Å, se på den stygge tegningen jeg tegna, er ikke den stygg?!" Også så svarer noen: "Å, nei den var kjempefin!" Uten å nødvendigvis mene det

ja! det er det verste jeg veit!