Hei!

[Floydian]

Tror dere Mozart begynte å skrive sine sonater etter følelsene rett på papir!!! Åååånei,,, tro om igjen dere uvitende barn!! Han lærte seg den fulle matematiske kunst som all vår musikk er bygd opp av.  

All musikk vi hører i dagens samfunn, og tidligere vel og merke, er bygd opp av ren og kjærlig matematikk...  Akkorder, dominanter, terser, skvinter,,,,, ja nettopp.-... ALT er MATEMATIKK

ALL støtte til per

Så rett, så rett. Musikk er matematikk. Sånn er det bare!

[Faktor]

Jeg mener også at en del misforstår hva det faktisk vil si at Cdur skalaen passer over et sett med akkorder.

En skala er bare en samling med noter/frekvenser. Hvordan de brukes - rytme, rekkefølge, hastighet, timbre, vibrato og melodisk innhold (hva er nå det for noe egnetlig?) er opp til komponisten/improvisatøren. Skalabegrepet er rett og slett en abstrahering over hvilke toner man på forhånd vet vil passe over akkorden på et gitt tidspunkt. Den ultimate abstraheringen vil være å anbefale den kromatiske skalaen for alle akkorder, men dette blir for vanskelig og uangripelig ettersom de melodiene vi sannsynligvis hører i hodet ikke er kromatiske men diatoniske som resultat av en diatonisk oppfostring.

Vi gitarister/bassister tenker ofte at man "kan" en skala hvis man lærer seg et mønster på gripebrettet. Dette er feil! En "kan" ikke en skala før man kan lage melodier med skalaen som om man hadde sunget eller plystret dem. Derfor hører vi ofte gitarister som voldtar harmonisk moll ettersom de har "lært" at den passer over den akkorden, uten at de hører lydene i hodet.

Gehør er viktig, især for de som bruker teori for å tilnærme seg instrumentet. Jeg vil gå så langt for å si at det er _den_ viktigste egenskapen til en improvisatør/komponist.

Så vil jeg trekke skille mellom det å _lære seg_ begreper som skala og toneart og det å _bruke dem_. De beste øyeblikkene jeg har hatt når jeg har improvisert er når jeg bare flyter med og ideene mine går rett igjennom og ned i instrumentet. "Jeg"'et forsvinner og det blir bare musikk. Det handler om å internalisere musikkteoretiske prinsipper nok til at det blir det som på engelsk heter "second nature". Hvis man må tenke bevisst på hvor man skal spille neste tone som man hører i hodet, er man allerede for sent ute.

[Two_Headed_Dog]

For det første: Hvis man øver mye er senebetenelse en realitet. Kjenner flere som har fått det. For det andre: Om man synes man trenger skalaer er helt opp til den enkelte, men en god rockemusiker bør i hvertfall kunne dur-, moll- og bluesskalaen. Jeg har trent en del på skalaer fordi jeg bl.a. også liker å drive med jazz.

Senebetennelse er ikke en realitet nei. Jeg kjenner INGEN som har fått det av gitar/basspilling

Tror du det bare er et ord noen har funnet på eller? Kjenner du noen som øver mye? Dette har du ikke greie på, ikke gidd å drite deg ut.

Jeg øver 3-4 timer noen dager, men spiller gitar hver dag (noe jeg har gjort i 9 år) bare så det er sagt. Alle jeg kjenner som spiller et instrument spiller mye de og, og ingen av de har fått senebetennelse. At man får senebetennelse fordi man spiller mye er kun overtro, og det er helt individuelt om man er mye plaga med det eller ikke, så det å si at man må varme opp ellers går det til hælvete er bare tull. Har man først fått det og man driter i det fortsetter plagene, mens hvis du følger tipsa legen gir deg så blir det mest sannsynlig bare med den ene gangen.

[Two_Headed_Dog]

Greit.. Peri og  Jon er best..

Musikk er egentlig en firkanta greie..

Endelig noen som har skjønt det!

Skjønner du ikke ironi og sarkasme? Det han mener er at du (blant annet) gjør musikk til en kun teoretisk, kjedelig greie styrt av tall og matematikk, i stedet for en form å utrykke seg kunstrerisk på hvor man ikke har noen begrensninger og man ikke trenger å høre ut som alle andre..

[Two_Headed_Dog]

Tydelig at det er mange unge og uerfarne folk her nå.

Den siste uken har jeg jammet til "House Full Of Bullets" i både C-dur, D-dur, og ikke minst G-dur, og fått hele sangen til å bli en vill jazza komposisjon, som høres vanvittig bra ut om jeg skal si det selv.

Hvorfor spille samme skala over samme sang flere ganger? Jeg liker å bytte mellom alle skalaer jeg.

Også har jeg etterhvert lært meg til å se rene mønstre på halsen også tenke sånn: 1 jaha. 2 jepp. 3 jaha..også tilbake til til 1. Jepps så til 4. Så adderer du og substraherer og tuller og ordner til morsomme tallkombinasjoner. Og tilslutt skjønner dere hvorfor musikk er og forblir matematikk. Musikk er realistenes svar på billedkunst.

Javel? Jeg liker å spille det som jeg syns gjør låta kulere, og det er ikke variering fra toneart til toneart. Nå spiller ikke jeg jazz da, men det kan hende det funker der.

Er det ikke jævlig kjedelig hvis du må tenke på alle de talla dine? Hva med å bare spille og slippe seg løs?

[kiss_the_knife]

Greit.. Peri og  Jon er best..

Musikk er egentlig en firkanta greie..

Endelig noen som har skjønt det!

Idiot!!!!

[Two_Headed_Dog]

Jeg er selvfølgelig enig i at det er greit å kunne feks. pentatonisk skala hvis du spiller sologitar (for å ha et slags utgangspunkt for ting du veit kan funke), men jeg ikke enig i at man skal tenke systemer og skalaer når du spiller. Spill med feelingen, og du utrykker deg mye mer personlig..

[TheCave]

Musikk er et språk: samspillet er samtalene, teorien er forståelsen og utøvingen er hele moroa.

Tenk hvordan du har lært engelsk på skolen. Du har pugget he, she og it is opp og i mente for at du ikke skulle skrive eller si "He are" i kontakt med briter og amerikanere. Språk bygger i bunn og grunn på at man skal forstå hverandre, og derfor oppfant man et skrivesystem som gjorde at man kunne ta vare på arbeider, sende beskjeder over avstander og bevare historikken. Musikken har som språk tilsvarende skrivesystemer, f.eks. noter og tablaturer.

Hvorfor kan en organist spille Bach sine stykker i dag? Jo fordi Bach skrev dem ned med noter.

Med skriftspråket (og noter) kommer også den språklige analyse, nye perspektiver o.l.

jeg spiller i jazzband. De flesta av låtene vi spiller har et akkordskifte per takt. Hvordan i svarte hule himleste skulle jeg kunne langet gåbasslinjer til den musikken om jeg ikke hadde en forståelse av hva de andre drev med. Musikkteori er ikke oppfunnet for at nerdene skal kunne føle seg bra, men fordi at folk skal kunne kommunisere lettere.

Obs. Veldig mange av de som fordømmer musikkteori spiller etter tablaturer. Dette er ekstemt hyklerisk. Tablaturer er bare en enkel form for musikkteori, men det er også teori da det har analysert musikk, skrevet det ned, og gjort det på en form som gjør at andre kan forstå og bruke det.

[Gjest HeavyBassDude]

Akkorder, dominanter, terser, skvinter,,,,, ja nettopp.-... ALT er MATEMATIKK

ALL støtte til per

Tusen takk for ditt hærlige forsøk på å ødlegge Musikk for meg..

Det er noen som spiller etter Teori alene

og noen etter følelser, jeg følger den siste, og ikke fortell meg at "det ikke er mulig"! :x

faen heller, kan du ikke se eller føle følelsene i musikk, burde det vært en lov mot å spille et instrument.

jeg er ikke anti teori da men... dere frustrere meg...

Jeg bruker Hoved saklig ørene til å lære nye sanger, med innslag av tabs på steder jeg sitter fast. men jeg kan lese noter, men ikke flytende.

[AXL]

Jeg er så enig med deg TheCave! Musikken trenger følelser, men hvis du ikke gidder å lære deg noe teori så gjør men det bare vanskeligere for seg selv! Og ang. senebetenelsegreia, så vet jeg hva jeg snakker om. Den første basslæreren min hadde det, en trommis jeg kjenner har det, faren min har det (riktig nok av motorsaging), en i klassen min har det, han jazztøsen på forumet her har det. Skjønner du ikke at det er det samme som "musarm"? Du kan øve så j*vla mye du orker, men du gjør veldig klokt i å varme opp først, gi deg når det blir slitsomt/ubehagelig og tøye ut etterpå. Og hvis du får det går det IKKE bort igjen.

[Mikke]

Fy fen, så sinnsvakt vanskelig det her skulle være.. Men nå har vel alle her fått det inn med teskje av de fleste..

Peri og gjengen hans har bæsja på seg.. Musikk er som en annen her sa, et språk, noe vi også kan kalle følelser... Men man gjør smart i å lære skalaer først, noe som jeg har sagt fra bånn av..

Men for guds skyld: MUSIKK ER IKKE BARE MATEMATIKK

Sånn for å oppsummere alle her nå:

Musikk er et fantastisk språk som skildrer føleser og det lytteren måtte ville høre. Alt går på "feelingen" til personen som spiller, og det gjelder ikke bare gitar, men alle mulige instrumenter.. Men teorien har sin del den også. Den må inn før man kan begynne å snakke "språket" rent..

Musikk er et språk: samspillet er samtalene, teorien er forståelsen og utøvingen er hele moroa.

Så sant, så sant...

Skjønner du ikke ironi og sarkasme? Det han mener er at du (blant annet) gjør musikk til en kun teoretisk, kjedelig greie styrt av tall og matematikk, i stedet for en form å utrykke seg kunstrerisk på hvor man ikke har noen begrensninger og man ikke trenger å høre ut som alle andre..

Riktig..

Endelig noen som har skjønt det!

Tusen takk for støtte! Endelig noen som spiller på mitt lag...

Eller var det ironi?

Peri, du må lære deg ironi og sarkasme.. Også må du legge vekk den sjeleløse musikken din, og gjøre den mer personlig.. Følelser er fen meg ikke bare for jenter.. Tror du det, DA har du driti deg ut...

[Peri]

Tydelig at det er mange unge og uerfarne folk her nå.

Den siste uken har jeg jammet til "House Full Of Bullets" i både C-dur, D-dur, og ikke minst G-dur, og fått hele sangen til å bli en vill jazza komposisjon, som høres vanvittig bra ut om jeg skal si det selv.

Hvorfor spille samme skala over samme sang flere ganger? Jeg liker å bytte mellom alle skalaer jeg.

Også har jeg etterhvert lært meg til å se rene mønstre på halsen også tenke sånn: 1 jaha. 2 jepp. 3 jaha..også tilbake til til 1. Jepps så til 4. Så adderer du og substraherer og tuller og ordner til morsomme tallkombinasjoner. Og tilslutt skjønner dere hvorfor musikk er og forblir matematikk. Musikk er realistenes svar på billedkunst.

Javel? Jeg liker å spille det som jeg syns gjør låta kulere, og det er ikke variering fra toneart til toneart. Nå spiller ikke jeg jazz da, men det kan hende det funker der.

Er det ikke jævlig kjedelig hvis du må tenke på alle de talla dine? Hva med å bare spille og slippe seg løs?

Har du ikke hørt mattelæreren din si at matte egentlig er gøy? Har du noen gang tenkt den tanken, at han kanskje har rett?

Du skjønner, når du først kan din matte, da går alt så meget enklere. For Jon Henrik her, som vitterlig kan sin addering ut og inn, går dette som en lek. Han har substrahert, addert og multiplisert så mange ganger i løpet av sin gitarspillende karriere, at det nesten går automatisk. Det samme gjelder meg. Mens jeg spiller kan jeg faktisk utføre kompliserte regneopgaver i lynets hastighet.(Og vel så det.) Regnestykker på 2mx-nivå feies unna som en lek. Og slik kommer jeg frem til hvilke skalaer som til en hver tid egner seg. Enkelt og genialt.

Følelser? Dem kan selvsagt sette inn som en X - faktor i regnestykket. Men da må man ha en måte å gradere følelsene på.....Vi må ha et gradssystem for følelser. Har noen forslag til noe slikt? Dette kan jo eventuelt være en fin måte å få feeling i spillinga på!

[Peri]

Tydelig at det er mange unge og uerfarne folk her nå.

Den siste uken har jeg jammet til "House Full Of Bullets" i både C-dur, D-dur, og ikke minst G-dur, og fått hele sangen til å bli en vill jazza komposisjon, som høres vanvittig bra ut om jeg skal si det selv.

Hvorfor spille samme skala over samme sang flere ganger? Jeg liker å bytte mellom alle skalaer jeg.

Også har jeg etterhvert lært meg til å se rene mønstre på halsen også tenke sånn: 1 jaha. 2 jepp. 3 jaha..også tilbake til til 1. Jepps så til 4. Så adderer du og substraherer og tuller og ordner til morsomme tallkombinasjoner. Og tilslutt skjønner dere hvorfor musikk er og forblir matematikk. Musikk er realistenes svar på billedkunst.

Javel? Jeg liker å spille det som jeg syns gjør låta kulere, og det er ikke variering fra toneart til toneart. Nå spiller ikke jeg jazz da, men det kan hende det funker der.

Er det ikke jævlig kjedelig hvis du må tenke på alle de talla dine? Hva med å bare spille og slippe seg løs?

Har du ikke hørt mattelæreren din si at matte egentlig er gøy? Har du noen gang tenkt den tanken, at han kanskje har rett?

Du skjønner, når du først kan din matte, da går alt så meget enklere. For Jon Henrik her, som vitterlig kan sin addering ut og inn, går dette som en lek. Han har substrahert, addert og multiplisert så mange ganger i løpet av sin gitarspillende karriere, at det nesten går automatisk. Det samme gjelder meg. Mens jeg spiller kan jeg faktisk utføre kompliserte regneopgaver i lynets hastighet.(Og vel så det.) Regnestykker på 2mx-nivå feies unna som en lek. Og slik kommer jeg frem til hvilke skalaer som til en hver tid egner seg. Enkelt og genialt.

Følelser? Dem kan selvsagt sette inn som en X - faktor i regnestykket. Men da må man ha en måte å gradere følelsene på.....Vi må ha et gradssystem for følelser. Har noen forslag til noe slikt? Dette kan jo eventuelt være en fin måte å få feeling i spillinga på!

[Mikke]

Med det i tankene vil jeg tippe at musikken din høres ut som midi-musikk - Bra spilt, men veldig firkantet..

[Steinern]

Hehe, jeg tror (og håper) at Peri nok en gang var en smule ironisk