Hei!

[Two_Headed_Dog]

For det første: Hvis man øver mye er senebetenelse en realitet. Kjenner flere som har fått det. For det andre: Om man synes man trenger skalaer er helt opp til den enkelte, men en god rockemusiker bør i hvertfall kunne dur-, moll- og bluesskalaen. Jeg har trent en del på skalaer fordi jeg bl.a. også liker å drive med jazz.

Senebetennelse er ikke en realitet nei. Jeg kjenner INGEN som har fått det av gitar/basspilling

[Two_Headed_Dog]

Lykke til med kategoriseringsmusikken din, Peri. Den går nok til topps.

Tusen takk for støtte! Endelig noen som spiller på mitt lag...

Eller var det ironi?

Tja, det virka jo ganske ironisk.....

[Two_Headed_Dog]

Nei.

Musikk handler ikke om følelser. Sorry. Det dere ikke vet, er at uansett hva dere spiller (om dere vil det eller ikke) så kan det kategoriseres. Dere følger ett gitt mønster uansett. Sorry. Musikk er skalaer, og det er like greit å lære dem først som sist....! Lev gjerne i den troen at dere kan klare dere uten skalaer! Men dere skal vite, at enten blir dere store rockestjerner, eller så blir dere ingenting!  

Når jeg går på øvelse, så tenker jeg at "i dag skal jeg spille mye c-dur." Så gjør jeg det, og folk synes det er fett. Neste dag jeg kommer på øvelse, tenker jeg at "i dag spiller jeg d-dur". Jeg gjør det, og det funker fett. Og jeg varierer! Derfor er det helt feil at skalaer legger begrensninger. Skjønner dere ikke, at ved å spille en ny skala hver dag, varierer jeg mer enn dere noengang kommer til å gjøre!

Sorry, men må sitere et annet menneske på forumet her: Musikk er matematikk.

Følelser er oppskrytt. Se heller en romantisk komedie.  

Der har dere faktisk valget. Romantisk komedie eller skalaer.  

Jeg vet hva jeg ville ha valgt.

Først en ting, kan du bruke litt mindre tegnsetting eller? Du setter jo punktum og utropstegn etter 4-5 ord, og det er jævla slitsomt å lese.

Om innlegget ditt: hehe, nå lo jeg godt gitt. Så du kommer på en øvelse (som du så fett kaller det) og spiller i C-dur en dag og i D-dur neste dag på samma låt? Det låter jo sikkert JÆÆÆVLA fett da. Tro det eller ei, men det finnes mange av oss som faktisk ikke trenger å forhåndsbestemme hvilken skala vi skal bruke, men i stedet spiller med øra etter det som låter fett.

Poenget er, man lærer mye mer hvis man lærer musikalske systemer og skjønner hvorfor de passer inn, for så å kunne navnsette dem, enn å starte med og pugge skalaer som du gjør.

[Will Reyna]

Om innlegget ditt: hehe, nå lo jeg godt gitt. Så du kommer på en øvelse (som du så fett kaller det) og spiller i C-dur en dag og i D-dur neste dag på samma låt? Det låter jo sikkert JÆÆÆVLA fett da.

Ja, det er nok det han gjør :roll: Håper du leker dum.

Poenget er, man lærer mye mer hvis man lærer musikalske systemer og skjønner hvorfor de passer inn

Hva tror du skalaer er da?

Peri har så rett som det går ann å få. Musikk er matematikk. Følelser er for jenter.

[Two_Headed_Dog]

Om innlegget ditt: hehe, nå lo jeg godt gitt. Så du kommer på en øvelse (som du så fett kaller det) og spiller i C-dur en dag og i D-dur neste dag på samma låt? Det låter jo sikkert JÆÆÆVLA fett da.

Ja, det er nok det han gjør :roll: Håper du leker dum.

Poenget er, man lærer mye mer hvis man lærer musikalske systemer og skjønner hvorfor de passer inn

Hva tror du skalaer er da?

Peri har så rett som det går ann å få. Musikk er matematikk. Følelser er for jenter.

Hvem leker dum her? Peri skriver at han spiller den skalaen han føler for og ikke den låta går i (med tanke på at han plutselig bytter toneart), gjør han ikke?

Smartass, du kunne vel tatt med hele setningen min eller? Les den omigjen. Det jeg sier er at du lærer mye mer når du spiller og merker hvilke toner som passer inn i hvilke låter og tonearter, for så seinere kunne finne ut at det er en pentatonisk skala osv, en hvis man bare pugger tonene og veit navnet, men faen ikke hører om det passer inn eller ikke.

Og jo, man spiller med feelingen og ikke hjernen. Spiller du med hjernen fordi du veit at her kan jeg spille det og det mister du alt som heter særpreg fordi hvem som helst kan lese seg til din stil.

[AXL]

For det første: Hvis man øver mye er senebetenelse en realitet. Kjenner flere som har fått det. For det andre: Om man synes man trenger skalaer er helt opp til den enkelte, men en god rockemusiker bør i hvertfall kunne dur-, moll- og bluesskalaen. Jeg har trent en del på skalaer fordi jeg bl.a. også liker å drive med jazz.

Senebetennelse er ikke en realitet nei. Jeg kjenner INGEN som har fått det av gitar/basspilling

Tror du det bare er et ord noen har funnet på eller? Kjenner du noen som øver mye? Dette har du ikke greie på, ikke gidd å drite deg ut.

[Mikke]

Peri.. Ja det var ironisk, men jeg henger meg på og er enig i skaløving, men man skal ikke tenke på dem mens man spiller..

Will.. Du har driti deg ut.. Ordet FEELING ble nevnt her, men jeg tror ikke du helt har forstått det uttrykket.. hodehunden har det.. Når man hører en bra gitarist, som f.eks SRV, så sier mange.. Fy fen han der har den beste feelinga i verden.. Hva er feeling ? Jo feeling betyr at han har pugga skalaer og vet at "hehe.. i denne låta passer det med c-dur.. Da kan jeg bare spille opp og ned i c-dur" FEIL.. Feeling er at gitaristen spiller med følelser.. Får frem de triste tonene, de sinte, de glade.. I din verden kan det nesten virke som at musikk=matematikk og 1+1 = 2 --> Har man lært seg c-dur skala så er man ferdig med c-dur skala for det er ikke mer å øve på med den...

Doggyhead.. Du har mye rett (som jeg ser det), men du tar grundig feil på det med senebetennelse..

Ha en god kveld..

[Peri]

Peri har så rett som det går ann å få. Musikk er matematikk. Følelser er for jenter.

Endelig noen som har forstått det!!

[Peri]

Nei.

Musikk handler ikke om følelser. Sorry. Det dere ikke vet, er at uansett hva dere spiller (om dere vil det eller ikke) så kan det kategoriseres. Dere følger ett gitt mønster uansett. Sorry. Musikk er skalaer, og det er like greit å lære dem først som sist....! Lev gjerne i den troen at dere kan klare dere uten skalaer! Men dere skal vite, at enten blir dere store rockestjerner, eller så blir dere ingenting!  

Når jeg går på øvelse, så tenker jeg at "i dag skal jeg spille mye c-dur." Så gjør jeg det, og folk synes det er fett. Neste dag jeg kommer på øvelse, tenker jeg at "i dag spiller jeg d-dur". Jeg gjør det, og det funker fett. Og jeg varierer! Derfor er det helt feil at skalaer legger begrensninger. Skjønner dere ikke, at ved å spille en ny skala hver dag, varierer jeg mer enn dere noengang kommer til å gjøre!

Sorry, men må sitere et annet menneske på forumet her: Musikk er matematikk.

Følelser er oppskrytt. Se heller en romantisk komedie.  

Der har dere faktisk valget. Romantisk komedie eller skalaer.  

Jeg vet hva jeg ville ha valgt.

Først en ting, kan du bruke litt mindre tegnsetting eller? Du setter jo punktum og utropstegn etter 4-5 ord, og det er jævla slitsomt å lese.

Om innlegget ditt: hehe, nå lo jeg godt gitt. Så du kommer på en øvelse (som du så fett kaller det) og spiller i C-dur en dag og i D-dur neste dag på samma låt? Det låter jo sikkert JÆÆÆVLA fett da. Tro det eller ei, men det finnes mange av oss som faktisk ikke trenger å forhåndsbestemme hvilken skala vi skal bruke, men i stedet spiller med øra etter det som låter fett.

Poenget er, man lærer mye mer hvis man lærer musikalske systemer og skjønner hvorfor de passer inn, for så å kunne navnsette dem, enn å starte med og pugge skalaer som du gjør.

Hvorvidt jeg bruker mye tegnsetting eller ikke, er en kunstnerisk vurdering jeg gjør i øyeblikket. Du skal vite at jeg innehar den fulle og hele kontroll på vårt norske språk.

Forøvrig tar du feil. D-dur over en låt som går i C høres vanvittig tøft ut..!! Er det som er jazz, vet dere....Bare litt på utsiden. Jeg tør påstå at man kan spille en hvilken som helst skala over en låt som går i C- bare man går inn for det. Og resultatet kan bli strålende. Ikke nok med det, men dere kommer også til å variere...Prøv selv, sier jeg bare. Ta en sang dere har solo på. Så velger dere en ny skala hver gang dere spiller soloen live. Dere skal se at dere etter hvert får rykte på dere som de villeste sologitaristene i byen. De eneste som ikke spiller det samme hver gang!

Tro meg.

[vwh]

Tydelig at det er mange unge og uerfarne folk her nå.

Den siste uken har jeg jammet til "House Full Of Bullets" i både C-dur, D-dur, og ikke minst G-dur, og fått hele sangen til å bli en vill jazza komposisjon, som høres vanvittig bra ut om jeg skal si det selv.

Hvorfor spille samme skala over samme sang flere ganger? Jeg liker å bytte mellom alle skalaer jeg.

Også har jeg etterhvert lært meg til å se rene mønstre på halsen også tenke sånn: 1 jaha. 2 jepp. 3 jaha..også tilbake til til 1. Jepps så til 4. Så adderer du og substraherer og tuller og ordner til morsomme tallkombinasjoner. Og tilslutt skjønner dere hvorfor musikk er og forblir matematikk. Musikk er realistenes svar på billedkunst.

[Rohde]

Så lenge man ikke glemmer filharmonisk moll, og passer på å variere ledetonene over til de nye skalaene kan man gjøre hva man vil.

Følelser er for jenter? Takk for den du! Vi gutter kan faktisk være følsomme vi og.

Etter mitt syn fremmer skalaene følelser.

Lydisk=sjalu, Frygisk=frekk, tror ikke jeg skal nevne mixolydisk, håhåhåh.

[Gjest HeavyBassDude]

Feeling er den tingen som får millioner av band i samme skala til å faktisk høres forskjellige ut...

[Mikke]

Greit.. Peri og Jon er best..

Musikk er egentlig en firkanta greie..

[Peri]

Greit.. Peri og  Jon er best..

Musikk er egentlig en firkanta greie..

Endelig noen som har skjønt det!

[JanAxelmaj7-13]

Tror dere Mozart begynte å skrive sine sonater etter følelsene rett på papir!!! Åååånei,,, tro om igjen dere uvitende barn!! Han lærte seg den fulle matematiske kunst som all vår musikk er bygd opp av.

All musikk vi hører i dagens samfunn, og tidligere vel og merke, er bygd opp av ren og kjærlig matematikk... Akkorder, dominanter, terser, skvinter,,,,, ja nettopp.-... ALT er MATEMATIKK

ALL støtte til per