Web Analytics
Jump to content

"Lydkvalitetens skandaløse forfall"


Neros
 Share

Recommended Posts

  • Replies 56
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Det er noen hederlige unntak blant remasterne, men stort sett styrer jeg unna remastringer.

Dette er en kjepphest jeg har hatt lenge, og jeg forbløffes av den bedritne lydkvaliteten på nye pop/rock-utgivelser. Alle profesjonelle lydfolk har hørt om loudness war nå, og burde tatt affære. Jeg klaget en gang på Magic-platen direkte til Bob Ludwig himself, som faktisk svarte og forklarte at det er plateselskapenes markedsføringsfolk OG artistene som vil ha det slik. Og det er de som betaler.

Link to comment
Share on other sites

For de som ikke skjønner hva dette dreier seg om, og til glede for nye "lyttere":

Og angående "Death Magnetic", så er det en ganske voldsom aha-opplevelse å høre Guitar Hero-versjonen i forhold til CD-versjonen. CD er et offer for dynamikkastrering på loudness war-alteret, mens spillversjonen låter MYE friskere og mer dynamisk:

Edited by sarge
Link to comment
Share on other sites

Bra artikkel! Synes det kunne vært flere plateselskap og artister som gav ut platen i to eksemplarer. En for mp3 og en for skikkelig lyd..

Jeg synes de kunne la Spotify, Wimp osv. få ha den dynamikkastrerte, tapskomprimerte greia si, og så kunne all CD, SACD og audio-BD komme med SKIKKELIG dynamikk. ;):ninja::)

Edited by sarge
Link to comment
Share on other sites

Bra artikkel! Synes det kunne vært flere plateselskap og artister som gav ut platen i to eksemplarer. En for mp3 og en for skikkelig lyd..

Nå blander du korta litt. Artikkelen snakker ikke om komprimert lyd i dataterminologi, men i lydterminologi.

Link to comment
Share on other sites

Mulig jeg har misforstått greia her da isåfall.. Lær meg!

Les artikkelen en gang til.

edit :

Dette sitatet er nok med på å forvirre :

Alan Moulder har uansett tatt konsekvensen av dataalderen, og blir nå ofte enig med masteringteknikeren om å gjøre to masters; en for MP3 og databruk, og en for CD og vinyl (sistnevnte kan hende trenger en egen master).

Med MP3 i denne sammenhengen, menes det digitale lydenheter som iPod og datamaskiner og slikt, som har som regel møkkahøytalere som ikke klarer all verdens med dynamikk. Selve mp3-formatet komprimerer ikke lyden, men den komprimerer dataen/informasjonen, som er to helt vidt forskjellige ting.

Edited by davidsen
Link to comment
Share on other sites

Les artikkelen en gang til.

edit :

Dette sitatet er nok med på å forvirre :

Med MP3 i denne sammenhengen, menes det digitale lydenheter som iPod og datamaskiner og slikt, som har som regel møkkahøytalere som ikke klarer all verdens med dynamikk. Selve mp3-formatet komprimerer ikke lyden, men den komprimerer dataen/informasjonen, som er to helt vidt forskjellige ting.

Siste sitatet der var med på å firvirre meg hvertfall! Da skjønte jeg greia.. Takk :)

Link to comment
Share on other sites

Apropos remastere, så lurer jeg på om noen har noen meninger rundt CD-versjonene av Led Zeppelins album. Jeg må skammelig innrømme at jeg ikke har hørt originalene, så jeg lurer på om CD-versjonene holder samme kvalitet som dem. I og med at Jimmy Page var til stede under remastringsprosessen kan jeg forestille meg at lyden ikke er for ille. Mothership, derimot...

Personlig synes jeg at lyden er helt grei på mitt semi-hi-fi anlegg.

Link to comment
Share on other sites

Generelt sett kan vi vel si at de nye remasterne stort sett er bedre enn de første cd-utgavene ved nyutgivelser av eldre album, men det kan være veldig forskjellig ifht. original pressing på vinyl. Så det kommer helt an på hva man sammenligner med. Personlig synes jeg Zeppelin-remasterne er bra, men jeg har ikke hørt så veldig mange av de første vinylpressingene. av platene.

Det var også slik at disse klassikerne ofte ble nyutgitt som "nice-price" vinyl på 90-tallet, og de låt ofte rimelig shabby. Noen som husker platene som ble utgitt under merket "Fame"? Grøss og gru!

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.

  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.