"Lydkvalitetens skandaløse forfall"

[sarge]

Generelt sett kan vi vel si at de nye remasterne stort sett er bedre enn de første cd-utgavene ved nyutgivelser av eldre album

Det er VELDIG sjelden at ny remastring er bedre enn original/første CD-utgivelse mhp dynamikk.

En del tidlige CD-plater kunne ha tydelig tape-støy fra mastertapes, og mange kunne låte lyst og skarpt, rett og slett fordi man ikke tok hensyn til den lineære frekvensresponsen fra CD-mediet. Men omtrent alle hadde herlig dynamikk, fordi man beholdt dynamikken for de "gamle" mediene (tape og vinyl). For disse mediene var ikke loudness war en opsjon. Om man forsøkte det man nå gjør med digitalisert musikk ville stiften hoppet ut av LP-sporet.

Jeg er i forhold til dynamikken i musikken helt uenig i at nye remastere generelt er bedre enn de første CD-utgavene. Et hederlig unntak er den fantastiske totaloppussingen som ble gitt til hele Beatles-katalogen nylig. Det er et eksempel på meget godt mastringshåndverk.

[davidsen]

Et hederlig unntak er den fantastiske totaloppussingen som ble gitt til hele Beatles-katalogen nylig. Det er et eksempel på meget godt mastringshåndverk.

Helt enig. De ligger MILEVIS foran den første CD-utgivelsen. Sgt. Pepper ble jo voldtatt.

Jeg har forøvrig begge remasterboksene (stereo og mono), og monomiksen er faktisk veldig bra. (Har i tillegg alle studioplatene på vinyl).

[GunnarpåMo]

Helt enig. De ligger MILEVIS foran den første CD-utgivelsen. Sgt. Pepper ble jo voldtatt.

Jeg har forøvrig begge remasterboksene (stereo og mono), og monomiksen er faktisk veldig bra. (Har i tillegg alle studioplatene på vinyl).

Der steg du mange hakk i min aktelse!

[CastorFiber]

La meg bare komme med noen opplysninger her angående dynamikk og litt rundt det.

En lp- plate har et teoretisk dynamikkområde på ca. -62 dB. Det var i "gamle dager" mer enn nok, da datidens analoge taper ikke hadde noe særlig større dynamikkområde. Etter at man begynte å bruke Dolby støyreduksjonssystemer på tapene, steg området noe, til rundt 70 decibel, men man kan fortsatt si at det var det man hadde å "spille på" når det var snakk om forskjellen på den sterkeste og svakeste lyden.

En vanlig gitar- rig har jo et mye større dynamikkområde, så det at dynamikken i musikken er "klemt sammen" er slik sett ikke noe nytt i det hele tatt.

Så kommer vi til det jeg synes er veldig merkelig. En vanlig CD har et dynamikkområde på hele 96 dB! Så, når man vet at man ikke bruker til vanlig stort mer enn fra 16, og i noen tilfeller opp til noenogtjue dB av dette i populærmusikk framført "live", så er det jo merkelig at dette skal være et problem.

Jeg har et ganske kurant stereoanlegg. Det er ikke noen flotte saker, men en høyttaler koster tross alt mer enn "vanlige" mennesker bruker på hele anlegget. "Folk med fet lommebok og gullører vil nok le av anlegget mitt. Jeg har også et par testplater der hele dynamikkområdet blir utnyttet. Anlegget mitt sliter med å spille de sporene med overbevisning. Satte man den platen i et vanlig anlegg, ville det gått i stykker tror jeg, på vanlig lyttevolum, fordi hvis man stiller inn volumet slik at man så vidt hører de svakeste lydene, blir de sterkeste sterkere enn det forsterker og høyttalere takler.

Teknisk sett er det altså ingen grunn til å komprimere lyden slik det blir gjort på "nesten alle" CD- plater slik det gjøres i dag.

For mye dynamikk er da heller ikke bare av det gode. jeg er rimelig sikker på at hvis noen får høre på et råopptak av et trommesett, helt ukomprimert, og så en komprimert versjon av det samme opptaket, "mildt" komprimert, så vil så og si alle like det komprimerte opptaket best. Det låter rett og slett penere, mer polert og homogent.

Vi venner oss jo til å like den lyden vi blir tilbudt. Mange 80- talls-innspillinger oppleves jo i dag som sauset inn i klang. Den oppfatningen hadde vi ikke dengang platene kom.

Ta en kikk her- bra tekst, og eksempler fra Michael jacksons "Black and White". http://en.wikipedia.org/wiki/Loudness_war

Jeg pleide å handle platene hans. Ikke fordi jeg synes musikken var så veldig bra, men fordi lyden var så utrolig bra.

Handlet en sånn samleCD her med fyren. Jeg kastet den. Ikke fordi musikken ikke hadde tapt seg, men fordi lyden var grusom.

[Ibanez Prestige]

Og når Castor først er inne på det; så må man ikke glemme at lyden live ikke er ubehandlet. Lydteknikere kan fint finne på å bruke både kompressorer, gater og klang.

[CastorFiber]

Den som ikke har vært på konsert og hørt på et skikkelig symfoniorkester, burde gjøre det. Man trenger ikke like musikken noe særlig, men for det første er det bestandig morsomt å høre på flinke folk, uansett hva de driver med, og for det andre er det lydbildet et slikt orkester lager live helt fantastisk å oppleve. Men dette er nok en lite avsporing, beklager den, selv om det har med lydkvalitet, plassering av instrumenter i lydbildet og slikt å gjøre.

På gode innspillinger, og på et kurant anlegg, kan man lukke øynene, og se for seg hvor de forskjellige musikerene er "plassert" i lydbildet. På dagens plater er slikt bare en grøt der man kan glemme en slik "3d- dimensjon" fra to høyttalere.

[hkh]

Bla bla bla

lages da virkelig utrolig mange plater for tiden med dødsbra lyd!

At metallica mastres til helvete gir jeg lang faen i

[sarge]

lages da virkelig utrolig mange plater for tiden med dødsbra lyd!

Gi meg et par eksempler (innen kommersiell pop/rock), og jeg skal fortelle deg hvorfor du tar feil.

[sarge]

Metallicas "black album" kom i 91, og hadde en meget god lydkvalitet. Det er ikke slik at alt på 90-tallet var dårlig. Metallicas plater etter denne har samtlige en markant dårligere lydkvalitet.

Det var tilløp til Loudness War allerede på tidlig 90-tall, men ikke på langt nær så ille som viser i dag. Jeg skal medgi at det etter 2005 har begynt å dukke opp enkelte lyspunkt i all begredeligheten, men det er langt mellom disse.

Noen av de lydkvalitetsmessig beste kommersielle CD-utgivelsene av pop/rock kom etter min mening mellom 1988 og 1993. Da hadde man begynt å forstå den lineære lydgjengivelsen, man hadde gjort mye for å eliminere støy fra master-teiper o.l. og man hadde lært å utnytte hele dynamikkområdet på CD uten å komprimere dynamikken vesentlig.

Ut over 90-tallet ble imidlertid dynamikken redusert for å gi maksimalt nivå på platene og denne tråden og artikkelen den linker til forklarer resten...

[hkh]

Gi meg et par eksempler (innen kommersiell pop/rock), og jeg skal fortelle deg hvorfor du tar feil.

Hører ikke på slik musikk så mye, men her kommer noen plater med konge lyd spilt inn det siste tiåret:

James blake

Dirty projectors - bitte ocra

The national bank (begge platene)

Bonobo - black sands

Morcheeba - blood like lemonade og dive deep

Jarle bernhoft - begge

beck - the information

Haddy n'jie - world of the free

Antibalas - security

Regina spector - far

Raphael saadiq - stone rollin

[sarge]

Joda, går du utenfor mainstream og spesielt nær jazz og klassisk, så er det en del bra. Men at disse sjangernes utgivelser er så mye bedre nå enn før er jeg ikke med på.

[Captain Koala]

Joda, går du utenfor mainstream og spesielt nær jazz og klassisk, så er det en del bra. Men at disse sjangernes utgivelser er så mye bedre nå enn før er jeg ikke med på.

Det finnes alltid unntak i slike ting. Det finnes lydteknikere og masteringteknikere som er fullstendig klar over problemet.

[sarge]

Det finnes alltid unntak i slike ting. Det finnes lydteknikere og masteringteknikere som er fullstendig klar over problemet.

Ja, utfordringen er plateselskapene og artistene som tross alt betaler lydteknikerne som står for mastringen. Mange lydteknikere vet, gir fagmessig forsvarlige råd, men til slutt får kunden med pengesekken rett.

[hkh]

Joda, går du utenfor mainstream og spesielt nær jazz og klassisk, så er det en del bra. Men at disse sjangernes utgivelser er så mye bedre nå enn før er jeg ikke med på.

Har jeg heller ikke sagt, men jeg hører ikke så mye på slikt, så driter egentlig i det

Men jeg melder meg ut, kan nok aldri bli enig med en som har black album som lydideal

[sarge]

Men jeg melder meg ut, kan nok aldri bli enig med en som har black album som lydideal

Det er vel greit, for jeg har som regel problemer med å komme til enighet med dem som tillegger andre meninger de ikke har.

Det finnes masse plater med glitrende lydkvalitet, problemet er bare at når man kjøper musikk, så kjøper man først og fremst det musikalske, ikke det innspillingstekniske. Lydkvaliteten man får kan man sjelden velge.

Metallica har ingen plater jeg betrakter som noe lydideal, men det nevnes her fordi de er kjente, og har en diskografi som spenner over mange år med veldig varierende lydkvalitet.

Lydidealene finner jeg ofte blant klassisk musikk og jazz, bare så det er sagt. Jeg har ikke en enkeltplate som jeg definerer som noe ideal.

Endret Juni 13, 2011 av sarge