Jeg må lære meg teori!

[LilleLars]

Jeg mener nå målet bør være å tenke skala eller trinn er målet. Jeg syntes det er enklere fordi at da trenger du ikke tenke på alle notene i G-dur, du kan bare tenke dur fra G (selvfølgelig er det fint å kunne tonene i G-dur), så hvis det muduleres eller en akkord er skalafremmed kan du bare tenke at på den akkorden må jeg senke seksten (f. eks).

[Kjutte]

Jeg mener nå målet bør være å tenke skala eller trinn er målet. Jeg syntes det er enklere fordi at da trenger du ikke tenke på alle notene i G-dur, du kan bare tenke dur fra G (selvfølgelig er det fint å kunne tonene i G-dur), så hvis det muduleres eller en akkord er skalafremmed kan du bare tenke at på den akkorden må jeg senke seksten (f. eks).

For å klare å gjenkjenne gradene igjennom akkordskifter, som i jazz, må en enten ha et jævli trent øre, eller kunne notene til hvert trinn og huske det i hver nøkkel. Det nytter ikke å huske gradene om du ikke veit hvilken note du spiller, og heller ikke hvilken note som tilhører graden i akkordskiftet.

Å tenke kun fretboard er litt trangsynt.

Er ikke enig med deg her, gitt.

Endret Juli 5, 2009 av Kjutte

[EinarG]

All teori er god teori, det handler bare om hva man skal fokusere på først.

Det er etter min mening spillinga.

Sitter man fast, finner man ut hvorfor - så lærer man av det.

Hører man noe man virkelig liker, så analyserer man det.

Man må bare aldri ta morroa ut av å spille!

Etterhvert kan man fokuserer mer og mer på satslære, akkordsubstetutter, kirketonearter, osv osv.

[LilleLars]

Jeg snakker ikke fretboard i det hele tatt Jeg improviserer i en låt der det går E-dur så E-moll omhverandre i samme del/progresjon. Her spiller jeg i E-dur, når akkordskiftet kommer tenker jeg at nå senker jeg tersen og septimen, og det fungerer fint Nå skal det nevnes at jeg er ikke noe spesiellt flink til å improvisere til vriene jazzkomp med ugreie akkordskifter - så skal ikke stå for hardt på mitt.

[Kjutte]

Jeg snakker ikke fretboard i det hele tatt Jeg improviserer i en låt der det går E-dur så E-moll omhverandre i samme del/progresjon. Her spiller jeg i E-dur, når akkordskiftet kommer tenker jeg at nå senker jeg tersen og septimen, og det fungerer fint Nå skal det nevnes at jeg er ikke noe spesiellt flink til å improvisere til vriene jazzkomp med ugreie akkordskifter - så skal ikke stå for hardt på mitt.

Neida, ikke jeg heller- for å kunne være rå på jazzkomp må en som sagt ha syk teorikunnskap eller sykt øre, helt begge.

Vel, improv i det minste. Alle kan jo kompnere enn jazz-solo, men er verre når det blir on the spot!

Henderson snakka om at han kunne begge så godt at det ble som et språk for ham, så uansett hva han hørte, visste han hvordan han kunne artikulere.

Rimlig syke greier.

ansett, begynner å bli litt off topic

[windofpain]

I så fall er vel pri 2 å lære seg hvordan en akkord er bygd opp? Hva som er kvint, ters osv?

Skal du begynne med solo, begynn gjerne her. Altså, spill akkordtonene, heller enn å sose rundt i skala ditt og datt. For å gjøre det mer spennende i sammenheng med komp, så kan du snu om på tonene, og spille omvendinger. For eksempel begynne med tersen.

Bruker du firklanger (type 1, 3, 5, 7) får du flere alternativer, og låter nesten jazz (bra/dårlig ting, alt ettersom).

Jobb med gehøret samtidig. Veldig få som improviserer låter bra om de ikke har gehør nok til å høre det neste de skal spille inne i hodet og så vite hvordan de gjør det.

Endret Juli 7, 2009 av windofpain

[Samuro]

Skal du begynne med solo, begynn gjerne her. Altså, spill akkordtonene, heller enn å sose rundt i skala ditt og datt. For å gjøre det mer spennende i sammenheng med komp, så kan du snu om på tonene, og spille omvendinger. For eksempel begynne med tersen.

Bruker du firklanger (type 1, 3, 5, 7) får du flere alternativer, og låter nesten jazz (bra/dårlig ting, alt ettersom).

Jobb med gehøret samtidig. Veldig få som improviserer låter bra om de ikke har gehør nok til å høre det neste de skal spille inne i hodet og så vite hvordan de gjør det.

Jeg skjønte ikke så mye av det du skrev, for å være ærlig. Beklager at jeg er såpass blank

Spill akkordtonene? Firklanger?

Og hvordan kan jeg jobbe med gehøret? Kan det trenes opp?

[windofpain]

Jeg skjønte ikke så mye av det du skrev, for å være ærlig. Beklager at jeg er såpass blank

Spill akkordtonene? Firklanger?

Og hvordan kan jeg jobbe med gehøret? Kan det trenes opp?

Du sa det selv, med ters og kvint osv, altså akkordtoner.

De akkordene man først lærer er gjerne treklanger, som er bygget opp av prim, ters og kvint, altså akkord med tre toner, bygget opp av terser plassert oppå hverandre.

D dur treklang, med grunntone doblet.

--2----
--3----
--2----
--0----
-------
-------

Er det firklang, så legger man på nærmeste ters, så hvis første tone er prim, en ters opp derfra er tersen, og neste ters er kvinten, så blir neste ters til septimen, det syvende trinn i skalaen. Akkorden har nå fire toner altså firklang.

D7

--2----
--1----
--2----
--0----
-------
-------

Dette er ikke pedagogisk forklart men logisk nok til at noen lesninger skal gjøre det greit å forstå

Gehøret kan øves ved forskjellige programmer og nettsteder og slik. Det kan også øves ved å lære seg låter uten tab. Jo før man kaster tab'en jo bedre.

[Kjutte]

En veldig enkel forklaring på en firklanger, er 1 3 5 og 7ende note fra den gitte skala-graden.

F.eks, I C dur:

C D E F G A B C - C Jonisk

C----E----G----B------ Cdur7, firklanger. Også kalt 1, eller IM7.

Andre skalagrad, eller II (2) ville blitt:

D E F G A B C D - C Jonisk fra II.

D----F----A----C--- - Dmoll7, eller IIm7

Endret Juli 8, 2009 av Kjutte

[Samuro]

En veldig enkel forklaring på en firklanger, er 1 3 5 og 7ende note fra den gitte skala-graden.

F.eks, I C dur:

C D E F G A B C - C Jonisk

C----E----G----B------ Cdur7, firklanger. Også kalt 1, eller IM7.

Andre skalagrad, eller II (2) ville blitt:

D E F G A B C D - C Jonisk fra II.

D----F----A----C--- - Dmoll7, eller IIm7

Aah, okei - det var en veldig grei forklaring - men tar jeg feil dersom jeg sier at jeg tror det er litt mer komplisert enn som så? Jeg husker da jeg gikk gjennom akkordene for å se oppbygningen, så var det også noen 'isser med, altså F#, G# og liknende. Disse er jo ikke med i din oversikt (men du gjorde at jeg forstod hovedpoenget). Er det slik å forstå at det egentlig er "steg" mellom hver ters, ikke noter?

C -> C# er jo ett steg, mens C -> D er to steg?

[Kjutte]

Aah, okei - det var en veldig grei forklaring - men tar jeg feil dersom jeg sier at jeg tror det er litt mer komplisert enn som så? Jeg husker da jeg gikk gjennom akkordene for å se oppbygningen, så var det også noen 'isser med, altså F#, G# og liknende. Disse er jo ikke med i din oversikt (men du gjorde at jeg forstod hovedpoenget). Er det slik å forstå at det egentlig er "steg" mellom hver ters, ikke noter?

C -> C# er jo ett steg, mens C -> D er to steg?

Xiss betyr X#, og Xess betyr Xb.

Hehe, et steg er jo fra note til note, som du bør se i oversikten.

Alt handler om noter, men intervallene fra note til note har fått navn.

Stegene du prater om er bånd, og ikke noter. 8 til 9 fret er en halvnote (C-C#), derimot 7 til 8 er en helnote (B til C).

Du må tenke noter om du vil forstå disse tingene. Så, C-D er et steg, da det er ei hel note imellom, mens C-C# bare er et halvsteg.

Men, på gitar vil alltid en liten ters være f.eks fra 10-13, og en stor fra 10-14, dette er fordi de fasongene er et tersinterval.

C - E er en stor ters, mens C-Eb er en liten ters.

En dur firklanger består av stor ters-liten ters-stor ters, som i C vil bli C E G B. Cdur7!

Håper dette hjalp, men generelt sett, forstå det første innlegget mitt før du setter verden i spinn!

E: liten konstruksjonsguide.

Cdur7 - Ters-liten ters-ters - C - E - G - B

Cmoll7 - Liten ters-ters-liten ters - C - Eb/D# - G - Bb/A#

Cdom7 - Ters-liten ters- liten ters - C - E - G - Bb/A#

Cdim7 - Liten ters-liten ters-liten ters - C - Eb/D# - Gb/F# - A

Cmoll7/dim5 - Liten ters-liten ters-ters - C - Eb/D# - Gb/F# - Bb/A#

Greit å vite at 1: Prim, 3: Ters, 5: Kvint og 7: Septim. Disse er alle de mest brukte akkordtonene.

Å kunne disse akkordene i de fleste nøkler vil du komme lang vei med!

E igjen: Noen er kanskje imot dette, men når jeg begynte å lære meg skalaer husket jeg at jeg grua meg til å lære alle akkordene, det er jo så jævli mange!! Men, frykt ikke, det finnes en veldig enkel måte å finne de 7 akkordene i hver skala, på en generell og enkel måte.

Ta F.eks C dur, C D E F G A B, eller

(Se vedlagt bilde, Ionian = Dur)

E8-10-12

A8-10-12

D9-10-12

G9-10-12

Fra den tykke E strengen, bare spill den prim, ters kvint og septim, som vil bli

E8-12

A-----10

D----------9

Og du har arpeggioen. Samme metode kan anvendes alle mønstre for å se på akkorden, og ikke minst om det er en dur, moll, dim, dom, etc skala. Håper dette er forstålig...

Endret Juli 9, 2009 av Kjutte

[Samuro]

Håper dette hjalp, men generelt sett, forstå det første innlegget mitt før du setter verden i spinn!

Ja, det hjalp, og takk. Det kan vel vanskelig argumenteres med at jeg satte verden i spinn når jeg stilte et nokså fair spørsmål kun fordi jeg ikke skjønte?

E: liten konstruksjonsguide.

...alt mellom...

Håper dette er forstålig...

Dette er nok litt over mitt hode som fremdeles sliter med simple basics, men jeg skjønner det i teorien (), jeg er bare litt usikker på hvordan det hele henger sammen. Og du har også introdusert meg for en ny akkordtype, nemlig dim og dom, samt kombinasjonen av begge - som jeg ikke helt forstår hva er enda - men kanskje det hjelper når jeg kommer hjem og setter meg litt med gitaren

Endret Juli 9, 2009 av Samuro

[Kjutte]

Ja, det hjalp, og takk. Det kan vel vanskelig argumenteres med at jeg satte verden i spinn når jeg stilte et nokså fair spørsmål kun fordi jeg ikke skjønte?

Dette er nok litt over mitt hode som fremdeles sliter med simple basics, men jeg skjønner det i teorien (), jeg er bare litt usikker på hvordan det hele henger sammen. Og du har også introdusert meg for en ny akkordtype, nemlig dim og dom, samt kombinasjonen av begge - som jeg ikke helt forstår hva er enda - men kanskje det hjelper når jeg kommer hjem og setter meg litt med gitaren

Se på det vedlagte bildet, så ser du hvordan det henger sammen.

En dur skala har 7 grader:

Idur, IImoll, IIImoll, IVdur, Vdom(inant), VImoll, VIIhalvdim, også kalt moll7dim5 (Det er en moll7 akkord med flat5, også kalt dim5)

I en C dur kan du altså spille, Cmaj, Dmin Emin, Fmaj G7(dom), Amin og Bmin7/dim5.

Jeg lemper deg sikkert mer enn du ber om, men sånn er'e... Les det noen ganger, og studer dur skala vedlegget overfor, og du vil se det etterhvert!

[LilleLars]

Kjutte, par småkorreksjoner I trinn = Cmaj7, maj betyr major (major beter stor), ergo det er en stor septim som gjelder.

Cmaj7 - Dm7 - Em7 - Fmaj7 - G7 - Am7 - Hm7b5 (dim brukes kun til treklanger, det er også underforstått at det er moll).

Men veldig godt innlegg

EDIT:

Lær intervallene! Kan ikke pressiseres nok, det er nøkkelen for å forstå alt sammen. Når du starter å se det som et system og ikke som et vannvittig puggestoff har du forstått noe.

Endret Juli 9, 2009 av LilleLars

[Kjutte]

Kjutte, par småkorreksjoner I trinn = Cmaj7, maj betyr major (major beter stor), ergo det er en stor septim som gjelder.

Ok, jeg skulle bare understreke hvordan skalaen hang med akkordene, og at V og VII er ganske annerledes.