Langt innlegg for de som er hardcore på musikkfilosofi.

[Gjest]

Jeg har ofta lagt ut i store og rimelig pompøse krangler på irc-kanalen om hvordan man tenker på hva musikk er for noe og jeg kan innrømme med en gang at jeg fort blir for usaklig. MEN tenk nå etter... Hva er musikk om ikke kunst? Dersom musikk blir en jobb (Jeg mener ikke musikklærere eller musikkpedagoger eller folk som selger musikk, men studiomusikere og andre som stiller opp nesten uansett hvilken sjanger det måtte dreie seg om eller hvilket budskap artisten måtte ha) er det da kunst? Jeg mener... De spiller ukritisk opp til hva som helst og spiller hvor hvem som helst fra Celine Dion til Dimmu Borgir og det kan godt hende at de generelt er glad i musikk, men de skaper ikke en dritt mer en noen som bare kan tre grep og spiller for frelsesarmeen. Og INGEN ac de er kunstnere. Om manskal trekke paraleller til andre kunstarter f.eks maleri, er det da galt å si at de som brenner for musikken og dens innhold og budskap (jeg nevner ikke eksempler da det finnes altfor mange som misforstår med vilje for å så kunne terpe og terpe på et argument som ikke er helt vanntett!) er ekvivalenter til Picasso, Da Vinci, Dali, Van Gogh osv, mens de som lager musikk på oppdrag lager tegneserier, postkort og elg i solnedgang? Nå er det noen få jeg som jeg ikke skal nevne som blir fryktelig sinte og sure og mener dette er en fornærmelse og selv om jeg virkelig skulle ønske det var det så er det altså ikke en fornærmelse. Bare se: De aller fleste menneskene her på jorda har et overfladisk forhold til "kunst" og kaller det bare kunst fordi det er en sosial forventning at de skal gjøre nettopp det, men de har gjerne et nært og hjertelig forhold til tegneserier! MEN! Donald Pocket er ikke kunst! Det er kiosklitteratur av enkleste oppskrift! UANSETT om tegneren er helt fantastisk flink (Mange fryktelig flinke tegnere i Heavy Metal-bladet) Men er det kunst? Ligger det en følelse og mening i det? Jeg tror ikke det. Jeg annerkjenner ikke studiomusikere på samme måte som jeg gjør f.eks Kurt Cobain selv om jeg syns grønsj er anstrengende og masete og bare klarer å høre på Nirvana ti minutter om gangen.. Kobain var en kunster, hvem Unni Wilhelmsen eller noen andre middelmådige verdensmestere i norge måtta ha leid inn vil jeg si IKKE er det. SELV om de måtte være aldri så flinke både teoretisk og teknisk. Det betyr IKKE at dersom du ikke er en "kunster" etter min definisjon så får du ikke lov å spille musikk! Jeg mener virkelig at alle burde det! Men hva er det egentlig man velger å se opp til å ha som mål? Jimi Hendrix er ansett som verden (kanskje) beste gitarist. hvorfor? Fordi han gjord noe nytt og unikt! Om du/dere/NOEN kan spille nøyaktig det samme som han gjorde gjør det dere ikke et dugg bedre en da dere ikke kunne spille noe i det hele tatt, OM man tar utgangspunkt i hvorvidt man er "musiker" eller man har som mål å skape musikk. Greit nok! Spill bålsanger med noen venner! Det er trivelig og fint og kanskje en medisin mange gitarronkere egentlig trenger. Men ikke tro at å kopiere eller kunne tilpasse seg noe som allerede er etablert, SAMME hvor detaljert og bra man gjør det, vil bringe deg til kneskålene til de som SKAPER. Spar meg for å forlange å høre hva JEG har gjort som er så genialt. Det er ikke poenget. Jeg er ikke fornøyde med det jeg selv lager til å framvise det selv om jeg syns det holder til mitt lille amatørstudio.

Det jeg vil summere alt i er: Teknikk, teori er IRRELEVANT! ALLTID! Om det er et mål så er man en sportsgitarist og for de som virkelig er det er det greit nok, men det vil ALDRI SKAPE musikk! Om man spiller sin egen tulleskala på en ustemt gitar eller man spiller vanlig pentaton men bryter med vanlige taktmønstre eller om man spiller gubbanoa men med en ny tekst med et budskap man virkelig vil noe med, selv om man kanskje bare vil fortelle en vits, så vil det være evig bedre en å sette seg ned og tenke at nå skal man lage metall/rock/pop/uansett som skal være stilrent og slik metall/rock/pop/uansett burde være om man skal kalle det å skape musikk/kunst. Derfor spiller det ingen rolle om man er Cobain, Waits, Vai eller Buckethead. Det er min subjektive mening (Slå opp dersom dere ikke vet og ikke gidd å begynne å møle løs med noen dere syns er bedre) at de overnevnte er så særpreget at de har lykkes i sin jobb å skape musikk selv de på sine vis er svært ensidige... Jeg nevnte Unni Wilhelmsen som eksempel i sted på "ikke-kunstere" og la nå det bare ligge. For som sagt. De fleste foretrekker tegneserier.

Kall meg stormannsgal og pompøs men går man halvhjertet inn i noe kan man like godt la være.

[perottol]

Og poenget ditt her er ... ???

Jeg har ofta lagt ut i store og rimelig pompøse krangler på irc-kanalen om hvordan man tenker på hva musikk er for noe og jeg kan innrømme med en gang at jeg fort blir for usaklig...

Virker på meg som om du går inn i en diskusjon som aldri har eksistert, du krangler omtrent med deg selv.

Men, for all del, det er et morsomt tema du tar opp. Jeg er svært bevist på min kunstneriske/industrielle holdning til musikk:

Om jeg presenterer deg noe som jeg kaller kunst så er det opp til deg å spise det som kunst eller ikke. For meg vil det alltid være kunst hvis jeg føler at det er kunst jeg har laget.

[nettrom]

[…]

[Mr.CobainFan]

Velkommen!

Synes det var uvesentlig å komme med et slig førsteinnleg....

Men Velkommen skal du ha

[Gjest]

Jeg har med vilje unngått konkrete eksempler fordi da ville jeg bare blitt anklaget for å ikke "kunne nok" uansett hvor dypt jeg måtte ha satt meg inn i artistens arbeid på forhånd og da syns jeg det er like greit å la være. Det som var poenget mitt var at jeg syns virkelig ikke uansett (beklageligvis) at man skal lage musikk for å få smør på brødskiva, men for musikken sin egen del. Det burde være opp til publikum (oss) å vise at vi er takknemlige for det artisten har valgt å dele med oss. Det som er et produkt av følelser og meninger kan og burde det ikke settes noen anna pris på en følelser og meninger. Det er for personlig til å bli industrialisert slik det er i dag! Vi dyrker idoler og måler hvor vellykket man er som musiker (som alt egentlig) etter hvor mye man tjener og det er egentlig ikke noe anna en en fornærmelse mot fansen. Jeg skjønner godt at det ar vanskelig å leve av musikk, det jeg har tjent på å opptre med bandet mitt har egentlig ikke gitt oss noe anna en nok til å komme oss fram og tilbake og til å drikke på seg hjerneblødning etterpå. Det er lagt opp til at musikk er en jobb i dag og jeg syns ikka at de som har det som jobb gjør noe galt, men dersom man har en pliktfølelse om å lage musikk eller stille ukritisk opp til hva som helst så tror jeg (selv om jeg ikke vil påstå at jeg kan skille "ekte" fra "falsk" musikk) at det vil ødelegge delvis eller helt det som ellers ville vært hva jeg har valgt å kalle for noe så pompøst som kunst..

Nå tar jeg såklart mitt utgangspunkt i musikk som et åndsverk som inneholder følelser og meninger og tanker.

[slabben]

avsnitt hadde vært fint ja ;P

men må si jeg er uenig i ganske mye av det du sier, selvom mye skjønner jeg hva du vil med.

Hva er egentlig definisjonen av kunst Terrafanatica?

Hvis jeg begynner å hakke i en stein som bare pokker og jeg velger å si at det er kunst så er det kunst. Samme hva du måtte mene. Men der var du kanskje enig ja

Men altså. Å være musiker er som å være en maler. Du lærer deg teoritske kunnskaper og forskjellige malingsteknikker. Men gjør det deg til en kunstner?

Og om noen skulle velge å være freelance artist så er jo det helt greit. Ser ikke helt problemet der. Noen må jo gjøre det. Selvom jeg egentlig aldri har hørt om det. Men heller at en artist spør en annen om hjelp.

Og hvorfor MÅ det være kunst?

La oss ta Black Diamond Brigade som eksempel. Første gangen jeg hørte Kiss var med Black Diamond låten. For å si det sånn likte jeg ikke Kiss mye pga den sangen. Men så kommer Black Diamond Brigade og gjør en nydelig coverlåt ut av den sangen som endret synet mitt på akkurat den sangen.

Og hvem i helvete har sagt at Donald pocket er kunst??

Nei kan ikke akkurat si jeg er enig.

[slabben]

ekte og falsk musikk?

Hva svarte!

At du får gryn er jo bare en bonus til det du elsker å drive med.

Jeg er fan av f.eks Foo Fighters og de har sikkert mere nok cash, men jeg blir ikke fornærmet av den grunn. De har fortjent det.

Og sånn som bandet ditt har det nå har nok de aller fleste band hatt det som har starta på bunn, så ikke bli lei deg...

(må forøvrig legge til at det er fett at første innlegget ditt var sånn :mrgreen:

Det er tøft gjort. Skape litt diskusjon osv med engang!!)

[Gjest]

Som jeg sa går det ant å spille gubbanoa sånn at det blir å regne som ens eget og unike verk. Og personlig syns jeg mye av det samme gjelder for Black Diamond Brigade som har en tolkning som jeg syns er LANGT bedre en Kiss' og som også gir låta et helt anna utrykk med andre følelser!

Freelancere er ikke fæle folk, men det er heller ikke poenget. Det er hvorvidt fyren som stiller opp på bestilling og spiller det han blir bedt om egentlig har bidratt det dugg mer til musikk en de som nettopp ikke får noe igjen og gjør det bare fordi det manifester kanskje en del tanker som man ellers ville hatt problemer med å utrykke.

Som musikkindustrien er lagt opp u dag blir skillet på musikere og ikke-musikere satt ved hvorvidt man lever av det eller ikke og det syns jeg er blodig feil. Jeg krever ikke å bli rik eller berømt selv om det hadde vært fint, men jeg virkelig jeg lager bedre musikk dersom mitt motiv er MUSIKKEN og ikke pengene. Og akkurat det tror jeg faktisk ville gjelde for de aller fleste..

Hvordan i allverden går det egentlig ant å skrive en kontrakt på tre album over så og så lang tid?? Såklart går det ant, men hva slags motiver ligger bak? Jeg ser at selv om jeg syns at det ene eller det andre er forkastelige motiver så betyr det ikke at det VIRKELIG burde eller kan bli sånn. Men frihet er når man har alt, men når man ikke har noe! Da har man sikkert mange fine, rare og slemme følelser og meninger man gjerne vil utrykke og dersom man behersker et instrument eller syns at ting lar seg best uttrykkes melodisk så tror jeg at man da kan bidra mer en freelanceren som er i beit på oppdrag for å bygge på huset med kone og 2.3 barn.

Jaaaa... jeg generaliserer, men jeg må nesten det for å gjøre poengene mine klare. Vi snakker tross alt om filosofien bak musikk og driver ikke og skal trekke opp lover...

[Gjest]

Jeg krever ikke at de skal være helt buddhist heller, bare at målet burde være kul musikk og ikke å spille mellom 9-4 fordi da får man penger. Såklart er det mange som virkelig lager jææævli bra musikk selv om de er griserike!!

[Gjest]

Perottol:

Men, for all del, det er et morsomt tema du tar opp. Jeg er svært bevist på min kunstneriske/industrielle holdning til musikk:

Om jeg presenterer deg noe som jeg kaller kunst så er det opp til deg å spise det som kunst eller ikke. For meg vil det alltid være kunst hvis jeg føler at det er kunst jeg har laget.

AKKURAT! Takk...

Kall meg fascist men ekte og falsk musikk finnes selv om jeg ikke kan definere skillet! Korporasjonsproduserte liste band ER IKKE musikk. OVERHODET IKKE selv om det har melodi og rytmte. Det er bare ikke musikk! Dersom vi skal sammenligne med tegneserier og maleri så er det de stygge ekle dårlige stripene som er i svenske bilblader som tar for seg av trimming av Volvo eldre en 1982. Det ER virkelig ikke musikk!

[tHeMuTh|n]

"...Freelancere er ikke fæle folk, men det er heller ikke poenget. Det er hvorvidt fyren som stiller opp på bestilling og spiller det han blir bedt om egentlig har bidratt det dugg mer til musikk en de som nettopp ikke får noe igjen og gjør det bare fordi det manifester kanskje en del tanker som man ellers ville hatt problemer med å utrykke...."

"....Som musikkindustrien er lagt opp u dag blir skillet på musikere og ikke-musikere satt ved hvorvidt man lever av det eller ikke og det syns jeg er blodig feil..."

...

For det første...jeg synes du snakker mye pissprek. Kort og godt. Du slirver mye og atter mye, men jeg finner lite av verdi i det du skriver.

For det andre, hvorfor bidrar ikke studiomusikere med noe av verdi? Se på Trommeslageren i mAdrugada. Han er ikke medlem av bandet. Se på bandet til Bjørn Eidsvåg. Hver gang han skifter ut en musiker så skifter alle låtene hans karakter

For det tredje, skille mellom å være musiker og IKKe musker har ikke noe med om du lever av det eller ikke

[Gjest]

Skriver mye fordi jeg har litt problemer med å formulere meg presist. Jeg har ikke løsninga på det jeg har valgt å se på som et problem.

Du er tett dersom du tror at jeg forkaster madrugada fordi de har brukt forskjellige trommiser, men jeg spør om hvilke forventninger man skal ha til musikk angående motiv og intergritet.

Jeg har sagt om å om igjen at jeg prøver å unngå å bruke eksempler fordi da begynner folk å pirke på akkurat det. Men Bjørn Eidsvåg syns jeg er en jubb som lager musikk uten betydning, om den skifter karakter eller ikke og det er min subjektive mening. Du ken velge å pirke videre på hvorfor det er galt eller prøve å forstå at jeg spør om hva slags filosofi som ligger til grunne for musikk.

Skillet mellom musiker og ikke-musiker ligger i motiv spør du meg. Men slik det er definert i dag så kan man ikke si at vedkommende er en musiker med mindre han/hun har en kontrakt eller kan tjene betydelige penger på det. Jeg frykter at med feil motiv lar man seg friste til å spy ut møl. Målet burde være integritet og å uttrykke det "lille ekstra" og ikke bare fullføre kontrakten. Som all anna kunst burde ikke musikk være kontraktarbeid.

[nettrom]

[…]

[nettrom]

[…]

[Gjest]

I likhet med Vegar syns jeg du våser alt for mye. Du koker alt sammen til en kakofoni av tanker om muskkindustrien, komponister, tekstforfattere og utøvere, og sier egentlig veldig, veldig lite. Ut over det faktum at du kanskje, muligens, visstnok mener at bransjen bare består av folk ute etter penger og at det ikke finnes kunstnere lenger, bortsett fra deg selv, da.

- Nei, ikke bare, men jeg vil gjerne ha en slags bekreftelse på at musikere brenner såpass for musikken sin og det de prøver å si at de gjerne tropper opp i wall street som Rage Against The Machine (Bare et eksempel.. Ikke heng dere opp i det) og holder en ulovlig konsert eller at de begynner å rope å skrike om "You have unleashed the fury" (Jeg syns yngwie malmsteen er en dust og liker ikke musikken hans, men dersom han er såpass lidenskapelig så er han et glimrende bidrag i musikkverdenen) De som spiller inn nok en millionproduksjon på god gammel formel og trekker seg tilbake til det er på tide å lage den neste trekker jeg integriteten i tvil (Men det er frem deles ikke bare svart og hvitt...)

La meg se om jeg kan få ristet litt i argumentene dine:

Terrafanatica skrev:

Freelancere er ikke fæle folk, men det er heller ikke poenget. Det er hvorvidt fyren som stiller opp på bestilling og spiller det han blir bedt om egentlig har bidratt det dugg mer til musikk en de som nettopp ikke får noe igjen og gjør det bare fordi det manifester kanskje en del tanker som man ellers ville hatt problemer med å utrykke.

Er det "kunstneriske bidrag" du er ute etter? Hvilket grunnlag har du for å påstå at de profesjonelle musikerne bidrar mindre enn folk som driver med musikk på amatørbasis? Det virker som du definerer komposisjonen av musikkstykket som det kunstneriske i dette, og at de som lever av å spille kun spiller, uten å endre på komposisjonen. Der mener jeg (og såvidt jeg forstod Vegar også) at du tar veldig, veldig feil. Musikere er unike, og bidrag fra to av de vil være forskjellig og dermed vil resultatet bli annerledes.

- jeg har ikke noe grunnlag for å definere kunstnerisk bidrag ovenfor andre en meg selv. Jeg trodde jeg hadde gjort det klart at det ene utelukker ikke det andre og mesteparten av musikken jeg har kjøpt/lasta ned/kopiert kommer fra artister som ikke oppfyller det dere har oppfatta som mine "krav" til musikk. Men jeg sier at jeg frykter for at profesjonelle musikere lar seg friste til å lage noe fordi det forventes eller for å ha noe å selge og at jeg syns virkelig at det, filosofisk sett, vil resultere i et mer eller mindre (IKKE UTELUKKENDE... Prøv å ikke misforstå med vilje...) galt produkt selv om jeg kanskje går og kjøper plata og syns at den er fengende. Motiv og integritet. Ja. Det er min mening.

Terrafanatica skrev:

Som musikkindustrien er lagt opp u dag blir skillet på musikere og ikke-musikere satt ved hvorvidt man lever av det eller ikke og det syns jeg er blodig feil.

Er dette slik du definerer "musiker"? Jeg kjenner meg absolutt ikke igjen i denne definisjonen.

- Der var jeg for upresis. Men den generelle definisjonen på hvorvidt man har "lykkes" med å bli/være musiker er at man må ha nådd en viss anerkjennelse og det gjerne ved at man lever av det. Dersom man jobber i kassa på rimi fra 9-4 og spiller gitar resten av dagen så vil man svare når folk sør hva man driver på med at man jobber.

Terrafanatica skrev:

Hvordan i allverden går det egentlig ant å skrive en kontrakt på tre album over så og så lang tid??

Nå er du plutselig ute og argumenter mot måten musikkindustrien fungerer på. Ikke noe galt i det, men som jeg nevnte tidligere, lettere om du forsøker å skille temaene bedre fra hverandre. Jeg er ikke videre lykkelig i pengefikseringen i bransjen heller, og skulle gjerne sett mer fokus på musikk jeg selv oppfatter som kvalitet, og mindre ultrakommersiell pop. Men det betyr ikke at jeg nødvendigvis mener at det er galt å ha kontrakter som definerer antall utgivelser over en viss tidsperiode. Det gir utøveren klare mål å jobbe mot samtidig som utgiver kan planlegge løpet fremover og på den måten ha et håp om å få igjen utgiftene til utgivelsene (det er selvfølgelig mulig å sette spørsmålstegn ved hvorvidt utgiver skal ha penger og slikt, men da diskuterer vi mer pro/kontra kapitalisme og det er et helt annet tema).

- Jeg synes det er galt. punktum. En musiker BURDE (Rent utopisk) ha det utelukkende som mål å lage bra musikk. ikke til en deadline, ikke for penger. Men som sagt.. det er rent utopisk, men allikvel et fint mål å jobbe mot.

Terrafanatica skrev:

Korporasjonsproduserte liste band ER IKKE musikk.

Que? Jeg kan nevne sikkert et halvt dusin veldig dyktige gitarister som gjennom utøvelse i popbransjen helt klart har vært inspirasjon for en haug gitarister, selv om de har jobbet for det du kaller "korporasjonsproduserte liste band" [sic]. Er det ikke kunst bare fordi det er kommersielle krefter bak?

- Nei det er det ikke.

Jeg lurer fortsatt på hva det er du egentlig vil diskutere, og ikke minst hva du mener. Et klarere skille mellom musikkbransjens forfatning, arbeidet komponister/låtskrivere legger ned og kvaliteten på dette (om det er mulig å finne måter å skille kvalitetsarbeide fra annet), og arbeidet musikerne gjør og kvaliteten på dette (igjen dersom er mulig å skille god og dårlig kvalitet). Eller er det bare hvorvidt musikken du hører er eller ikke er kunst og i så fall hvilke kriterier en kan benytte for å skille kunsten fra ikke-kunsten du forsøker å diskutere?

- Om motivene er de rette. Hvorfor skal man ikke forlange like stor følelsesmessig integritet av musikken som all anna kunst? Jeg sier ikke at fordi man tjener penger og lever av musikk kan man aldri mer lage bra musikk, men jeg tror det blir altfor ofte en for stor del av motivasjonen til å lage musikk og det en synd.