Langt innlegg for de som er hardcore på musikkfilosofi.

[Mr.CobainFan]

Blir det aldri nok?

[Gjest]

Ikke akkurat redegjøre, men dersom artisten klarer å sørge for kanskje noe bra coverart eller noe sånt som bidrar til den stemningen som vedkommende kanskje prøver å skape så syns jeg det er bra.. Når jeg kjøper en CD og oppdager at coveret er av en sånn type at jeg faktisk kan sitte å glane i det og oppdage små godbiter syns jeg det er helt fantastisk bra at noen skjønner hva et cover kan brukes til, og ikke bare tror at det holder med et "rart" coverbilde og så tekst og ferdig med det.. Sangtekst er egentlig greit men et bra cover gir en LANGT bedre helhetsfølelse og jeg syns utvilsomt det gjør noe svært viktig for musikken! (Pearl jam - Vitalogy og Binaural er pene cover. Tom Waits - Blood Money, eller var det Alice er også pene)

Tenk bare. Selv om man ALLTID kan få brent en CD så er de fryktelig kjipe! Jeg vil med hånda på hjertet si at det er noe som liksom er galt med å høre på en brent CD eller Mp3. Selv om det egentlig er akkurat det samme. Det er tilfredstillende å se på en vegg som er dekt en halvmeter opp i orginale CDer og ei eske borte i kroken med noen LPer som jeg ærlig talt bare har for show.. De platene jeg har er sånt jeg har funnet hos andre eller fått eller noe. Men det virker som om det er gjort mer flid med coveret der en på selv de beste CDene i dag og det er jo et lite tap..

Når jeg rabulerer om studiomusikere så blir det mye av det samme som brente CDer og Mp3er... Det er en prestasjon å kunne sette seg inn i omtrent hva som helst, og det er nok mange som er svært flinke til det. Men i samme grad? Jeg tror ganske enkelt ikke på at verdens beste pianist ville gjort Nick Cave eller Tom Waits bedre en de selv. Det ville nok bare høres ut som Tom Waits hadde fått produceren til Celine Dion... Når de også er hva jeg vil kalle stemningsmusikk så syns jeg det blir litt nedtur med en norsk smilende løk som jaller av gårde om et eller anna melankolsk med en haug av norges mest profilerte yrkesmusikere om at de har det vondt eller noe når jeg vet utmerket godt at de bare gulper opp det de har lært at "sånn skal melankolsk musikk høres ut". Det kan godt være svært fin musikk, men som sagt... Det skurrer litt i hodet mitt. Kall det gjerne det lille ekstra. Og jeg velger å fremdeles stå inne for å si at prinsipielt sett så er de hyklere. Jeg kunne trukket meg men da ville jeg vært en hykler selv.

Apropos hyklere:

Kjipt at Jimi Hendrix, Janis Joplin, Buddy Holly, Jim Morrisom osv døde så unge og midt i karrieren (Eller... Morrison hadde vel mer eller mindre avvikla seg selv fram The doors men) Men en ting er bra: De rakk ikke bli gamle og kjipe og prøve å sveve på fordums glans (Å bli hyklere. Sånn som McCartney, han har jo ikke ryggrad eller prinsipper i det hele tatt!). Jeg skulle ønske Elvis spiste ei kule da han var ung så vi slapp å minnes en feit. svett jubb...

Når jeg leser intervjuer om band så tenker jeg f.eks på John Frusciante's dopmisbruk og hvordan innvirkning det har hatt på platene til RHCP. Jeg syntes musikken var bra før, men har litt mer andakt når jeg hører på musikken i ettertid og det har virkelig en viss innvirkning på hvordan jeg hører på låta. Meeeeeen... Bare så ingen kranglefant skal begynne å lese i svart-hvitt her igjen så betyr det ikke at det er det eneste jeg tenker på når jeg hører låta. Vær så snill og ikke begynn å HAKK på det nå når jeg endelig tror jeg holder på å få igjennom en fruktbar diskusjon her. Under the bridge. "åååååh... den er så vakker" jaja, den er jo det. Men er det vakkert med et skudd knark i armen? Det er jo det den handler om..

Jeg vil ikke forherlige dop på noen som helst måte, men jeg syns de var mer interresante før selv om den påstanden kanskje er en klisje.

Ellers er det som perottol sier at jeg setter større pris på musikk som overrasker meg (Dersom noen begynner å krangle nå og tror at jeg BARE kan like musikk hvis den gjør noe nytt. Kan jeg da få lov til å idjotærklere vedkommenes gener i sju generasjoner framover? Hva gjør man ikke for å lure sensuren!) Taktskifter, Litt atonalt i ny og ne, litt ambient... orginal bruk av instrumenter eller kanskje bruk av ting som IKKE er instrumenter osv.. jo mer det overrasker meg jo kulere er det. Da blir jeg inspirert til å prøve å eksperimentere. Å knø ut pentaton-blues er småsløyt men altfor rett frem til at jeg gidder bry meg mer med det en til lett oppvarming.

Tekst har jeg ingen mal på, men de så langt beste tekstene jeg har hørt er har kommet fra band som The Doors, gamle Monster Magnet, Waits, Cave, Pearl Jam, Faith no more og mange andre... Jeg liker tekster som er orginale og klarer å trekke til seg oppmerksomhet og som gir meg inntrykk av at artisten prøver å få deg til å høre etter. Men når Anja Garbarek synger "Ive got a big mouth, a very very big mouth, lots of things come out of it, once a boat came out of it" så blir jeg litt frustrert over hvor meningsløs det går ant å være men hun har jo lykkes i fange oppmerksomheta mi og jeg husker teksten på ei låt jeg har hørt et fåtall ganger. Så hun har vel lykkes... Det er litt vanskelig å beskrive den perfekte teksten... Men dersom jeg blir lurt til å tro at den er ærlig er det som det skal være. Kjøtt og gamle Raga Rockers er helt eminente på hva jeg tenker på som "ærlige tekster", Jokke og valentinerne og for den saks skyld.. Jeg vil ser gjerne og at Dumdum tok seg en tur og vi fikk Vannskræk igjen og fortsatte der de slapp istedenfor å bli feige ut å lage passe bra rock for middelaldrende...

[Gjest]

Blir det aldri nok?

Næh... Aldri! MEEER! Eller mindre... Man er ikke fri før man ikke har mer å miste. Kanskje.

Jeg er ikke sikker..

[PerA]

Tenkte bare jeg skulle dele mine tanker her på forumet, om dette temaet.

Terrafanatica har fått meg til å tenke litt (ja, DER blei du fornøyd!) over dette med musikk. Har kommet litt frem til dette:

Beskriv fargen blå. Umöjligt. Akkurat som at fargen blå symobliserer noe du ser, symboliserer ordet musikk lyden du hører rundt deg, og følelsene og assosiasjonene den gir deg.

Slik som Terrafanatica påpekte for meg tidligere, så gir fargen blå mange assosiasjoner. Noen tenker på hav, en blå bil de så i forgårs eller havet. Når noen nevner musikk tenker noen Metal, andre klassisk og en og annen tulling tenker danseband.

Noen som skjønner tankegangen?

Når jeg kjøper en CD og oppdager at coveret er av en sånn type at jeg faktisk kan sitte å glane i det og oppdage små godbiter syns jeg det er helt fantastisk bra....

Enig der. Mange cover er en fryd. Men mange covere er stilige, og inneholder bare dritmusikk i mine øyne. Og omvendt.

Når deg gjelder tekster, så synes jeg noen ganger at ord blir overflødige i enkelte sanger.

Roger Waters skal visstnok ha uttalt at han synes det er rart at folk er overbegeistret over tekstene på Dark Side of the Moon. Ganske mange tekster er bare kastet sammen. Men dett kan jo bare være et rykte...

[Gjest]

Beskriv fargen blå. Umöjligt. Akkurat som at fargen blå symobliserer noe du ser' date=' symboliserer ordet musikk lyden du hører rundt deg, og følelsene og assosiasjonene den gir deg.

Slik som Terrafanatica påpekte for meg tidligere, så gir fargen blå mange assosiasjoner. Noen tenker på hav, en blå bil de så i forgårs eller havet. Når noen nevner musikk tenker noen Metal, andre klassisk og en og annen tulling tenker danseband.

Noen som skjønner tankegangen?[/quote']

Correctemundo. Assosiasjoner! Jeg tenker mitt og setter det i sammenheng med det når jeg hører musikk. Jeg tror ikke på som jeg har forstått Nilsefix sier at musikk bare er musikk og ferdig med det. Og jeg ser heller ikke poenget med det. Jeg syns det er Trivelig å tenke på eks'en når jeg hører Dont wanna miss a thing (Selv om jeg syns sjangeren powerballader er noe jeg ler høyt og rått av ellers...)

Enig der. Mange cover er en fryd. Men mange covere er stilige' date=' og inneholder bare dritmusikk i mine øyne. Og omvendt.[/quote']

Nok en gang briljerer du med ditt skarpe sinn Fine Cover er en glimrende bonus! Og noen ganger er plata bare et får i ulveklær... Og da skal du se at det kule coveret kan bli litt av en kuriositet der det lurer folk til å plukke den fram hele tia!

Musikk og alt rundt det er så mye mer en bare musikken i seg selv! Musikken ER viktigst såklart, men det er et univers av "det lille ekstra" som spenner fra om Artisten er en dust, om han har leid inn noen spilledåser (En av mine kompiser, en forbanna dreven klassisk gitarist som for øyeblikket er i spania, brukte dette ordet på studiomusikere. Jeg syntes det var hsyterisk og måtte babre bruke det) eller til om Coveret er bra.