Presenter eit album

[Gluke]

Var virkelig Return konge ?

Nei

[Konnis]

Mastodon - Crack the Skye

Medlemmer: Brent Hinds, Troy Sanders, Brann Dailor, Bill Kelliher

Sjanger: sludge metal, progressiv metal

Mastodons nyeste CD som kom i mars i år. Fantastisk metal/rock fra ende til annen. Mye roligere og tregere enn de forrige CD'ene osv. Digg lydbilde for de som bryr seg om sånt. Alt fra "radiovennlige" sanger som Oblivion og Divinations til lange episke stykker som The Czar og The Last Baron.

1. Oblivion

2. Divinations

3. Quintessence

4. The Czar: Usurper/Escape/Martyr/Spiral

5. Ghost of Karelia

6. Crack the Skye

7. The Last Baron

Min favoritt på albumet, The Czar:

http://www.youtube.com/watch?v=eXSUU9bTYhY

Tittelsporet, Crack the Skye

http://www.youtube.com/watch?v=7Raf-lQr5XU

Endret Desember 16, 2009 av Konnis

[Aphelion]

Konnis: Vanvittig skive. Syns faktisk Blood Mountain er mer progressiv med tanke på skeive takter og ting som skjer i en låt, men.

[Konnis]

Ja, jeg tenkte samme tanken. Er jo noen ville tanker takter i f. eks Mother Puncher og Workhorse og (Remission). Når jeg tenker meg om er Crack the Skye kanskje mer "normal" enn de andre skivene..

Endret Desember 16, 2009 av Konnis

[valO]

Den har litt mindre grøtete gitarer enn f.eks. Remission og

[Aphelion]

Lifesblood!

[Gluke]

Los Lobotomys live album fra Baked Potato 1989:

Jeg følger opp Greener med 80 talls memorabilia. Her er store deler av musikkereliten i LA i 1989 samlet og spiller for moro på legendariske Baked Potato i Hollywood. Denne skiva er mer enn innspilling av en jam enn noen ordentlig plate. Dette er kremen gutta som spilte på alt som var av radiomusikk på 80 tallet. Musikalsk er det skikkelig porno LA soft fusion og skjærer sikkert som kniver i øra til metallfansen. Låter er alt fra egne til Hendrix og Miles Davies. For de som ikke har vært på BP er det et knøttlite kott av et utested med 49 sitteplasser og ikke vet jeg hvordan i helvete de fikk plass til alt utstyret den gangen. Dessverre har de ikke tatt med at Steve Lukather stort sett alltid drev høytlesning fra diverse erotisk lektyre mellom låtene. De har også tatt med den merkeligste innspillingen av Purple Haze jeg noen gang har hørt.

Personlig hører jeg ikke noe særlig på sånn her musikk lenger, men akkurat denne skiva har en spesiell plass i min samling og det hender den får en liten æresrunde i spilleren. Den var mitt første møte med LA musikken da jeg ble introdusert til den av en studikompis ved GIT i 1990 og var med å starte min endeløse reise inn i gitarutstyrshelvete. Etter min mening viser den Steve Lukather på sitt aller beste sammen med noen av verdens beste musikere som bare har det gøy med musikk. Blandt de fleste jeg kjenner er det det han spiller her Luke er kjent for. Samtidig gir det et lite innblikk i hva som foregår/foregikk på et av verdens mest kjente musiker hangouts.

Endret Desember 18, 2009 av Gluke

[Gluke]

Dem spilte en låt fra den nye Mastadon skiva på P3 i sted. Faen den hørtes fett ut....

[Aphelion]

Dem spilte en låt fra den nye Mastadon skiva på P3 i sted. Faen den hørtes fett ut....

Den ER fet. Ligger på Spotify, sjekk ut!

Husk å stave riktig når du søker; Mastodon

[CastorFiber]

Slettet litt. Mastodont- småprat kan man ta i småprat.

[HvitRavn]

Mercy Falls

av Seventh Wonder (2008)

Sjelfullt konseptalbum som forteller historien om en kar som havner i koma og drømmer om "Mercy falls", en slags limbo hvor han koser seg fælt. I mellomtiden prøver kona og ungene desperat å vekke ham før det er for sent. Musikken er melodisk og spennende med engasjerende tekster (for de som liker historiefortelling), og det er ingenting å si på håndverket -- her er det episke synthpads og pianospor, milelange gitarsoloer, og trommetrylling som bare det.

Tracks (mine favoritter er merket med *):

01. A new beginning

02. There and back*

03. Welcome to Mercy Falls*

04. Unbreakable

05. Tears for a father*

06. A day away*

07. Tears for a son

08. Paradise

09. Fall in line

10. Break the silence

11. Hide and seek

12. Destiny calls

13. One last goodbye

14. Back in time

15. The black parade*

[Hylo]

Bachman-Turner Overdrive - Not Fragile

"Not Fragile" er BTO's (Bachman-Turner Overdrive) tredje album. Dette albumet skiller seg stadig ut fra mengden album gruppen har gitt ut, da jeg personlig mener at gruppa fant sin egen sound på dette albumet. Plata ble gitt ut i August 1974 på selskapet Mercury. Det ble gitt ut to singler av dette albumet og disse var "You Ain't Seen Nothing Yet" og "Roll On Down The Highway".

Sporlista er som følger:

1. "Not Fragile"

2. "Rock Is My Life, and This Is My Song"

3. "Roll On Down The Highway"

4. "You Ain't Seen Nothing Yet"

5. "Free Wheelin'"

6. "Sledgehammer"

7. "Blue Moanin'"

8. "Second Hand"

9. "Givin' It All Away"

Essensen til denne plata er gammel god rock med litt dirty vokal til tider, samt at de kan virkelig blues'e ting til og lage skikkelige blues-sanger også (ref. Blue Moanin').

Funfact: "Not Fragile" kan også sees på som et svar til Yes sitt album "Fragile".

Endret Januar 31, 2010 av Hylo

[causeofdeath]

Misery Index - Retaliate

Fakta:

Utgitt: 2003

Label: Nuclear Blast

Sjanger: Deathgrind/grindcore

Lengde: 31:22

For fans av: Naplam death, Terrorizer, Nasum, Dying Fetus, Brutal Truth

Hjemmeside: www.myspace.com/miseryindex

Spotify link:

Misery Index klarte med denne platen noe jeg mener svært få nyere "grindcore" har fått til siden. Nemlig det å lage moderne grindcore som både orginal og fengende samtidig som den holder tro til den gamle skolen. Produksjonen på plata kan minne veldig om en techical death metal måte å gjøre ting på med et overtrigget trommesett og svært mye diskant i lydbildet. Vanligvis er dette en type sound jeg hater men på denne plata kan jeg ikke gjøre annet enn å ELSKE det. Det passer perfekt! En herlig blanding av moderne sound og old school riffing og trøkk. Skarptromma til Talley er også noe av det deligiste jeg har hørt på en god stund. Musikkmessig vil jeg tørre å påstå at det høres ut som en moderne, teknisk og litt mer polert utgave av Terrorizer og Napalam Death ca rundt '89-92. Med andre ord: Knall som faen! Two thumps up!

Det må nevnes at alt Misery Index gav gitt ut etter denne debuten har sugd balle.

Smakebit:

Endret Februar 25, 2010 av causeofdeath

[El Espen]

Band: My Midninght Creeps

Album: Histamin

Sideprosjektet til Madrugada-gitaristen Robert Burås / Bobby Cagehill (R.I.P)

Den viktigeste norske gitaristen gjennom tidene for musikken i Norge!

1. Speaking In Tongues

2. Shot By The Blues

3. Don't Let 'Em Bring You Down

4. Violet

5. I Don't Need You

6. Made Out Of Stone

7. Kitchie Kitchie Ki Me O (Everything's Gone Wrong)

8. Love Is Gone

9. Shakin' Off My Demons

10. One Last Dance

11. I'll Let The Light Shine On You

http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/324403

Se denne videoen visst du ikkje er overbevist om musikken hans. (riktig nok framført av Madrugada og MMC Uten Burås her)

[Erling]

Histamin er et kjempe album! Husker jeg plukka det opp da jeg hørte at de hadde vunnet spellemannsprisen for beste rockeskive for et par år tilbake. Og gitaristen er også gitarist i Madrugada ikkesant? Favoritten må være Shot By The Blues.!