Presenter eit album

[Audun]

Rainbow Rising

Polydor Music 1976-

Dette er rett og slett en lærebok i hvordan en hardrockplate skal være, kanskje bortsett fra at plata bare er knapt 35 min i spilletid.

Dette er andre plata til Blackmore etter han slutta i Purple første gang. Denne markerer likevel en start da den eneste gjenværende fra første plata var Ronnie J. Dio. I tillegg fikk han nå med seg Cozy Powell på trommer, Jimmy Bain på bass og Tony Carey på keyboards. Plata inneholder alt fra ganske straight rock til episk komposisjon. Cozy Powell har sagt at de alle visste at de hadde skapt musikkhistorie etter de var ferdige med innspillingen av Stargazer som vel må være en av de største komposisjoner i hard rock og heavy metal sjangeren. Et storslått mesterverk av et musikkstykke som for alltid kommer til å være en av mine desidert største favoritter.

En kuriositet er også at veldig få av låtene på Rising ble framført live, og de som ble det var ikke på settlista veldig lenge. Dette tror jeg ikke har noe å gjøre med at de ikke likte låtene fra plata selv, men rett og slett at de ikke greide å gjenskape den magien og nerven de skapte under innspillingen av Rising. De som har hørt On Stage og andre livealbum og bootlegs med Rainbow fra samme periode vet at det ikke har med at de var et dårlig live- band å gjøre heller.

1. Tarot Woman - Tony Carey introduserer oss til plata med ett og et halvt min. synthesizer-solo før herrene Blackmore, Powell og Bain nådeløst overtar kommandoen. Dio med sin kraftfulle stemme rir lett oppå kraften fra kompet og temmer det med et catchy refreng som sitter i hodet lenge etterpå.

2. Run With The Wolf - Fra Tarot Woman over i en litt mer bluesy groove som bare Blackmore kan det. Lett gjenkjennelig refreng igjen fra Dio og en signatur slidesolo med arabiske toner fra Blackmore. Samspillet herrene imellom forteller oss allerede nå at dette er et album utenom det vanlige.

3. Starstruck - Groovet fortsetter her i en heavy shuffle takt som få spiller etter Powell. Tøft riff og kule licks som minner litt om Blackmore fra Deep Purple-dagene. Dio synger om en dame som følger etter han og bare betyr "ulykke".

4. Do You Close Your Eyes? - Straight hard rock med et bitende gitariff som introduserer låta. Trøkk og groove i bøttevis igjen med nok et catchy refreng i kjent Dio-tradisjon. Do You Close Your Eyes when you're making love? Well I wonder... Den av låtene fra Rising med lengst fartstid i livesettene.

5. Stargazer - Som tidligere nevnt en av de beste komposisjoner fra noe hardrockband gjennom tidene. Starter med en av de heftigste trommeintroer noensinne laget og øker bare i intensitet deretter. Smakfullt keyboardarrangement toppet med smekre toner fra Munich philharmonic orchestra. Vakker gitarsolo og en vokalprestasjon uten sidestykke fra RJ Dio. Den desidert beste innspillingen med Rainbow og i tillegg et av rockhistoriens store mesterverk. 8 min. og 26 sek. pur og ren magi!

6. A Light In The Black - 8 min. up-tempo avslutter plata går så absolutt ikke upåaktet hen denne heller. Klassisk Blackmore riff, klassisk Dio-vokal, så hva mer kan man ønske seg? Jo, gnistrende keyboardsolo og smakfullt tostemt samspill mellom herrene Blackmore og Carey gjør også denne låta til noe utenom det vanlige. Denne låta var også den låta som var blinket ut til å inneholde Cozy's trommesolo, men ble fort byttet ut da man bokstavelig talt kunne tørke Cozy av trommestolen etterpå. De som har sett Cozy Powells energiske stil, skjønner hvorfor.

For de som ikke har hørt/hørt om denne plata - Sjekk ut umiddelbart!

For de som har hørt, men ikke liker plata - Skjerp dere og prøv igjen!

http://www.youtube.com/watch?v=SedQcg-65a8

Endret Desember 9, 2009 av Audun

[Gluke]

I 1989 var album listene i Norge preget av artister som Wasp, Accept, Mötley Crüe og Bon Jovi.

What????

[Aphelion]

Hva faen ER det der? Verste bandnavnet jeg noensinne har hørt.

[Greener]

What????

What hva ? Dette var "rock" som solgte i Norge.. Jeg kunne jo valgt mye værre ting, men dette var vel nærmest kremen..

[Gluke]

What hva ? Dette var "rock" som solgte i Norge.. Jeg kunne jo valgt mye værre ting, men dette var vel nærmest kremen..

"I 1989 var album listene i Norge preget av artister som Wasp, Accept, Mötley Crüe og Bon Jovi"

Står ingen ting her om Rock. Du kunne sagt Appetite For Destruction og Splitter Pine også... Albumlistene i 1989 var vel stort sett preget av Madonna og Roxette. Tror aldri Wasp eller Accept har preget noen albumlister i norge. Men føkk det Pixies har som du sier absolutt sin plass, selv om jeg stiller meg litt kritisk til den litt liberale journalistiske vinklingen. Og ja jeg sjekka ut alle låtene du la ut også selv om noen var tatt ned.

[Lord Nelson]

Det skal ikkje meir enn eit par kjappe søk i VG-lista til.

Bon Jovi:

Bounce

3 uker i 2002, #9 som beste plassering

Cross Road

22 uker i 1994, 1995, #2 som beste plassering

Crush

13 uker i 2000, 2001, #4 som beste plassering

Have A Nice Day

2 uker i 2005, #11 som beste plassering

Keep The Faith

10 uker i 1992, 1993, #7 som beste plassering

Lost Highway

9 uker i 2007, #7 som beste plassering

New Jersey

18 uker i 1988, 1989, #4 som beste plassering

One Wild Night

13 uker i 2001, #5 som beste plassering

Slippery When Wet

17 uker i 1986, 1987, #1 som beste plassering

The Circle

3 uker i 2009, #14 som beste plassering

These Days

13 uker i 1995, #7 som beste plassering

This Left Feels Right

1 uke i 2003, #34 som beste plassering

Accept:

Eat The Heat

2 uker i 1989, #19 som beste plassering

Metal Heart

6 uker i 1985, #9 som beste plassering

Russian Roulette

2 uker i 1986, #16 som beste plassering

WASP:

Ingen treff

Mötley Crüe:

Dr. Feelgood

4 uker i 1989, #7 som beste plassering

I 1989 var det Michael Bolton og Alice Cooper som var det store med henhaldsvis 31 og 28 veker på albumlista. Fann ingen som låg lenger i farten

[Greener]

"I 1989 var album listene i Norge preget av artister som Wasp, Accept, Mötley Crüe og Bon Jovi"

Står ingen ting her om Rock. Du kunne sagt Appetite For Destruction og Splitter Pine også... Albumlistene i 1989 var vel stort sett preget av Madonna og Roxette. Tror aldri Wasp eller Accept har preget noen albumlister i norge. Men føkk det Pixies har som du sier absolutt sin plass, selv om jeg stiller meg litt kritisk til den litt liberale journalistiske vinklingen. Og ja jeg sjekka ut alle låtene du la ut også selv om noen var tatt ned.

Vel, setningen "Singelisten tør jeg ikke tenke på engang." bør vel dekke det jeg ikke gidder å nevne engang Men både Bon Jovi og Mötley Crüe var med i ti i skuddet osv.

De som ER nevnt, er faktisk hentet fra Topp 20 album lista for Norge i 89'. W.A.S.P. lå f.eks inne på topp 20 i 5 uker. Jeg burde kanskje ha skrevet rock, da jeg jo følte det mer naturlig å trekke frem nettopp "rock/metall" band enn dårlig pop musikk.

Man må huske at det er en stor forskjell på album lister og singel lister, spesielt på 80 tallet. Alt var faktisk heller ikke så beksort i Norge i 89' som for andre deler av verden, eller som i f.eks 1984 (redselens år..). Det kom en del brukbare plater det året og de solgte bra i Norge da vi faktisk alltid har hatt brukbar musikksmak. (Det var jo tross i alt Europa som løftet frem metal bølgen fra 70/80 tallet, noe som jo også var et paradigmeskifte of sorts)

Jeg kunne jo nevnt DumDum, Raga osv, men dette var norske artister som ikke påvirket verden i noen grad. Jeg valgte vel min "liberale journalistiske vinkling" fordi jeg håpet å gjøre teksten litt underholdende, og fordi det var slik jeg opplevde Pixies og deres påvirkningskraft på musikkbransjen og andre artister.

Noen høydepunkter fra den norske albumista (1989) :

Guns N'Roses - Lies (Og Appetite, to år etter at jeg kjøpte den platen gitt..)

Tracy Chapman - Tracy Chapman

Pink Floyd - Delicate Sound Of Thunder

U2 - Rattle & Hum

Lou Reed - New York

Tom Petty - Full Moon Fever

The Cure - Disintegration

Backstreet Girls - Party On Elm Street

Dum Dum Boys - Splitter pine

Noen ikke så bra plater.. :

Return - Attitudes

Jørn Hoel - Det ingen andre får

Jahn Teigen - Klovn uten scene

Tomboy - Shadows On The Wall

Smokie - Greatest Live

Diverse artister - NOW! 13

Terje Tysland - Kainn æ få lov?

One 2 Many - Downtown

Tomboy - Shadows On The Wall

Will To Power - Will To Power

Gloria Estefan - Anything For You

Rune Rudberg - Vinger over Europa

Evenrude - One Size Fits All

Michael Bolton - Soul Provider

Bonnie Tyler - Greatest Hits

Martika - Martika

Richard Marx - ???

Gorky Park - Gorky Park

Milli Vanilli - ???

[Greener]

Det skal ikkje meir enn eit par kjappe søk i VG-lista til.

He-he det var nok det jeg gjorde ser du - se mitt svar og merk deg forskjellen på album liste og singel liste. Singel lister (i alle fall den i 89) representerte i stor grad hva fjortissene kjøpte, album lista viser hva "platekjøperne" faktisk kjøpte, noe jeg mener er en bedre indikator på hva som egentlig selger/verdsettes

[Lord Nelson]

He-he det var nok det jeg gjorde ser du - se mitt svar og merk deg forskjellen på album liste og singel liste. Singel lister (i alle fall den i 89) representerte i stor grad hva fjortissene kjøpte, album lista viser hva "platekjøperne" faktisk kjøpte, noe jeg mener er en bedre indikator på hva som egentlig selger/verdsettes

Å seia at WASP, Accept og Mötley Crüe, som samla hadde 11 veker på albumlista (ein tredel av Michael Bolton,) prega listene er vel å ta i?

[Greener]

Å seia at WASP, Accept og Mötley Crüe, som samla hadde 11 veker på albumlista (ein tredel av Michael Bolton,) prega listene er vel å ta i?

Legger du til Bon Jovi blir den statistikken en annen du.

Jeg kan jo gjenta det enda en gang - Jeg følte det var naturlig å nevne band som i alle fall hadde et snev av "alternativt" materie i seg eller havner i rock sjangeren, da Pixies i størst grad påvirket nettopp rock sjangeren. Selvsagt var ikke disse bandene de som solgte best i 89, men som jeg prøver å fortelle i teksten min - Dette var rock i 89.. I den grad vi kjøpte utenlandske rockeskiver, så var dette eksempler på band vi valgte..

Teksten var ikke ment som en objektiv gjennomgang av alle band, sjangere og i hvilken grad de solgte plater i 1989 hvis noen trodde det..

[Lord Nelson]

Med Bon Jovi sine 18 luktar dei nesten på balsamen til Michael. Legg du i tillegg til Guns og Cooper vert statistikken ein annan, men dei tre første er nok for småfisk å rekna.

[Greener]

Med Bon Jovi sine 18 luktar dei nesten på balsamen til Michael. Legg du i tillegg til Guns og Cooper vert statistikken ein annan, men dei tre første er nok for småfisk å rekna.

"Guns og Cooper" var ikke irritasjonsmomenter for meg i 89 på samme måte. Michael har veldig lite med saken å gjøre. "småfiskene" solgte nok til at mange jeg kjente hadde de stående i platehylla.. En plassering på Topp 20 (40) utgjør faktisk et ganske stort volum hvis du tenker på det. Uansett, poenger er altså - av "rock" var dette noe av det vi faktisk kjøpte i Norge. Mer eller mindre har jeg i grunnen ikke sagt..

[Gluke]

Uansett, poenger er altså - av "rock" var dette noe av det vi faktisk kjøpte i Norge. Mer eller mindre har jeg i grunnen ikke sagt..

Kanskje litt mye pepper for litt løssluppen omgang med fakta, men sånn er det her på Gitarnorgeforumet. Skal du generalisere eller ekstrapolere utifra dine egne erfaringer skal dette ettertrykelig komme frem av innlegget. Også så er du røff med Return da. De var jo helt konge.

[Greener]

Kanskje litt mye pepper for litt løssluppen omgang med fakta, men sånn er det her på Gitarnorgeforumet. Skal du generalisere eller ekstrapolere utifra dine egne erfaringer skal dette ettertrykelig komme frem av innlegget. Også så er du røff med Return da. De var jo helt konge.

Vel, problemet er bare at det ikke er "løssluppen omgang med fakta," det ER fakta. Og alle som noengang har lest en plateanmeldelse vil vite at det ikke alltid dreier seg om tørre fakta presentert med vedlagt statistikk akkurat.. Hva jeg velger å trekke frem i min tekst er et valg eller grep jeg gjør for å skape en leseverdig tekst, og så lenge den ikke inneholder noe faktafeil ser jeg ikke helt poenget altså..

Var virkelig Return konge ?

[Aphelion]

Skal vi tilbake på topic snart kanskje?

Denne skiva syns jeg er ufattelig knall:

Mötley Crüe - Mötley Crüe

Denne skiva kom i 1994, og er bandets eneste skive uten Vince Neil på vokal. Her har de med seg John Corabi (også kjent fra Union, Eric Singer Project og Brides of Destruction) som vokalist, rytmegitarist og låtskriver. Er du blant de som syns «hårrocken» man vanligvis forbinder Mötley med blir litt for tacky, så bør du absolutt sjekke ut denne skiva. Det låter HELT annerledes! Utrolig smakfulle låter, og Corabi er en mektig bra vokalist

Bombastisk trommelyd og fet produksjon, thanks to Bob Rock

1. Power to the Music

2. Uncle Jack

3. Hooligan's Holiday

4. Misunderstood

5. Loveshine

6. Poison Apples

7. Hammered

8. Til Death Do Us Part

9. Welcome to the Numb

10. Smoke the Sky

11. Droppin' Like Flies

12. Driftaway

Spotify-link til skiva

Slenger ved en skikkelig godlåt, Misunderstood!

Andre spor som anbefales: Hooligan's Holiday, Power To The Music, Loveshine