Web Analytics
Gå til innhold
  • Bli medlem

Presenter eit album


kazarius

Anbefalte innlegg

A Matter of Life and Death

av Iron Maiden

a_matter_of_life_and_death.jpg

Fakta:

Utgitt: 28. august 2006

Label: EMI

Studio: Sarm West Studios, London

Producer: Kevin Shirley og Steve Harris (co-p.)

Spilletid: 72:04

Sjanger: Rock

Stilarter: Heavy Rock, Heavy Metal, British Metal, Prog.

Personlig inntrykk:

Dette er en plate som er så fantastisk at det er vanskelig for meg å sette ord på det. Som på de to foregående platene har Maiden her med Different World et rett-frem, hard rock åpningsspor i beste Maiden-stil, før de neste 68 minuttene like gjerne kunne vært en eneste lang lang sang! (Ikke at den første sangen ikke kunne vært en del av dette, den skiller seg bare litt mer ut enn de andre)

Dette er Maiden på sitt aller beste, selv om plata skiller seg litt ut fra alt annet de har laget. Deres mest progressive plate til nå, med alt fra rolige, akkustiske introer (f.eks The Legacy) til blytunge metall-riff (The Reincarnation of Benjamin Breeg), alt spekket med fengende melodier, fantastisk lyrikk, og et velrutinert band som alle behersker sine instrumenter til det fulle! (Ja, jeg ser på stemme/mikrofon som et instrument ;))

Kevin Shirley og Steve Harris svikter heller aldri i studio, og lydkvaliteten på plata er upåklagelig. Alle instrumenter ligger godt i forhold til hverandre, ingen drukner i mengden, de som skal fremheves blir fremhevet, og det helhetlige lydbildet er så godt det kan bli.

Min personlige mening er at om man skal eie én Iron Maiden-plate, da skal man eie denne! Første gang den ble hørt var den fantastisk, og den har bare blitt bedre og bedre for hver gang man hører den.

Generelt:

Finnes som vanlig album, og som Limited Edition med Bonus-DVD som inneholder bl.a 30minutter med klipp fra studio under innspillingen, videoen til Benjamin Breeg med mer.

Lineup:

Bruce Dickinson - Lead vocals

Steve Harris - Bass and backing vocals

Adrian Smith - Lead/rythm guitar and backing vocals

Dave Murray - Lead/rythm guitar

Janick Gers - Lead/rythm guitar

Nicko McBrain - Drums

Sangliste:

01. Different World (04:17)

02. These Colours Don't Run (06:52)

03. Brighter Than A Thousand Suns (08:44)

04. The Pilgrim (05:07)

05. The Longest Day (07:48)

06. Out of the Shadows (05:36)

07. The Reincarnation of Benjamin Breeg (07:21)

08. For the Greater Good of God (09:24)

09. Lord of Light (07:23)

10. The Legacy (09:20)

Personlige favoritter:

These Colours Don't Run, The Longest Day, The Legacy

Lenke til kommentar
Del på andre sider

The Journey: A Retrospective of Mott The Hoople & Ian Hunter

B000IB0E02.01._AA240_SCLZZZZZZZ_V34854901_.jpg

Fakta:

Utgitt: 2 November

Label: Columbia

Studio: Varierer

Producer: Guy Stevens, David Bowie/Mick Ronson, Mick Ronson/Ian Hunter mm.

Spilletid: ca. 236 min.

Sjanger: Rock

Stilarter: Classic Rock, Glam Rock, Hard Rock, Blues Rock, Acoustic

Personlig inntrykk:

Dette er en 3 Cd samling som tar for seg det meste av karrieren til mitt favoritt band og frontfiguren.

Selv synes jeg de kunne ha skippet noen låter til fordel for andre. Ta for eks: Speechless.. Den er mindre bra og kunne godt ha blitt byttet ut med alt annet enn noe fra 1983. Helst noe fra "Reagge" plata til Ian, Short back & Sides.

Men alt i alt er dette en samlig av låter som er Dritbra!

Generelt:

Hvis du er fan av rock som Stones og Dylan blant andre, kan dette være noe for deg.

Disc: 1

1. Road To Birmingham*

2. Backsliding Fearlessly

3. Walking With A Mountain

4. Angel Of Eighth Avenue

5. Waterlow

6. Debt

7. One Of The Boys

8. Journey*

9. Moon Upstairs*

10. All The Young Dudes

11. Momma's Little Jewel

12. Jerkin' Crocus

13. Sea Diver

14. Honaloochie Boogie

15. Ballad Of Mott The Hoople*

16. Hymn For The Dudes

17. Whizz Kid

18. I Wish I Was Your Mother

Disc: 2

1. All The Way From Memphis*

2. Violence

3. Roll Away The Stone

4. Golden Age Of Rock 'N' Roll

5. Marionette

6. Crash Street Kids

7. Foxy Foxy

8. Saturday Gigs*

9. Once Bitten Twice Shy*

10. Who Do You Love

11. Lounge Lizard

12. 3000 Miles From Here

13. Truth The Whole Truth Nuthin' But The Truth

14. It Ain't Easy When You Fall/Shades Off*

15. Letter To Britannia From The Union Jack

16. Irene Wilde

17. You Nearly Did Me In

18. Justice Of The Peace

Disc: 3

1. Cleveland Rocks

2. Standin' In My Light

3. Bastard*

4. Outsider

5. Gun Control

6. All Of The Good Ones Are Taken

7. Speechless

8. Ill Wind

9. The Loner*

10. 23a Swan Hill

11. Michael Picasso*

12. I'm In Awe

13. Avalanche

14. Morons

15. Wash Us Away

16. Knees Of My Heart

17. Dead Man Walking*

Kilder:

Meg, meg selv og amazon.com

* = Ubersjefe Låter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bluesbreakers with Eric Clapton

Bluesbreakers.jpg

fakta:

Artist: John Mayall and the bluesbreakers

Release Date: Jul 1966

Label: Deram

Time: 37:06

Genre:

Rock

Styles:

Modern Electric Blues

Blues-Rock

British Blues

Personlig inntrykk:

En monumental plate i min utvikling som musikkelsker.

Den er lang i fra perfekt, produksjonen har sine tydelige mangler.

Den ble egentlig ment å utgis i mono. Noe som betyr at stereo miksen er ganske dårlig til tider. (du får med både mono og stereo på CD'en)

Men alt blir tilgitt p.g.a. det mildt sakt fantastiske gitarspillet og lyden.

Det er digg å høre disse lettere puristiske blues tolkningene fra hvite gutter fra "feil" side av Atlanteren.

Dette er begynnelsen på hard rock bølgen fra England og dermed også en av metallens

tidligste stadier. Det er rått, deilig og bluesy. :wub:

generellt: alle som liker blues burde ha den i samlinga.

Og alle som vil høre hvor classic rock lyden kommer fra og hvor fett en les paul

og en marshall kan høres ut.

1 All Your Love Dixon, Rush 3:35

Composed by: Dixon, Rush

Performed by: John Mayall & the Bluesbreakers, Eric Clapton

2 Hideaway King, Thompson 3:14

Composed by: King, Thompson

Performed by: John Mayall & the Bluesbreakers, Eric Clapton

3 Little Girl Mayall 2:33

Composed by: Mayall

Performed by: John Mayall & the Bluesbreakers, Eric Clapton

4 Another Man Mayall 1:44

Composed by: Mayall

Performed by: John Mayall & the Bluesbreakers, Eric Clapton

5 Double Crossing Time Clapton, Mayall 3:00

Composed by: Clapton, Mayall

Performed by: John Mayall & the Bluesbreakers, Eric Clapton

6 What'd I Say Charles 4:26

Composed by: Charles

Performed by: John Mayall & the Bluesbreakers, Eric Clapton

7 Key to Love Mayall 2:05

Composed by: Mayall

Performed by: John Mayall & the Bluesbreakers, Eric Clapton

8 Parchman Farm Allison 2:21

Composed by: Allison

Performed by: John Mayall & the Bluesbreakers, Eric Clapton

9 Have You Heard Mayall 5:54

Composed by: Mayall

Performed by: John Mayall & the Bluesbreakers, Eric Clapton

10 Rambling on My Mind Johnson, Traditional 3:07

Composed by: Johnson, Traditional

Performed by: John Mayall & the Bluesbreakers, Eric Clapton

11 Steppin' Out Bracken 2:27

Composed by: Bracken

Performed by: John Mayall & the Bluesbreakers, Eric Clapton

12 It Ain't Right Little Walter 2:40

Composed by: Little Walter

Performed by: John Mayall & the Bluesbreakers, Eric Clapton

Lenke til kommentar
Del på andre sider

THE WHITEALBUM

av The Beatles

whitews2.jpg

Fakta

Dato for innspeling: Nov 22, 1968

Label: Capitol

Time: 93:43

Genre: Rock

Stilartar

Pop

Rock & Roll

Psychedelic

Pop/Rock

British Psychedelia

Folk-Rock

Baroque Pop

Singer/ Songwriter

Hard Rock

Album Rock

Moods

Epic

Sprawling

Eccentric

Weary

Messy

Quirky

Trippy

Witty

Playful

Freewheeling

Complex

Precious

Literate

Rollicking

Bittersweet

Irreverent

Cynical/ Sarcastic

Ironic

Melancholy

Whimsical

Acerbic

Tema

The Creative Side

Revolutionary

Reflection

Late Night

Personleg inntrykk

Dette musikk som gjer meg glad. Eg lo og lo første gang eg hørte plata, og ler fortsatt når eg ein gong i blant snurrar den. Dette er også, i likleik med "kind of Blue" ei plate du bør ha i samlinga. Eg blir nesten rørt av deira genialitet og suverenitet. Med denne plata var dei årevis forut for si tid og viste virkelig breidda av sine kreative evner.

Låtliste

1 Back in the U.S.S.R.

2 Dear Prudence Lennon

3 Glass Onion Lennon, McCartney 2:17

4 Ob-La-Di, Ob-La-Da

5 Wild Honey Pie

6 The Continuing Story of Bungalow Bill

7 While My Guitar Gently Weeps

8 Happiness Is a Warm Gun

9 Martha My Dear

10 I'm So Tired

11 Blackbird

12 Piggies

13 Rocky Raccoon

14 Don't Pass Me By

15 Why Don't We Do It in the Road?

16 I Will Lennon

17 Julia Lennon

18 Birthday Lennon

19 Yer Blues Lennon

20 Mother Nature's Son

21 Everybody's Got Something to Hide Except Me and My Monkey

22 Sexy Sadie

23 Helter Skelter

24 Long, Long, Long

25 Revolution 1

26 Honey Pie

27 Savoy Truffle

28 Cry Baby Cry

29 Revolution 9

30 Good Night

Lenke til kommentar
Del på andre sider

FRELST!

Av Jokke & Valentinerne

frelst.jpg

Innspillingsår: 1991

Label: Sonet

Sjanger: Hm.. hvordan skal jokke klassifiseres??? Norsk Rock/Punk med bluesinnspill... Hvis dere har noe mer konkret enn det så si ifra.

Personlig inntrykk:

Jævli bra plate! Fra det den første gitarinroen på frelst, til May Irenes avslutning på aftenbønn! Jokke var jo etter min mening norges beste låtskriver. Alle sangene er kanskje ikke så kompliserte, men de trenger det ikke heller. Det enkle er ofte det beste!

Hvis jeg skal velge meg ut noen av høydepunktene blir det vel Frelst, Hr. Smith, Her kommer vinteren (selvfølgelig) og Kleggen og Knugern. Noe av det geniale med Jokke og Valentinerne er tegneserien i coveret:P Det er nesten verdt å kjøpe plata bare for tegneserien.

Dette er Jokke for alle penga! Som alltid kritiserende, sarkastisk ironisk eller rent positivt ^_^

Generelt: Det er mange som mener at dette er gruppas beste album, og jeg er helt enig!

Låtene:

1 Frelst

2 Hr. Smith

3 Sørgelig

4 Dere får meg ikke til å le

5 Gnukk

6 Ikke gå

7 Her kommer vinteren

8 Tempo

9 Kong Eddie

10 Kleggen & Knugern

11 Sitte

12 Eller var det en drøm

13 Aftenbønn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Mew and the Glass Handed Kites

av Mew

t50_mew.jpg

Inspillingsdato: Ukjent, utgitt 19. September 2005

Label: Sony BMG

Tid: 56 minutter

Sjanger: Indie

Stilarter: Shoegaze, dream pop og space rock

Personlig Inntrykk: Dette er et album for de som liker det litt annerledes. Et slags album som er ment til å høres gjennom fra start til slutt. Kites er egentlig bare er én stor sang og inneholder haugevis av stemninger, flerstemmig vokal og alt som finnes av instrumenter blandet sammen i en smørje som passer helt perfekt. Det er et album som kan minne om juleribba: selv om den blir svelgt tar den en god tid å fordøye. Dette er jo selvfølgelig på grunn av alle elementene, stemningsskifter, veldig mye frasering og nye ting som hele tiden skjer. Det positive med dette er jo at det får en ekstremt god replayverdi. Hver gang du setter deg ned og hører på dette albumet vil du oppdage noe du aldri har visst var der.

Låtliste:

1. "Circuitry of the Wolf" – 2:45

2. "Chinaberry Tree" – 3:33

3. "Why Are You Looking Grave?" – 3:50

4. "Fox Cub" – 1:15

5. "Apocalypso" – 4:46

6. "Special" – 3:12

7. "The Zookeeper's Boy" – 4:43

8. "A Dark Design" – 3:29

9. "Saviours of Jazz Ballet (Fear Me, December)" – 3:18

10. "An Envoy to the Open Fields" – 3:40

11. "Small Ambulance" – 1:05

12. "The Seething Rain Weeps for You (Uda Pruda)" – 4:18

13. "White Lips Kissed" – 6:45

14. "Louise Louisa" – 7:20

Endret av Mr. Crowley
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeff beck - Wired

c84355g3swt.jpg

release:mai 1976

label: epic

tid: 37:21

stilarter: rock\funk\jazz fusion

Personlig inntrykk:

Et av de få albumene jeg aldri blir lei. Det er alltid noe nytt og

oppdage, et nytt "lag" i musikken. Jeff's gitar er utrolig og synthene til jan hammer

er også veldig bra. (jeg liker sjeldent synther, men dette er bra)

Låter som "blue wind" of head for backstage pass" får hårene til og reise seg på ryggen min.

Rett og slett deilig.

spor:

1. Led Boots 4.03

2. Come Dancing 5.55

3. Goodbye Pork Pie Hat 5:31

4. Head For Backstage Pass 2.43

5. Blue Wind 5.54

6. Sophie 6.31

7. Play With Me 4.10

8. Love is Green 2.30

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Label: Sony BMG

Sjanger: Indie

Ikke for å være kjip eller noe, men et band er ikke indie når de er signa på Sony BMG som er etter det jeg husker et svært plateselskap. Synes begrepet indie blir misbrukt for tiden (av div Bergensband), men det er da bare meg.

Endret av master_k
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Label: Sony BMG

Sjanger: Indie

Ikke for å være kjip eller noe, men et band er ikke indie når de er signa på Sony BMG som er etter det jeg husker et svært plateselskap. Synes begrepet indie blir misbrukt for tiden (av div Bergensband), men det er da bare meg.

Nei det er ikke bare deg! :D Begrepet indie kan brukes om alle band som ikke har et plateselskap. Derfor går det ikke an å være et indie band og alikevel være på et hvilke som helst plateselskap. Og det med å ha egne indie labels er jo enda mer selvmotsigende. Indie er jo som kjent forkortelsen for independent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Josh Rouse- Nashville

200px-Nashvillejr.jpg

Utgitt: 2005

Label: Rykodisc

Sjanger: indie folk

Personlig intrykk: Etter min mening en av de bedre platene som foreløpig er laget i dette årtusenet, fantastisk musikk som jeg spiller igjen og igjen, rolig musikk som er helig om du skal slappe av i lenestolen(tatt meg mang en pris til denne cden). Absolutt å ambefale om du er av typen som har sansen for litt rolig og melodisk musikk.

Låtliste:

1.It's The Nighttime

2.Winter In The Hamptons

3.Streetlights

4.Caroliña

5.Middle School Frown

6.My Love Has Gone

7.Saturday

8.Sad Eyes

9.Why Won't You Tell Me What

10.Life

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mattias ''IA'' Eklundh - Freak Guitar: The Road Less Traveled

FG-TRLT-small.jpg

Plateselskap: Favored Nations

Utgivelsesdato: 23 August, 2005

Personlig inntrykk: Det er vanskelig å beskrive denne CD'en i bare noen få setninger. Selv syns jeg at dette er noe av det mest orginale jeg har hørt i løpet av de siste årene. Selv om Eklundh sier han er svært inspirert av Zappa, så er musikken hans veldig annerledes.

På denne CD'en finner du en absurd blanding av mange forskjellige stilarter. Fra den litt mer heavye Theres no Money in Jazz, til den rolige sangen Father, hyperaktive coveren av Smoke on The Water, absurde sangen Insert Coin til den litt mer funky aktige Minor Swing. Her er det noe for alle og en hver. :)

Første gangen jeg hørte musikken til Eklundh virket den litt for merkelig, men etter jeg hadde hørt på han et par ganger var jeg solgt.

Musikken til Eklundh har en del humor i seg og har et slags glimt i øyet. Jeg kan si at jeg digger så og si alle sangene på denne CD'en.(One-String Improvisation, Toxic Donald Toxic Mickey og Difficult Person Music kan man vel egentlig ikke kalle sanger, så de faller utenfor :D)

Anbefaler denne CD'en for de som er lei av all den dårlige shredguitarmusikken som repeterer seg selv, trenger noe helt nytt å høre på og har sans for Zappa.

Sanger:

1. The Road Less Traveled

2. There's No Money In Jazz

3. Print This!

4. Father

5. No Strings Attached

6. Caffeine

7. Fletch Theme

8. The Battle of Bob

9. Chopstick Boogie

10. Toxic Donald

11. Happy Hour

12. Smoke on the Water

13. Insert Coin

14. The Woman in Seat 27A

15. Ketchup is a Vegetable

16. Samba Caramba

17. White Trash Hyper Blues

18. Toxic Mickey

19. Minor Swing

20. One-String Improvisation

21. Asteroid 3834

22. Little Bastard

23. Difficult Person Music

Endret av Mr Mo
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Label: Sony BMG

Sjanger: Indie

Ikke for å være kjip eller noe, men et band er ikke indie når de er signa på Sony BMG som er etter det jeg husker et svært plateselskap. Synes begrepet indie blir misbrukt for tiden (av div Bergensband), men det er da bare meg.

Nei det er ikke bare deg! :D Begrepet indie kan brukes om alle band som ikke har et plateselskap. Derfor går det ikke an å være et indie band og alikevel være på et hvilke som helst plateselskap. Og det med å ha egne indie labels er jo enda mer selvmotsigende. Indie er jo som kjent forkortelsen for independent.

Nåja. I sin originale forstand er indie musikk som ikke kommer fra store plateselskap, eller er ukjente, men det kan nå musikalsk sett også betegne musikk som er annerledes. Kan jo også bruke alternativ om dere skal være kresne. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

GRACE av Jeff Buckley

Jeff%20Buckley%20-%20Grace.jpg

FAKTA

Dato for utgivelse: 4 August 1994

Plateselskap: Colombia

Sjanger: Rock

Stilarter: Singer-songwriter

Alternativ pop-Rock

Rock

Folk-rock

PERSONLIG INNTRYKK

Denne plata er ein einaste stor samling med god lyd. Stemningsmusikk absolutt. Få mennesker i den vestlige verden klarer å uttrykke seg musikalt på den måten Jeff Buckley gjorde. Det er musikk ein må venne seg til, dersom ein tidlegare kunn har høyrt hardbarka rock. Men høyre den bør alle og ein kvar. Plata setter sitt avtrykk i deg, og den gir deg eit djupare innblikk i musikkens verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

pillow.jpg

Nels Cline & Thurston Moore - Pillow wand

Utgitt: 14. juli 1997

Plateselskap: Little Brother

Sjanger: Improviasjon

Dei fleste kjenner vel Thurston Moore som gitarist og vokalist i Sonic Youth. Nels Cline er leadgitarist i Wilco og har bl.a. spelt med bl.a. Mike Watt, Tim Berne og sin eigne jazztrioar; The Nels Cline Trio og The Nels Cline Singers. Her går dei saman for ein (omtrent) timelang runde med gitarimprovisasjon. Kun gitar, men pga. feedback, effektbruk og preparering av gitarane er det ofte vanskeleg å kjenne igjen instrumentet. Denne plata har både fine harmoniar og skarpe dissonansar, abstrakt lydleik og pent spel og er gull å lytte til for dei som speler gitar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bullet For My Valentine – Scream Aim Fire [sony/BMG] 51eByKWesRL._SS500_.jpg

01: Scream Aim Fire

02: Eye Of The Storm

03: Hearts Burst Into Fire

04: Waking The Demon

05: Disappear

06: Deliver Us From Evil

07: Take It Out On Me

08: Say Goodnight

09: End Of Days

10: Last To Know

11: Forever And Always

12: Ashes Of The Innocent [Kun på Limited Edition]

Walesisk Metalcore som aldri før!

Forventningene til Bullets andre plate var store, og våre walesiske venner skuffet ikke! Albumet åpner tøft med tittellåta “Scream Aim Fire” med enda kjappere riff, røffere vokal og en større mening i teksten enn den forrige plata: “The Poison”. Det er lagt større vekt på det melodiøse og de har gått ovet til mer synging og mindre screamo. Det er ikke en sell out, for det er fortsatt screamo der det trengs, og det gir deg en følelse av av han virkelig mener det når det endelig kommer.

Bullet har vokst og modnet, på denne plata er det to kjærlighetssanger, men tempoet skal ikke senkes av den grunn. Den første kjærlighetssangen “Hearst Burst Into Fire” åpner ganske rolig og vakkert, men bygger seg stadig mer opp og ender i et langt scream.

Waking The Demon har en ganske dyp og intenst mening. Den handler om og bli mobbet og ertet, men denne sangen har en annen ending enn de fleste ‘mobbesanger’. Denne slutter den med at den mobbede personen tilslutt tar igjen og tar livet av mobberen, fordi demonen våkner. Sangen er hovedsakelig bygd på ekstremt kjapp downpicking og soloen er produsert på en utmerket måte og står i stil med sangen, samtidig som den setter “Padge” i senter.

På sangen ”Take It Out On Me” har de fått med Skindreds Benji Webbe. Noe som merkes på oppbygningen, den blir inspirert av Mr. Skindreds tilstedeværelse samtidig som det hele blir litt annerledes med en vokal til.

”Say Goodnight” skiller seg veldig ut fordi hele sounden til låta er mye tristere og teksten er også ganske trist, uten at det av den grunn blir emo.

Hele albumet er veldig godt produsert og viser tegn på at Bullet har brukt mye lengre tid på dette albumet enn på ”The Poison”. For eksempel har de overdubba gitarene slik at de får det til å høres ut som om det er åtte gitarer på tittellåta ”Scream Aim Fire”. Avlsutningssangen ”Forever & Always” er utrolig vakker og den bare ber om at du skal spille plata en gang til.

Kjøper du Limited Deluxe Edition får du også med musikkvideoen til tittellåta pluss ’the making of’ og noe BulletTV. Du får også med sangen ”Ashes of The Innocent” som er hele Scream Aim Fire tatt enda et steg oppover, kanskje en liten smakebit av hva vi kan vente av neste album?

Bullet ble anklaget for å være mer emo en metall, dette likte de ikke og derfor tok de alt et steg videre: lyrikken, musikken og dynamikken.

Kopiert fra inlegget mitt i skoleavisa

Endret av Silverfox
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.