Web Analytics
Jump to content

Presenter eit album


kazarius
 Share

Recommended Posts

Legg ut om eit album, gjerne eit somstår i di eiga hylle. Folk veit så mangt om sine favoriserte musikarar. La oss no få høyre litt om ei plate du har eit spesiellt forhold til.

Som startar av tråden må eg jo koma med eit eksempel.

KIND OF BLUE

av Miles Davies

kind_of_blue.jpg

Fakta

Dato for innspilling: Mar 2, 1959-Apr 22, 1959

Label: Columbia/Legacy

Tid: 55:16

Sjangere: Jazz (Cooljazz)

Stilartar: Post-Bop, Modal Music, Hard Bop

Personlig inntrykk

Dette er antistressplate nr 1 i bunken min. Med sine Layback basslinjer, breie akkurdar på piano og i blåserekka. Dei modale, virtuose, snertne trompet og Saksofon linjene ligger øverst og pryder herlegdomen. For min del vil denne plata gå under sjangeren nattejazz. Seint om kvelden når du ikkje har ro til å såve, kan du ta den fram.

Generellt

Det blir sagt at du ikkje har ein CD-samling dersom du ikkje eig denne plata (Ein drøy påstand er det ja)

Låter du finn på plata:

1 So What

2 Freddie Freeloader

3 Blue in green

4 Al Blues

5 Flamenco Sketches

6 Flamenco Sketches (Alternativt opptak)

Kjelder: www.Allmusic.com

No er det opp til dykk kva meir denne tråden skal romme. Følg gjerne systemet som eg har satt opp og ta alltid med bilde!

VER FLINK OG IKKJE PIRK PÅ ANDRE SINE INNLEGG!

Edited by kazarius
Link to comment
Share on other sites

AXIS: BOLD AS LOVE

av the Jimi Hendrix Experience

axis.jpg

Fakta:

Inspillingsdato: Mai-Juni + Oktober 1967

Label: MCA

Tid: 38:49

Sjangre: Rock

Stilarter: Psych-rock, hard rock, blues rock, acid rock

Personlig Inntrykk: Jeg mener at dette er ett av de beste gitar albumene noensinne, og at Jimi Hendrix overgikk seg selv under inspillingen av det. Alle instrumentene og vokalen er perfekt, og dette er bandets beste album.

Låtliste:

1. "EXP" – 1:55

2. "Up From The Skies" – 2:55

3. "Spanish Castle Magic" – 3:00

4. "Wait Until Tomorrow" – 3:00

5. "Ain't No Telling" – 1:46

6. "Little Wing" – 2:24

7. "If 6 Was 9" – 5:32

8. "You Got Me Floatin'" – 2:45

9. "Castles Made of Sand" – 2:46

10. "She's So Fine" – 2:37

11. "One Rainy Wish" – 3:40

12. "Little Miss Lover" – 2:20

13. "Bold As Love" – 4:09

Link to comment
Share on other sites

FOXTROT

av Genesis

genfoxau1.jpg

Utgitt: Oktober 1972

Label: Atco

Lengde: 50:53

Sjanger: Rock

Stilarter: Prog-Rock/ Art Rock, Album Rock

Personlig inntrykk

Dette albumet er uten tvil det beste som er spilt gjennom cd-spilleren. Dette er vakker prog på sitt beste! Peter Gabriel forteller fantastiske historier, mens Phil Collins hamrer løs på trommene, Steve Hackett og Mike Rutherford trakterer gitarene og Tony Banks spiller herlige toner på tangentene. Mitt favorittalbum, uten tvil!

1. Watcher of The Skies 7:19

2. Time Table 4:40

3. Get ´Em Out By Friday 8:35

4. Can-Utility and the Coastliners 5:43

5. Horizon's 1:38

6. Supper´s Ready 23:58

Link to comment
Share on other sites

"De-loused in the Comatorium" (2002-2003, Los Angeles)

av The Mars Volta

MP_Mars-Volta-cd-De-Loused.jpg

Utgitt: 24. juni 2003

Label: Universal Music

Sjangre: New-prog, Art-punk, Neo-psychedelia, Jazz-fusion, Avant-garde, Post-hardcore, Experimental rock, Ambient

Lengde: 60:59

Personlig inntrykk:

Dette er uten tvil noe av det aller feteste jeg har hørt. Anbefaler dette albummet sterkt for alle som har sansen for progressiv rock kombinert med experimentell musikk. Det åpnet en ny verden av musikk for meg, og utviklet musikksmaken min. Og jeg blir aldri lei av det. Etter min mening er dette et mesterverk og et av tidenes beste album, av et av tidenes beste band.

Musikken:

En eksentrisk, eksplosiv, dyster og samtidig vakker fusjon av Cedric Bixler-Zavala’s melankolske vokal og kryptiske lyrikk;

Omar Rodriguez-Lopez sine geniale teknikker og dritfete riff og soloer; Jon Theodore’s (mitt forbilde) super-dynamiske perkusjon,

og Isaiah Ikey Owens stemningsfulle tangenter (piano, synth, orgel, effekter).

Musikken er full av forskjellige stemninger; fra harmonisk, melankolsk easy-listening og elektronisk jazz-eksperimentasjon til progressiv riffing, hardcore-tromming, og et eterisk hav med effekter og gitarorgasmer. Minner stort om Led Zeppelin, King Crimson, Pink Floyd, Jaga Jazzist, Mew, og Tortoise.

Konsept:

Basert på en sann historie om en nær venn av bandet, Julio Venegas, er De-loused en timelang fortelling om den fiksjonelle karakteren Cerpin Taxt, en mann som forsøker å ta livet av seg ved å ta overdose av morfin. Selvmordsforsøket resulterer i en koma der han opplever visjoner av menneskeheten, om livet og døden,

og hans egen psyke. Disse opplevelsene og følelsene blir tydelig fremkalt av musikken, så musikken inneholder et emosjonelt, abstrakt og psykedelisk preg.

Under vekkelsen av komaen, ombestemmer han seg og åpner døren på den andre siden av tunnelen...

Tracklist:

1. "Son et Lumiére" (”Sound and Light”) -- 1:35

2. "Inertiatic ESP” -- 4:24

3. "the Haunt of Roulette Dares" -- 7:31

4. "Tira Me a las Arañas" (“Throw Me to the Spiders”) (instrumental) -- 1:29

5. "Drunkship of Lanterns" -- 7:06

6. "Eriatarka" -- 6:20

7. "Cicatriz ESP" -- 12:29

8. "This Apparatus Must Be Unearthed" -- 4:58

9. "Televators" -- 6:18

10. "Take the Veil, Cerpin Taxt" -- 8:42

Sangene er sammensatt inn i én lang sang.

Her er noen livevideoer: Inertiatic ESP, Eriatarka, the Haunt of Roulette Dares.

(egne ord)

BDO_The_Mars_Volta_by_s9.jpg

Edited by Myú
Link to comment
Share on other sites

Led Zeppelin - Led Zeppelin IV

led_zeppelin_-_led_zeppelin_iv-front.jpg

The picture of the man in white on top of a mountain with a lantern, was drawn in pencil and gold paint by Barrington Colby and is titled, `View in Half or Varying Light.'

Fakta:

Utgitt:Nov. 8, 1971 (USA) Nov. 12, 1971 (England)

Sjanger:Rock/hard rock

Lengde: 42.37

Albumet ble spilt inn i 1971 i ett gammelt gods kjent som Headley Grange.

hermit_colby.JPGar09.jpg

Illustrasjonen på innsiden av skiva var Jimmy Page's ide.

Det er tarot symbolet "The Hermit", som symboliserer visdom (viss jeg ikke husker feil)

Personlig inntrykk:

Det var dette albumet som gjorde at jeg oppdaget Led Zeppelin, nærmere bestemt sangen Stairway To Heaven. Og takket være denne plata utviklet jeg meg og gjorde fremskritt med "gitarskillsa" mine, så denne plata betyr mye for meg.

Tracklist:

• Black Dog

• Rock And Roll

• The Battle Of Evermore

• Stairway To Heaven

• Misty Mountain Hop

• Four Sticks

• Going To California

• When The Levee Breaks

Edited by _Guitar-Hero_
Link to comment
Share on other sites

Opeth - Morningrise

big_org.jpg

Utgitt: Hausten 1996 på Candlelight (utgitt på kassett i Polen på Mystic prod)

Speletid: 66:07

Låtar:

1. Advent (13.46)

2. The Night And The Silent Water (11.00)

3. Nectar (10.09)

4. Black Rose Immortal (20.14)

5. To bid you farewell (10.57)

Sjanger:Metal

Objektivt sett er dette ei av dei absolutt beste metal-platene som er laga. Subjektivt sett er det ikkje noko tvil. Partiet frå 13:35 - 14:40 i Black Rose Immortal er kanskje det beste Opeth har lirt av seg til dags dato. Kvar gong eg høyrer det får eg ståpels, svak ereksjon og blaute augekrokar. Er det ein negativ ting å seia om dette albumet så er det at den orginale utgåva er ute av produksjon, og einaste som er å få tak i (nytt) er reissue med bonussporet eternal soul torture som er eit eldgammal øvingsopptak som for min del øydelegg litt den fantastiske heilskapskjensla med albumet. Ein fin kuriositet, men den høyrer ikkje heime på denne plata. To Bid You Farewell var den første fullstendig rolege låta til Opeth og den står ikkje tilbake for dei andre rolege låtane som har kome i ettertid. Personleg synest eg denne låta er betre enn alle på Damnation. Ingen svake punkt på denne plata!

Link to comment
Share on other sites

Acid Bath - When the Kite String Pops

B0000017CA.01._AA240_SCLZZZZZZZ_.jpg

Fakta:

Utgitt: 8 August, 1994

Label: Rotten Records

Tid: 69:08

Sjangre: Slugde-Metal/Core

Stilarter: Metal, Rock, Blues,Acid Rock, Aukustisk

Personlig Inntrykk: En av mine favoritt plater gjennom tidene. Stemningsfull musikk som er svært varierende i sjanger med alt fra syre rock og blues til metal. Verd å sjekke ut til alle som har lyst til å høre noe anderledes. Coverarten er malt av serie morderen John Wayne Gacy, en syk jævel som faktisk er stor fan av bandet. Låta Scream of the Butterfly må være en av de beste melodiene skrevet i historien. Denne plata anbefales til alle som har et åpent sinn, og bør sjekkes ut snarest.

Låter som anbefales:

Scream of the Butterfly, What Color is Death, Fingerpaintings of the Insane

Tracklist:

1. "The Blue" – 6:13

2. "Tranquilized" – 4:13

3. "Cheap Vodka" – 2:14

4. "Fingerpaintings of the Insane" – 6:04

5. "Jezebel" – 4:53

6. "Scream of the Butterfly" – 6:14

7. "Dr. Seuss is Dead" – 6:04

8. "Dope Fiend" – 5:19

9. "Toubabo Koomi" – 4:54

10. "God Machine" – 4:53

11. "The Mortician's Flame" – 4:00

12. "What Color is Death" – 3:15

13. "The Bones of Baby Dolls" – 5:52

14. "Cassie Eats Cockroaches" – 4:18

Edited by causeofdeath
Link to comment
Share on other sites

Sticky så det holder denne!

APPETITE FOR DESTRUCTION

av Guns N' Roses

appetitt.jpg

Fakta

Utgitt: 31.juli 1987

Label: Geffen Records

Tid: 53:26

Sjangere: Rock N' Roll, Hard Rock

Personlig inntrykk

Viktigste plata som noensinne har kommet ut for meg personlig. Hadde det ikke vært for Appetite så har jeg ikke noen anelse på hvordan jeg hadde vært som person i dag. Fikk meg til å bli musikkinteressert, og fikk meg til å begynne å spille gitar. Hele skiva er tvers igjennom knallbra, og er for meg det mest komplette albummet som er utgitt til dags dato.

Generellt

Har du ikke denne skiva i platesamlingen, så bør du sporenstreks løpe å kjøpe den.

Axl Rose og Slash viser seg her som noen av de viktigste personene som har dukket opp i rockens historie, og det er vel grunnen til at det fremdeles er tidenes mest solgte debutplate av et rockeband.

Musikken er rå og brutal, og kommer rett fra hjertet, knallgode gitarriff, og en vokal som ingen kommer i nærheten av. Denne skiva inneholder et komplett band, der alle leverer varene så det blør ut av ørene.

Låter du finner på plata:

1. Welcome To The Jungle

2. It's So Easy

3. Nightrain

4. Outta Get Me

5. Mr. Brownstone

6. Paradise City

7. My Michelle

8. Think About You

9. Sweet Child O'Mine

10. You're Crazy

11. Anything Goes

12. Rocket Queen

Link to comment
Share on other sites

f60130iffzd.jpg

The Rolling Stones - Exile on Main St.

Fantastisk album! Fullpakket av lyder, variasjoner og stemninger – en helt vanvittig opplevelse. Hver eneste gang jeg har hørt gjennom dette albumet har jeg oppdaget noe nytt, og på meg virker det stadig bedre. Kanskje ikke det mest originale valget, men en klassiker som denne kan ikke nevnes for ofte, og om dette kan få noen til å ta en titt på albumet er det verdt det ... :)

Tracklist:

01 Rocks Off

02 Rip This Joint

03 Shake Your Hips

04 Casino Boogie

05 Tumbling Dice

06 Sweet Virginia

07 Torn and Frayed

08 Sweet Black Angel

09 Loving Cup

10 Happy

11 Turd on the Run

12 Ventilator Blues

13 I Just Want to See His Face

14 Let It Loose

15 All Down the Line

16 Stop Breaking Down

17 Shine a Light

18 Soul Survivor

Fra allmusic.com, for de som måtte være interesserte;

Styles

* Album Rock

* Rock & Roll

* Blues-Rock

* Hard Rock

* Pop/Rock

Moods

* Rousing

* Swaggering

* Sprawling

* Greasy

* Manic

* Reckless

* Irreverent

* Hedonistic

* Rebellious

* Brooding

* Cynical/ Sarcastic

* Druggy

* Nocturnal

* Sexual

* Visceral

* Trippy

* Sensual

* Confident

* Malevolent

* Poignant

* Bittersweet

Themes

* Drinking

* Hanging Out

* Cool & Cocky

* Road Trip

* Introspection

* Late Night

* Guys Night Out

Setter for øvrig tråden som sticky nå, så kommer det kanskje inn en del i løpet av de neste dagene ... :)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

AMUSED TO DEATH

av Roger Waters

amused.jpg

Utgitt: 1991

Label: Columbia

Lengde: 72:45

Sjanger: Rock

Stilarter: Album Rock, Prog-Rock/ Art Rock

Personlig inntrykk:

Roger Waters kan skrive tekstar. Det er det ingen tvil om, men låtskrivinga kunne ein utsetta litt på når det gjaldt dei tre første soloabluma hans. Dette derimot er ein triumf, både musikalsk og lyrisk. Dei fantastiske tekstane med utruleg sterke meiningar, kombinert med ein musikk som både er vakker, inspirerande, original og pompøs, gjer dette til eit av mine favorittalbum. Roger har sterke meiningar om mykje, som i Perfect Sense der han (og P.P. Arnold) syng om at krig nesten er blitt som ein sport. George Bush (senoir) har han heller ikkje mykje til overs for, og syng i The Bravery Of Being Out Of Range; "Old man, what the hell you're gonna kill next?". Høgdepunkter er Perfect Sense (Part I og II), Three Wished og It's A Miracle.

1 The Ballad of Bill Hubbard - 4:19

2 What God Wants, Pt. 1 - 6:00

3 Perfect Sense, Pt. 1 - 4:16

4 Perfect Sense, Pt. 2 - 2:50

5 The Bravery of Being Out of Range - 4:43

6 Late Home Tonight, Pt. 1 - 4:00

7 Late Home Tonight, Pt. 2 - 2:13

8 Too Much Rope - 5:47

9 What God Wants, Pt. 2 - 3:41

10 What God Wants, Pt. 3 - 4:08

11 Watching TV - 6:07

12 Three Wishes - 6:50

13 It's a Miracle - 8:30

14 Amused to Death - 9:06

Link to comment
Share on other sites

Toto

Falling In Between

200px-Toto_Falling_in_Between.jpg

1. Falling In Between

Tittelsporet åpner albumet med et rimelig høyt brak, og starter ganske heavy med masser av trøkk i hovedriffet. Selv synes jeg at reffrenget ødelegger litt da det tar sangen ned i en mer orientalsk feel, før hovedriffet kommer nok en gang. Ut i sangen skjer det ganske mye rart, og bandet viser at de har fortsatt å dra heftig inspirasjon fra mer progressive og tekniske band enn Toto er kjent for.

2. Dying On My Feet

Andre låt ut tar trykket ned betydelig, og er en avslappet sang som jeg egentlig ikke liker så veldig i begynnelsen, men den kommer seg ut i låta og innholder Steve Lukathers etter min mening beste solo noen gang.

3. Bottom Of Your Soul

Reffrenget til denne låta var inkomstsang på www.toto99.com før albumet kom, og forhåpningene mine til albumet var skyhøye på grunn av det, det er en nydelig låt som minner meg litt om I Will Remember, en typisk nydelig Totoballade.

4. King Of The World

En sinnsykt kul låt som fenger fra start til slutt, et av albumets høydepunkter. Låta skulle egentlig ikke være med på albumet, men en tidlig versjon ble sendt til Steve Porcaro (en venn/bror av bandet) for å fikse den til så den kunne bli brukt som Bonusspor på den japanske utgaven av albumet. Versjonen Porcaro sendte tilbake ble så bra at den ble tatt med på albumet, og bra er det.

5. Hooked

Dette er et spor som grover veldig, og har noen kule elementer, men er ikke så gjennomført som det meste av resten av albumet.

6. Simple Life

Det er to ting jeg kunne tenkt meg gjort på denne platen, og en av de er å gjøre denne låta lenger, en helt utrolig nydelig låt med et sykt fint og fengende reffreng, men låte varer bare 2,22 min, jeg pleier å høre gjennom låta 2 ganger når jeg hører albumet. Dette er en av yndlingssangene mine til Toto, og hvis de hadde gjort den lenger hadde den uten tvil vært albumets beste.

7. Taint Your World

Dette er albumet glad-rocker, den er energisk og up-beat, og inneholder et veldig fengende og kult riff.

Den er kanskje litt ensformig, men en rimelig kul sang.

8. Let It Go

Denne groover som pokker og er en sinnsykt kul sang. Min favoritt på albumet, og kanskje av alle sangene til Toto. De viser også her prog-tendenser, og Steve Lukather skriver i album-boka at denne sangen er som sønnen til Jake To The Bone, og de minner veldig om hverandre. En veeeeldig kul sang.

9. Spiritual Man

Da jeg sa jeg ville forandret 2 ting med albumet ville den andre tingen vært å korte ned denne, låt som hadde funket mye bedre med mindre enn 7 vers! Den er fin og melodisk, men ikke nok til å holde seg interesant gjennom sine 5,22 minutter.

10. No End In Sight

Denne låta ble skrevet på rundt en time og spilt inn live på få takninger. Den er ikke så gjennomført som de fleste av de andre sangene, men funker veldig bra som albumlukker, og er - til tross for den raske produksjonen - langt fra albumets svakeste.

Dette er etter min mening det beste albumet Toto har gitt ut siden IV, og er kanskje til og med bedre enn IV også, den er allsidig og nydelig produsert!

Link to comment
Share on other sites

JOHN MAYER - CONTINUUM.

B000H0MKGK.01._AA240_SCLZZZZZZZ_V62783074_.jpg

Utgitt: 2006

Produsert av: John Mayer og Steve Jordan.

Sjanger: Pop, lett ispedd med blues.

Mayers tredje og nyeste album følger opp storselgende "Room For Squares" (2001) og "Heavier Things" (2003), og er en eneste stor demonstrasjon av kreativitet og skaperevne. Fengende melodier, kanon gitarspill og en utrolig særegen stemme preger albumet. Samtidig har det en meget moden sound og lyden er glimrende. Tekstmessig er han mer sofistikert enn noensinne, og tar for seg litt større temaer enn før.

I tillegg inneholder plata et cover av Jimi Hendrix, Bold as Love. Mayer sa selv at det ikke var et forsøk på å si "se på meg, jeg ruler på gittar", men at det hele er ment som en hyllest til Hendrix som låtskriver fremfor gitarist. Mayer er kjent for å ha gjort flere cover av Hendrix, SRV, og bl.a Radiohead live, men dette er den første som har havnet på et studioalbum.

Mayer fengslet mange med fløtepusstemme og kassegitar, men har tatt steget til bruk av elektriske instrumenter samt en mer moden stemme. Som en følge av bluesprosjektet The John Mayer Trio har han fått luftet ut mye av den innestengte gitaristen, og er ifølge seg selv for første gang ikke småforvirret på en plate. Det høres.

Tracklist: (Personlige favoritter har en stjerne.)

01: Waiting On The World To Change

02: I Don't Trust Myself (With Loving You)

03: Belief *

04: Gravity

05: The Heart of Life *

06: Vultures

07: Stop This Train

08: Slow Dancing in a Burning Room *

09: Bold As Love *

10: Dreaming With A Broken Heart

11: In Repair

12: I'm Gonna Find Another You

Linker:

Wikipedias artikkel om Continuum.

VGs anmeldelse.

--------

Bra tråd!

Oppfordrer folk til å si litt om lyden, samt oppgi hvem som er produsent, evt. studio.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

....Coverarten er malt av serie morderen John Wayne Gacy, en syk jævel som faktisk er stor fan av bandet. ...

Tviler sterk på at han ER fan av bandet, med tanke på at han ble henrettet i 1994...

VAR fan av bandet, hvis du er så jævla nøye på det. Han gav iallefall tilatelse til å bruke bildene hans på plata etter at bandet hadde brev-vekslet med han og sendt han noen demo plater.

Edited by causeofdeath
Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.

  • Siste aktive tråder

    • Har ikke oppgradert elektronikken, her er alt originalt. Husker det er fullsize pots inni der, men ikke så rent lite rotete satt sammen. Mer som et kråkereir i forhold til Gibson`en du deler bilde av. Kan ta et bilde senere og poste, så har du fasiten. Burde sikkert gjort noe, for det er et eller annet funky med måten volum/tonekontroller fungerer sammen. Bare ikke kommet så langt, de siste par dagene har den gamle DBZ`en fått tafsefingrene på seg. Kjøpt i i 2010 hos Powerguitar i Kristiansund. Kinaversjon, men mye å like. Grover tunere, ekte rosewood, en anstendig lønnetopp, perfekt kuttet oversaden (men sikkert plast?), jumbobånd, fullsize pots, coilsplit osv. Pickuper som er til å leve med. Tyngre enn den nevnte HB`en som har masse weight relief. Lav action uten buzzing, noe som er utrolig siden jeg finner fler bånd som er uenige med de andre....blir vel å tape den ned og planslipe i morgen Ville ikke vært redd for å kjøpe HB som et eksperiment, for halsene er som regel veldig bra men trenger ofte båndjobb for å bli skikkelig gode. Geniale moddeplattformer, men for min del er det mest for å få litt "feel" med ulike gitartyper uten å bruke 10-20K for hver en. Og ikke minst øve meg på diverse ting som involverer verktøy.  Har siktet meg inn på 1-2 litt mer "premium" gitarer som skal i samlingen etterhvert  
    • Interessant lesning.Jeg er nysjerrig på Harley Benton og kvaliteten på disse.Ikke at jeg har tenkt å kjøpe en selv,hehe,jeg har vel de gitarene jeg skal ha og er fornøyd med det.Men jeg har skrudd på en del billiggitarer oppigjennom tidene,og har vel dannet meg et bilde av hvordan det ser ut under den skinnende overflaten.Vet ikke om du tok noe bilde av elektronikken før du oppgraderte,men det hadde vært interressant å se hvordan det ser ut. Her er forøvrig et bilde av elektronikken på en Gibson:
    • Ser ut som det er kun i USA du kan få tak i dette.
    • Var redd den SC550-II ` en måtte kasseres etter å ha konstantert at halsen hadde en svak s-form når den ble forsøkt justert rett, men til min store overraskelse ble den veldig bra. Oversadelen var bare slengt nedi hakket uten å renske opp først, deretter hadde de kutta slottene. Tok den av, rensket og satte den i på ny. Da ble den marginalt lavere og et hakk under det jeg ville turt å file selv, men det fungerer helt perfekt. Og da kan det ikke bli bedre Båndene var så ujevne at gitaren ikke var spillbar uten ekstremt mye relief og kjempehøy action. Et bånd var mye høyere enn de andre til tross for at det tilsynelatende var forsøkt slipt allerede. Halsen ble ikke helt rett, som nevnt, ved å justere trussroden, så jeg satset på å kompensere med sliping av båndene. Her var det heldigvis masse å a av, og de er til og med rustfri. Holdt pusten etter at strengene var på, og kunne konstantere at den hadde fått ørlite relief av lasten strengene påførte. Action var svært lav, men - tadaa- ingen choking, unormal buzzing eller noe som helst. Det var ikke nødvendig å justere trussroden tilbake, halsen kom rett i stilling når strengene var spent opp. Justerte broa slik at action ved 1. streng havnet et sted mellom 1,25 og 1,5 og ca 1,75+ ved 6. Fungerte med lavere og, så jeg er veldig fornøyd med denne båndjobben - spesielt med et litt skremmende utgangspunkt. Tittet under pickup`ene og her hadde de på typisk Harley Benton-vis bomma med en skru slik at den stod nede i selve utsparingen. Får vel lime på en beta og bore et skikkelig hull. Ellers så pickupene forseggjorte ut med skikkelig strekkavlastning på kabel og 4 ledere til hver. Så her kan man sette opp coilsplitting om ønskelig. Alle hulrom er skjermet, og pot`ene er fullsize. Lønnetoppen ser ut til å være fullsize, men det er nok en veneer på toppen der igjen selv om den merkelig nok har en slående 3d-effekt. Gitaren låter bra akustisk og jeg høres sikkert dust ut når jeg påstår at disse Tesla-pickup`ene låter grisebra. Utrolig at denne gjengen klarer å selge en sånn haug med det som egentlig er kremdeler til den prisen - men det er dessverre ikke en ferdig gitar uten mye jobb når det er satt sammen på en sånn måte. Spesielt med tanke på at dette var erstatningen for et totalt vrak som ikke kunne reddes og gikk i retur. Vi vet jo at de får det til rett som det er - T-stylen jeg nevner over var nær perfekt i så måte (gitt bort til en ung musikkstudent som måtte flykte fra hjemlandet for et par måneder siden) og en TE40 Redblast (Filtertronsak)  hadde strøken hals og alle bånd sånn de skulle være. Nå må jeg bare få skaffet med en original Strat til samlingen. Og noe kult med floyd som den Solar`en nevnt over. Og få solgt den Big Muff Pi`en. Vi skjønner alle hvor dette bærer, ikke sant?          
    • Må innrømme at det har blitt noen flere Harley Benton siden åpningsinnlegget i denne tråden. Geniale gitarer å lære seg båndsliping og oppsett på, ikke så veldig stor risiko om noe skulle gå galt. Og man kan faktisk ha flaks å ende opp med et knallbra instrument etter litt jobb -  de fleste er ikke klare for bruk ut av esken. Paradoksalt nok er de dyreste jeg har kjøpt også de som kom mest uferdige. En Fusion II var ikke mulig å justere opp pga flere veldig ujevne bånd. Fikk tilbake en femhundrelapp og la ned litt arbeid på hals/bånd, og nå har den  veldig lav action uten noen problemer. Holder på med en SC550 II nå og her var første stopp å ta ut oversadelen, renske opp og montere den skikkelig. Noen fryktelig høye bånd, og har prøvd å justere halsen rett for å planslipe båndene men den er rett og slett litt s-formet når den rettes ut. Får bare slipe i vei og se hvor det bærer, kan vel kompensere mye med høyden på båndene tenker jeg. Målet er lav action og bittelitt relief, og jeg tror S-formen forsvinner da. Den låter ihvertfall overraskende bra, disse Tesla-pickup`ene er ikke til å kimse av. Med 5 HB-gitarer og en bass i samlingen tenker jeg det holder med det merket. Nå tør jeg ta for meg dyrere instrumenter om det skulle bli nødvendig   Sikler  på Solar, spesielt  A1.6FRC. Har ikke noe med floyd og aktiv elektronikk i samlingen, så det må bli neste. Kommer til å prøve å unngå å kjøpe gitarer uten rustfri bånd i fremtiden og Solar kommer med det. Alternativt må jeg lære meg å skifte bånd. Har jo noen HB med nikkelbånd jeg kan øve meg på  
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.