Et visdomsord...

[master_k]

Jeg personlig hører ikke på musikk som ikke skal uttrykke en uttrykksform eller en følelse. Det er ikke en gang verd en lytt. Ta Liquid Tension Experiment f.eks. :twisted:

Men i hvilke sammenheng kan man godt klare seg uten følelsesaspektet Euph (du nevnte midi-gitarist her), og innenfor hvilke grenser? Forklar nærmere.

[+The Euphor]

Jeg mener at alle som opptrer under ledelse av andre ikke har noen behov for å spille på egne følelser. Eksempler på dette kan godt være innspillinger der en komponist har all musikken klar, men trenger noen til å spille den akkurat slik han vil at den skal være. Kan også være under konserter eller arrangement med musikk i "andre rekke" f.eks. teater og andre oppsetninger av liknende type. I hovedtrekk er altså gitarens fuksjon det eneste som er viktig, hvem som trakterer gitaren spiller ingen rolle så lenge han kan spille etter noter og er så effektiv som mulig (minst forbruk av tid er billigst og mest ønskelig).

Den MIDI gitarist greia er mye det samme, om tonene kommer fra en synth eller en gitarist utgjør ingen forskjell, de går inn i en PC og kvantiserers etter hva som er ønskelig slik at den ikke ligger i veien for andre instrument. Poenget er at noen gjør det, ikke hvem eller hvordan, så lenge det gjøres rett.

Og igjen mener jeg at gitaristen til Max Martin klarer seg fint uten at noen legger merke til gitarspillet hans fordi det er noe "bedre" eller er fylt av "følelser". Uansett hvem som gjør det vil resultatet bli det samme, fordi de har full kontroll i studio med tanke på lyd, timing og uttrykk. Hva som kommer inn trenger ikke minne om det som kommer ut.

Du sier du ikke hører på musikk som ikke skal uttrykke en uttrykksform eller følelse. Jeg tolker det som at det er helheten du er ute etter, og jeg tror ikke gitaren spiller en selvstendig rolle i alt du hører på (kan godt gjøre det, det meste i min CD samling er overstadig gitarberuset).

Hvis jeg skal trekke frem noen grenser jeg ser... Alle som spiller på et gitar kan man si har sitt eget uttrykk på en eller annen måte. Men det er ikke dermed sagt at man liker det uttrykket som vedkommende sender, ei heller trenger det gi noen mening. Med andre ord, noen du synes er stappet full av følelser i sitt spill kan andre finne null følelse i, og vice versa. Fordi de fleste av oss har forskjellige referanser og den ofte omtalte smaken... Hva vi leter etter i musikken er også veldig forskjellig, det står mye om det i en av de gamle prioriterte trådene på forumet.

Hurra for lange innlegg!

[Peri]

Euphor - du trekker inn studiogitaristen, men du må vel skjønne at det blir litt på sidelinjen. Det vi - i alle fall jeg og luke - snakker om, er soloartister. Selvsagt finnes det mange utrolig dyktige studiomusikere - som luke selv - som ikke legger like mye i alt de spiller. De bare gjør det fordømt bra. Som du sier - når det bare skal passe inn i helheten, merker vi som oftest ikke forskjell.

Men det var jo ikke de vi snakket om her egentlig. Det er en helt annen greie.

Når det gjelder symfoniorketstre blir på mange måter musikerne dirigentens redskap til å formidle følelser og "musikk" til publikum. Og når orkesteret og dirigenten ikke klarer det, blir det fort kjedelig å høre på. Har vært på utallige klassiske konserter som ikke har gitt meg noe som helst - mens andre har rørt ved noe.

[+The Euphor]

Hva dere snakker om har ikke jeg noe med. Han nevner EVH, han er ingen soloartist, regner med at han mente flere, men jeg har ikke spurt'n azz.

Mitt poeng er fortsatt ikke noe mer enn at mange gitarister klarer seg fint uten følelse i hver tone. Selv om mange mener det er alfa og omega. Mange klarer seg selv om de kan teori også, selv om mange mener det er synd og skam. I hele tatt, mange fordommer stikker kjepper i hjulene til mange, kanskje fordi det er enklere å slenge seg på en "mote mening" enn å jobbe litt for å oppnå noe mer. Ikke vet jeg, men det virker iallefall sånn mange ganger.

Og orkesteret og dirigenten må jo selvfølgelig ha en felles forståelse av "noe usagt" for at det skal funke, men jeg mener det ikke nødvendigvis betyr at hvert individ i orkesteret er selvstendig på samme måte.

[master_k]

Jeg mener at alle som opptrer under ledelse av andre ikke har noen behov for å spille på egne følelser. Eksempler på dette kan godt være innspillinger der en komponist har all musikken klar, men trenger noen til å spille den akkurat slik han vil at den skal være. Kan også være under konserter eller arrangement med musikk i "andre rekke" f.eks. teater og andre oppsetninger av liknende type. I hovedtrekk er altså gitarens fuksjon det eneste som er viktig, hvem som trakterer gitaren spiller ingen rolle så lenge han kan spille etter noter og er så effektiv som mulig (minst forbruk av tid er billigst og mest ønskelig).

Den MIDI gitarist greia er mye det samme, om tonene kommer fra en synth eller en gitarist utgjør ingen forskjell, de går inn i en PC og kvantiserers etter hva som er ønskelig slik at den ikke ligger i veien for andre instrument. Poenget er at noen gjør det, ikke hvem eller hvordan, så lenge det gjøres rett.  

Og igjen mener jeg at gitaristen til Max Martin klarer seg fint uten at noen legger merke til gitarspillet hans fordi det er noe "bedre" eller er fylt av "følelser". Uansett hvem som gjør det vil resultatet bli det samme, fordi de har full kontroll i studio med tanke på lyd, timing og uttrykk. Hva som kommer inn trenger ikke minne om det som kommer ut.

Du sier du ikke hører på musikk som ikke skal uttrykke en uttrykksform eller følelse. Jeg tolker det som at det er helheten du er ute etter, og jeg tror ikke gitaren spiller en selvstendig rolle i alt du hører på (kan godt gjøre det, det meste i min CD samling er overstadig gitarberuset).  

Hvis jeg skal trekke frem noen grenser jeg ser... Alle som spiller på et gitar kan man si har sitt eget uttrykk på en eller annen måte. Men det er ikke dermed sagt at man liker det uttrykket som vedkommende sender, ei heller trenger det gi noen mening. Med andre ord, noen du synes er stappet full av følelser i sitt spill kan andre finne null følelse i, og vice versa. Fordi de fleste av oss har forskjellige referanser og den ofte omtalte smaken... Hva vi leter etter i musikken er også veldig forskjellig, det står mye om det i en av de gamle prioriterte trådene på forumet.

Hurra for lange innlegg!

Hmm. Så KLART er det helheten jeg er ute etter. Den eneste skikkelige gitarberusede platen jeg eier er Passion & Warfare (jeg eier mange andre plater der gitaren er fremst i lydbildet, men det er ikke hva jeg er ute etter. Det har du skjønt...), og den brente jeg med en kamerat for 2 år siden. Joda. Noen tøffe låter. For The Love Of God er en vakker låt og alt det der. The audience is listening, sure. Men resten av plata minner meg bare om japanesisk spill-musikk. Ligger ikke så mye helhetlig bak det synes jeg. Vi vet alle at Steve'rn er en veldig dyp person, og han legger vel like mye sjel i alle hans komposisjoner. Jeg deler ikke hans... Hm... Lidenskap for akkurat denne type musikk. Ergo, Steve Vai er ikke så stor i mine øyne. Nå kom jeg litt på villspor kanskje...

Det med komponistens valg av fremførelse av et stykke som du nevner her. Når komponisten har en visjon om å f.eks. fremheve enorm dynamikk, krever det en viss følelse fra utøverene i orkesteret (nå tar jeg klassisk som utgangspunkt). De "mottar" ikke ordren som roboter. De legger sjel i stykket. Musikere som ikke gjør det er bare kjedelig å høre på.

Du nevner her Max Martin. The mastermind bak "hit me baby one more time" albumet til Britney Spears (var det flere og kanskje?). Max Martin har funnet "nøkkelen" til å lage fengende musikk. Mange støtter denne idealen. Jeg gjør det ikke. Jeg mener at dette er bruksmusikk laget for å selge! Den er så klart kvalitetsmessig på sin egen sære måte, men hvor er sjelen? Altså, jeg lytter ikke til sånn musikk.

Jeg finner nå etterhvert ut at dette kommer til å bli en evig krangel euph. Vi har helt klart forskjellige mener rundt dette synspunktet, og jeg tror ikke at vi kan komme med noen konklusjon. Dette gjelder smak og behag. Du har din visjon om hva som er "god" musikk. Jeg har min. Hvis ikke du har noen mer innspill, så legger vi dette død.

Faktum er at jeg kommer til å irritere meg over dine meninger om musikk:P . Too bad I can't turn you :twisted:

Master_k

[+The Euphor]

Det må jo nevnes her at jeg overhodet ikke er noen fan av Max Martin eller musikk jeg selv synes er kjedelig. Du spør etter sjelen, og der må jeg innrømme at jeg ikke aner hva du snakker om... Men så har jeg heller ikke en eneste Metallica plate i samlinga.

Uten at det er ment å virke pro Vai, så bør det likevel nevnes. Noen tema, ett spesielt, fra Passion & Warfare plata går igjen i flere av Vais låter. Temaet ble brukt på plata mec Alcatrazz, og også på Flex-able, uten at det er noe du legger veldig merke til. Fiffig detalj som for min del bare er positivt.

Og du må skille mine meninger fra min smak. Selv om jeg vil holde en gitarist "uten" følelse høyt (Max Martin MIDI typen) så er det ikke dermed sagt jeg liker den type musikk eller gitarist. Jeg vet bare at det meste er vanskelig å spille, ja til og med danseband type svensktopp er det mulig å spille dårlig. Kanskje derfor jeg har litt for stor respekt for andre musikkformer (enn de jeg primært liker) til at jeg kan slenge dritt om de.

[master_k]

Det må jo nevnes her at jeg overhodet ikke er noen fan av Max Martin eller musikk jeg selv synes er kjedelig. Du spør etter sjelen, og der må jeg innrømme at jeg ikke aner hva du snakker om... Men så har jeg heller ikke en eneste Metallica plate i samlinga.  

Uten at det er ment å virke pro Vai, så bør det likevel nevnes. Noen tema, ett spesielt, fra Passion & Warfare plata går igjen i flere av Vais låter. Temaet ble brukt på plata mec Alcatrazz, og også på Flex-able, uten at det er noe du legger veldig merke til. Fiffig detalj som for min del bare er positivt.

Og du må skille mine meninger fra min smak. Selv om jeg vil holde en gitarist "uten" følelse høyt (Max Martin MIDI typen) så er det ikke dermed sagt jeg liker den type musikk eller gitarist. Jeg vet bare at det meste er vanskelig å spille, ja til og med danseband type svensktopp er det mulig å spille dårlig. Kanskje derfor jeg har litt for stor respekt for andre musikkformer (enn de jeg primært liker) til at jeg kan slenge dritt om de.

Metallica, sjel? Hvorfor trekker du akkurat det bandet som eksempel? Det er jo et av bandene der gitaren er fremst i lydbildet. Jeg har forsøkt å forklare til deg hva som er musikk med sjel! Greier du ennå ikke å forstå det? Oh, I forgot... You're a robot! 8)

[+The Euphor]

Jeg har ikke prøvd å forklare deg hva som er "bra" musikk, ei har jeg noen stor interesse av å vite hvilke band du liker. Men det ser ut til at du bare vil ha noe å krangle om... Jeg ser ærlig talt ikke hva du prøver å henge deg opp i, men for all del, ta for deg.

Tydeligvis klarer du ikke å skille mellom min aksept for hva andre liker, og min forståelse av hva som er god musikk. Men det kommer nok med tiden det også.

Edit: Hvis det er noe du vil frem til. Overforklar, jeg er ingen tankeleser.

[Peri]

Uansett synes jeg denne diskusjonen er langt ut på viddene i forhold til den opprinnelige posten.

Luke disset sologitarister som bare spilte "harmonic minor" uten følelse, og det er ikke det samme som å si at studiogitarister er dårlige fordi de ikke har følelse.

Luke er vel et eksempel på det selv.

[+The Euphor]

Ja, du har så rett så rett, unge basser. Håper inderlig at du ikke har oppfattet det slik at jeg har sagt noe negativt om studiodudene uten feelings (so lonely).

Du må ikke bli sinna fordi noen kommer inn med interessante vinklinger basert på din opprinnelige post, spesielt ikke når du, som basser, kommer med innlegg rettet primært mot/for gitarister. Du skal ikke tro at du er noe azz!

[Peri]

Du skulle bare visst hvor ram jeg var på gitar

[master_k]

Jeg sa:

Jeg finner nå etterhvert ut at dette kommer til å bli en evig krangel euph. Vi har helt klart forskjellige mener rundt dette synspunktet, og jeg tror ikke at vi kan komme med noen konklusjon. Dette gjelder smak og behag. Du har din visjon om hva som er "god" musikk. Jeg har min. Hvis ikke du har noen mer innspill, så legger vi dette død.

Jeg orker ikke mer nå. Jeg prøvde å legge saken død, så det motbeviser at jeg vil bare ha noe å krangle om...

Men det kommer nok med tiden det også.

Afraid not sailor