Web Analytics
Jump to content

Hva er viktig å kunne av teori?


Guest SGturbo
 Share

Recommended Posts

Guest SGturbo

Har spilt el-gitar i litt over 3 år og har stort sett spilt musikk jeg selv hører på.

Kan utrolig lite om teori, skalaer osv, så kunne tenkt meg å lære ALT som er basic å kunne om teori.

Noen som har noen bøker å anbefale for å lære all teori for el-gitar eller gidder noen å si litt om hva som er viktig å kunne?

Takk på forhånd :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg kunne null teori før jeg begynte på musikklinja, og har bare gått der et halvår, så kan fortsatt utrolig lite :P

Men det vi har lært der dette halvåret, som jeg da regner med er ganske basic, er litt om kvintsirkelen, parallelltonearter, noter, fortegn og noteverdier og sånt, og bittelitt akkordoppbygninger.

På gitarfronten driver jeg å lærer en del jazz/blues-kompemønstre, basic skalaer som dur og moll, og litt om akkordtoner, ved siden av bladlesning av noter og det der.

Du burde vel finne det meste av dette her med noen enkle googlesøk tipper jeg ;)

Link to comment
Share on other sites

Noter er veldig greit å lære seg hvis du har litt tid til overs. Da er det mye lettere å bare kaste seg inn i en samspillgruppe uten å være tvunget til å ha alt på tabs, noe det sjeldent er utenfor metal/rock-miljøet :P

Også ganske greit å kunne vite hva man skal gjøre hvis noen roper "Ok gutta, vi kjører en blues i A! Ehn, to, tre, fiiir..." Så blir man også mye mindre bundet til å ha lært noe inn og ut på forhånd :)

Link to comment
Share on other sites

- Grunnleggende rytmelære (kjenne igjen enkle taktarter og hva som kjennetegner dem, og grunnleggende noteverdier).

- Grunnleggende funksjonsharmonikk (subdominant, dominant, tonika - i alle tonearter).

- Durskalaen og paralelltonearter.

- To mollskalaer - ren og harmonisk moll.

- Grunnleggende harmonilære - akkordoppbygging.

- Grunnleggende intervaller.

Foreslår at du begynner med noen av trådene her på forumet, som et utgangspunkt.

Mitt forslag til rekkefølge på lesestoff er som følger:

1. Min tråd om durskalaen

2. Notelæretråden til Euphor

3. Akkordlæretråden til LilleLars

4. Kjuttes teoritråd

5. Euphors "5 vekttall i funksjonsharmonikk"-post i "Kadenser og Resolusjon"-tråden

Kjuttes teoritråd kan godt også brukes som et utganspunkt, der du bruker de andre tre trådene til mer utfyllende informasjon. Men skamløs egosentrisk som jeg er, anbefaler jeg at du leser durskalatråden min aller først. :)

Tall 4 og 5 kan godt byttes om på.

Bøker som er kjekke å ha:

- "Musikklære" av Finn Benestad.

- "Jazzteori" av Bjørn Kruse.

- "The Jazz Theory Book" av Mark Levine. (Omfattende!)

Nettsteder:

- www.justinguitar.com

- www.jazzguitar.be

Og sist men ikke minst, noen gode ord fra Charlie Parker:

"Learn the changes, then forget them". - Teori er ikke alt. :)

Link to comment
Share on other sites

jeg må jo bare få nevne at så og si begge sulphur platene ( ene bandet jeg spiller i ) er laget av en mann (øyvind)som ikke bryr seg det døtt om hva hvilke toner heter rundt om på gripebrettet. Jeg kan også selv vanvittig lite teori men klarer fint både å jamme og å spille mye rart for det, teori er ikke noe du MÅ kunne, og jeg mener også faktisk at noen ganger setter det begrensninger i hva du lager av musikk da du ofte ser deg blind på kjente sammenhenger mellom noter/toner/skalaer. for eksempel, Noen ganger når jeg spør bjørnar (han som skriver det meste av musikken i Vulture, (øyvind fra sulphur skriver også en god del låter) hvor han har kommet på de sære idèene sine så sier han at det låter fett!. hvilke toner er det da? spør jeg kanskje, "Aner ikke, driter i det!" svarer han, hehe.

så jeg er enig i det PerA skriver tilslutt. teori er ikke alt :) .

men det er sikkert gøy å kunne det. for de som mener musikk er matematikk, jeg mener musikk består av følelser m.m.

Link to comment
Share on other sites

Å påstå at teori er et hinder for å skape musikk er en ganske drøy påstand, spesielt når det kommer fra en person som selv ikke har mye teorikunnskap. Sålenge man har et bevisst forhold til den musikkteorien man kan, og husker å over alt bruke øret, er teori et fantastisk hjelpemiddel. Føler forsåvidt det er ganske drøyt å snakke om "de som synes musikk er matematikk" i motsetning til følelser. Jeg mener musikk består av begge deler, det ene utelukker ikke det andre...

Link to comment
Share on other sites

Jeg har aldri opplevd teori som noe hinder og det blir fantastisk mye enklere når man skal spille med andre som også kan teori.

Men er nå flere som mener at det er ett hinder på samme måte som at enkelte mener at teknikk er ett hinder for å kunne spille god blues.

Link to comment
Share on other sites

Å påstå at teori er et hinder for å skape musikk er en ganske drøy påstand, spesielt når det kommer fra en person som selv ikke har mye teorikunnskap. Sålenge man har et bevisst forhold til den musikkteorien man kan, og husker å over alt bruke øret, er teori et fantastisk hjelpemiddel. Føler forsåvidt det er ganske drøyt å snakke om "de som synes musikk er matematikk" i motsetning til følelser. Jeg mener musikk består av begge deler, det ene utelukker ikke det andre...

jo mer teorikunnskap du har, jo mer blir du "bundet " av det, gjelder selvsagt ikke alle, men altfor mange... men det å kunne kombinere begge deler uten å miste fordelene er jo det beste.

Ser uansett altfor mange eksempler på at jo mer "utviklet" man blir teoretisk, så er det om å gjøre å bruke teorien for alt det er verdt, og da faller hele poenget med selve musikken bort. ( etter mitt syn, selvsagt........................................)

håper en del så poenget mitt her .. .

Link to comment
Share on other sites

Guest
This topic is now closed to further replies.
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.