Den mest overvurderte heavyen fra 70- og 80-tallet

[Peaceandloveandrocknroll]

På 11.4.2020 den 12.45, Pledrik skrev:

Dette gjelder vel stort sett alle med ordet «kritiker» i stillingsbeskrivelsen😝. Klarer ikke få til noe selv, da må jeg rakke ned på de som faktisk gjør det.

1. Det er klisje, og (nesten) bare klisje. En god kritiker setter verket han kritiserer inn i en større sammenheng og gir kvalifiserte innspill basert på kunnskap om f.eks teknikk, sjanger og generell musikalitet. Dermed kan jeg få innsikt og tolkningsnøkler som kan være viktige for egen forståelse verket 🧐

2. Jåddski har vel fått til noe selv?

Vet at dette er litt bump, men det var @Byljer som begynte

 

[WelhavenT]

Welhavens tre undervurderte 80-talls heavy-skiver:

Warrior - Fighting for the Earth

Omen - Battle Cry

Hellion - Screams in the Night

Disse spilles oftere enn de fleste «klassikere» her i huset. Disclaimer: mulig de surfer på ren nostalgi. 

 

[mislykketmusikant]

dette er en hyggelig tråd, og har potensiale til å utvikle seg til en suveren tråd.

mine to øre om dette temaet: jeg synes kiss er søppel. foretrekker DDE og Sputnik foran kiss, faktisk. så jeg er ihvertfall enig i de tre første plassene på overvurdert-listen. "søppel" og "dritt" er ord jeg tidligere har brukt for å beskrive kiss som band, og siden jeg begynte å bruke de ordene for å beskrive bandet, har det skjedd lite utvikling i min tilnærming. ordene beskriver fortsatt min opplevelse i møte med bandet kiss, og de makkverkene de har forpestet verden med.

[CastorFiber]

Jeg syntes KISS var konge. Alternativet var punk, og de kunne jo ikke spille, engang. 
Det mest forvirrende med KISS var at alle låtene gikk i ess- og assdur, og der var jo grepene så vanskelige..

[BobbyBay]

Er litt uenig at ingen i Kiss kan synge. For klangen til Paul Stanley er veldig særegen og fantastisk å høre på, selv om registeret er havarert av alder, muligvis hardt liv osv..
Jeg er jo en snåling som "oppdaga" Kiss en god stund etter de kasta sminken, og tror Crazy Nights er en av kassettene som har fått gått flest runder i mine første biler. Var med på dansen videre med Unplugged, og avslutta med Revenge i 1992. Etter det ble de ikke-eksisterende frem til man fikk sett dem live i Bartebyen for et par år siden, morsomt engangstilfelle.

Musikk har mye med kontekst å gjøre. Hva du opplevde da skiva fikk begynne å bite seg fast i harddisken har like mye å si som hvor bra musikken faktisk er. Det er en grunn for at vi nynner på reklamelåter også (som de forutså i filmen Demolition Man (S.Stallone/S.Bullock) i 1993 https://www.youtube.com/watch?v=hVYArjS-Ee0 og der Universal Music kom ut med P4 Reklamefavoritter 1 og P4 Reklamefavoritter 2 bare 9 år senere) de repeteres og repeteres og graver seg fast i hjernebarken.

Så når jeg sykla grusveier på vei til kompiser med min blå tregirs DBS siste halvdelen av 80-tallet, gjerne med Topp, Logo, Bravo eller Okej på bagasjebæreren, og en kassett i hver bukselomme foran, var det ikke hvor dyktig Ritchie Sambora var på gitar, eller hvor gjennomtenkt Dee Snyder's tekster var, som var avgjørende. Vi syntes bildene, plakatene og covrene var tøffe, vi likte musikken og hadde en morsom tid sammen der denne musikken ble hørt på. Alt til sin tid.

 

[Latka]

blir verken provosert eller noe over ka en anmelder eller andre forøvrig mener om musikken æ like . 

[mislykketmusikant]

5 timer siden, BobbyBay skrev:

Er litt uenig at ingen i Kiss kan synge. For klangen til Paul Stanley er veldig særegen og fantastisk å høre på, selv om registeret er havarert av alder, muligvis hardt liv osv..
Jeg er jo en snåling som "oppdaga" Kiss en god stund etter de kasta sminken, og tror Crazy Nights er en av kassettene som har fått gått flest runder i mine første biler. Var med på dansen videre med Unplugged, og avslutta med Revenge i 1992. Etter det ble de ikke-eksisterende frem til man fikk sett dem live i Bartebyen for et par år siden, morsomt engangstilfelle.

Musikk har mye med kontekst å gjøre. Hva du opplevde da skiva fikk begynne å bite seg fast i harddisken har like mye å si som hvor bra musikken faktisk er. Det er en grunn for at vi nynner på reklamelåter også (som de forutså i filmen Demolition Man (S.Stallone/S.Bullock) i 1993 https://www.youtube.com/watch?v=hVYArjS-Ee0 og der Universal Music kom ut med P4 Reklamefavoritter 1 og P4 Reklamefavoritter 2 bare 9 år senere) de repeteres og repeteres og graver seg fast i hjernebarken.

Så når jeg sykla grusveier på vei til kompiser med min blå tregirs DBS siste halvdelen av 80-tallet, gjerne med Topp, Logo, Bravo eller Okej på bagasjebæreren, og en kassett i hver bukselomme foran, var det ikke hvor dyktig Ritchie Sambora var på gitar, eller hvor gjennomtenkt Dee Snyder's tekster var, som var avgjørende. Vi syntes bildene, plakatene og covrene var tøffe, vi likte musikken og hadde en morsom tid sammen der denne musikken ble hørt på. Alt til sin tid.

 

det høres ut som om vi vokste opp circa på samme tid, og jeg vet ikke med deg, men de få kassettene jeg eide, bestod i hovedsak av ting jeg hadde tatt opp på radio. satt i timesvis og ventet på at den riktige sangen skulle komme, startet opptak på hver sangstart, skuffelse, spole tilbake, vente på neste sang, osv. det meste av musikken jeg hørte på, var den som nrk-kanalene og lokalradioene spilte. tilgangen på musikk var liten, og utvalget i stor grad bestemt av noen få folk.

tror ikke jeg hadde hørt gjennom et helt album noensinne, før jeg fikk min første cd-spiller.

blant den musikken som spiltes på radio, var det et par kiss-sanger i ny og ne, men siden de kom ut i samme tid som mye god musikk i heavyrock/metal-sjangrene, fremsto mye av kiss-musikken som ikke av samme klasse for meg.

vg-kassetten(e) og slike samlekassetter var jo også en kilde til musikk, men der var kvaliteten veldig varierende, synes jeg.

sorry for OT, men ble inspirert til en egen mimretekst av din mimretekst.

[Audun]

Har vært, og er delvis enda, stor fan av Kiss. En påstand om at ingen av de kan synge, faller vel på sin egen urimelighet. Det eksisterer vel ikke så mange band der samtlige av de fire medlemmene jevnlig sang lead. Paul Stanley var i sine velmaktsdager ansett som en av rockens aller beste vokalister. Gene Simmons var heller ikke borte vekk og hadde i tillegg til en stemme som var perfekt til litt mørkere låter ala God of Thunder, også rimelig bra spennvidde da han var på topp. Peter Criss med sin litt rufsete "soul"-stemme sang bla.a. Beth og Hard Luck Woman. Trenger vel egentlig ikke si mer enn det. Ace kom sent igang, og er ingen stor vokalist, men likevel gjør han det på en slepen og cool måte. Spesielt etter han fikk litt mer selvtillit på vokalfronten. 

Masse fine korarr. på de aller fleste låtene hadde de også.

Endret Oktober 4, 2021 av Audun