Forskjellen mellom musikere

[Munnspiller]

Hei! Jeg vil dele med dere noen tanker jeg har gjort meg og jeg er interessert i aa hoere deres meninger.

Jeg anser meg selv om en relativt dyktig musiker. Jeg vet det er mange der ute som er mye bedre enn meg og jeg har mye aa laere, men jeg kan spille og skape god musikk og jeg forstaar hva jeg gjoer. Men det er en ting som ofte faar meg til aa tvile paa mine egenskaper. Jeg er utrolig daarlig paa aa laere meg andre sin musikk, men paa den andre siden saa er jeg ganske dyktig paa aa skape musikk. Det er ikke vanskelig for meg aa sette meg ned og lage en helt ny sang som er relativt fengende. Jeg snakker ikke om aa bare spille noen tilfeldige akkorder, men aa sette sammen en interessant akkordprogresjon med en groovy bass linje og en fengende melodi. Jeg har ogsaa et godt oere naar det kommer til jamming.

Jeg har venner som er utrolig dyktige paa aa plukke opp sanger, men det virker som om de mangler noe naar det kommer til den kreative delen av musikk. Skapningen.

Er det slik at man er god paa det ene eller det andre?

[Morten Larsen]

Nei, det tror jeg ikke. Jeg er håpløs på begge deler, og mange jeg kjenner er vanvittig dyktige på begge deler. Tror snarere det er en korrelasjon mellom de to. Musikalitet, rytmikk og øving er viktige fellesfaktorer. Men det er nå min mening...

[davidsen]

Jeg tror det går utelukkende på interesse. Er du genuint interessert i å lære deg andres musikk, så fikser du det, og tar det lettere for hver gang du prøver deg på en låt.

Det å være kreativ gjelder også i aller høyeste grad når du spiller andres låter. Du skal skape god musikk med andre musikere. Dette krever ofte mer av deg som musiker enn det å sitte på rommet og lage akkordprogresjoner og riff.

[Gluke]

Ja jeg begynner å helle mot en teori om at man mangler noe vesentlig som musiker hvis man ikke har vært gjennom en solid cover periode........

[GunnarpåMo]

The Beatles hadde visst nok 400 coverlåter innabords,

og det så ikke ut til å hemme dem noe særlig da de begynte å skrive låter sjøl.

[Mills Kaviar]

For min del, så hjelper alle coverlåtene jeg spiller til å gi meg inspirasjon til å lage egen musikk. Så jeg bruker det ene på å bli bedre på det andre, og motsatt. Og jeg tror ikke at hvis man er god på det ene, så er man automatisk dårlig på det andre.

[Ichi]

Skriver musikk sjøl, jammer greit og tar relativt lett nye låter jeg ikke har hørt før, men er ingen stor musiker. Har en kompis som er utrolig dyktig på alt og mestrer omtrent alle aspekter innen musikk. Savner i grunnen å være dyktig på et instrument, men får ta til takke med vokal og tekstskriving som min største styrke.

[Gluke]

The Beatles hadde visst nok 400 coverlåter innabords,

og det så ikke ut til å hemme dem noe særlig da de begynte å skrive låter sjøl.

Jeps, Hendrix spilte i andres band i mange år før han dro til London i '66. Van Halen var coverband og spilte 250 gigs i året i flere år før de gav ut VH1.

Men av egen erfaring seg jeg også nå at jeg nok har undervurdert verdien av å spille coverlåter lenge. Det er noe med vokabularet som utvider seg for hver nye låt man lærer og det er aldri noen ulempe å ha et stor vokabular ass. Så det eneste rådet jeg snart sitter igjen med til folk er lær låter og spill dem med band. Så sier folk "jammen jeg har ikke no band". Well, da får du lære deg å lage band også ass.

Oppskrift band:

1 - finn 2-3 tvilsomme typer

2 - samle dem sammen i en tvilsom kjeller

3 - lær dere noen tvilsomme låter

4 - spill noen tvilsomme konserter

5 - repeter 1-4

[basstom]

Oppskrift band:

1 - finn 2-3 tvilsomme typer

2 - samle dem sammen i en tvilsom kjeller

3 - lær dere noen tvilsomme låter

4 - spill noen tvilsomme konserter

5 - repeter 1-4

Haha...så sant så sant

Ikke få tvilsomme typer jeg har spilt med oppigjennom årene. Dophuer som møter opp med klinkekuleøyer og våpen på øvinga, andre med mer eller mindre grad av alkoholproblemer, suicidale folk....idet hele tatt _akkurat_ slik mytene skal ha det til at råkknroll livet utarter seg Om disse har skrevet legendarisk musikk, er vel en annen sak....

Når det kommer til krappy øvingslokaler: Ene øvingslokalet var et lager med murgulv og store porter til å kjøre lastebiler gjennom, ikke isolert eller noenting. På vinterstid var det mange minus der inne, og vi måtte spille med hansker for ikke å fryse på oss neglesprett. Andre lokaler har hatt store fukt og muggproblemer, noen har vært på størrelse med et gjennomsnitts toalett, det ene HADDE faktisk et toalett montert inn i ene hjørnet...and so on...

Det værste er egentlig rom som en deler med mange andre hvor alle går på turnus med øvingstidene. Aldri har jeg vært borti at så mye har blitt stjælt eller ødelagt

[Aphelion]

Ikke få tvilsomme typer jeg har spilt med oppigjennom årene. Dophuer som møter opp med klinkekuleøyer og våpen på øvinga, andre med mer eller mindre grad av alkoholproblemer, suicidale folk....

Du bor i Drammen, sa du?

[basstom]

Du bor i Drammen, sa du?

Har bodd mye rundtomkring jeg

[Audun]

Det med sjangerfortrolighet og allsidighet er jo et par elementer her, og det får man ved å spille covere i forskjellige sjangere. Jeg har faltisk opplevd å skulle jamme sammen med noen som hadde et par plateutgivelser på baken, men ikke hadde sjans til å følge med i tregrepslåter. Selv om man ikke har hørt eller kan en bestemt låt, kan man greie å følge greit med hvis man har et lite snev av sans for hvilken akkord som kommer etter A i ei tregrepslåt. Til og med låter med både 4 og 5 akkorder også.

Jeg tillater meg også å hevde at man skaper musikk når man spiller låter av andre.

[Gluke]

Jeg tillater meg også å hevde at man skaper musikk når man spiller låter av andre.

Jeg har sagt det før og sier det igjen. Å spille alene er som å onanere. Å spille med andre er som å pule. Det er mye fetere å pule enn å onanere.....

Var på jam med noen totalt ukjente en gang for et par år tilbake. Det var første gang jeg var komfortabel med å spille låter ved å se på fingerne til de andre. Det var kun fordi vi har spilt masse coverlåter de siste 6-7 åra og som du sier kjenner man etterhvert igjen endel mønstere. Det eneste man trenger å passe på er de gangene det kommer noe uventet. Skulle ønsket jeg gjorde dette for 20 år sia, men men................ hadde jeg visst det jeg vet idag hadde jeg pult mye mer for 20 år sia også, ha ha ha ha..................

[Audun]

Jeg har sagt det før og sier det igjen. Å spille alene er som å onanere. Å spille med andre er som å pule. Det er mye fetere å pule enn å onanere.....

Var på jam med noen totalt ukjente en gang for et par år tilbake. Det var første gang jeg var komfortabel med å spille låter ved å se på fingerne til de andre. Det var kun fordi vi har spilt masse coverlåter de siste 6-7 åra og som du sier kjenner man etterhvert igjen endel mønstere. Det eneste man trenger å passe på er de gangene det kommer noe uventet. Skulle ønsket jeg gjorde dette for 20 år sia, men men................ hadde jeg visst det jeg vet idag hadde jeg pult mye mer for 20 år sia også, ha ha ha ha..................

En veldig treffende metafor du bruker her....

[Skoggy]

Hrmph... Må pule mer, skjønner jeg... Jeg har drevet med min del onani; når man vokser opp en plass der man er den eneste som spiller et instrument utenom et par blåsere, så må man kanskje nøye seg med å ta saken i egne hender...