Forskjellen mellom musikere

[GunnarpåMo]

Pule og pule? Er det ikke en tråd i "Hall of fame" som heter "Tut i trompeten"?

Endret Februar 14, 2013 av GunnarpåMo

[Gluke]

når man vokser opp en plass der man er den eneste som spiller et instrument utenom et par blåsere, så må man kanskje nøye seg med å ta saken i egne hender...

det er det her vettu, da finner man noen tvilsomme folk som ser kule ut og søker frifond for schpenn til dop også er dere i gang.........

Det er ingen som noen gang sa det var lett hverken å finne folk, få igang eller holde et band i gang. Men det er liksom en del av greia.

[Skoggy]

det er det her vettu, da finner man noen tvilsomme folk som ser kule ut og søker frifond for schpenn til dop også er dere i gang.........

Det er ingen som noen gang sa det var lett hverken å finne folk, få igang eller holde et band i gang. Men det er liksom en del av greia.

Var det jeg fant ut! Nå prøver jeg å henge med sånne karer! Er viljen på plass, så får man vel stort sett til noe.

Gjengen jeg holder på med nå er faen meg litt av et stykke arbe: Bassisten vil bare spille funk, trommenissen vil bare spelle jern og stål, gitarist nummer 1 vil spille gammalrock, gitarist 2 spiller "det som er kult", gitarist nummer 3 vil kun spille blues og gitarist 4 går utelukkende etter dagsformen. Øvingene hadde sikkert vært bra dersom vi hadde spilt det samme.

Edit: Til det OP spør om: jeg tror dette er fryktelig individuelt. Noen er flinke til begge deler, noen er flinke til en av delene, mens andre(meg selv inkludert) ikke er så flinke til noen av delene, men liker jævla godt å gjøre det allikevel. My two cents.

Endret Februar 14, 2013 av Skoggy

[PerA]

Man må da lære å krype før man kan lære å gå, tenker jeg. Når jeg får helt ferske elever starter jeg ikke rett på komposisjon og improvisasjon, vi begynner med spilleteknikk og repertoar - og det holder vi på med en stund.

Det viktigste er at musikken og musiseringen har verdi for den som driver på med det. Om du sitter hjemme og runker eller om du puler rundt (for å bruke den etablerte sjargongen), så er det viktigste at det har verdi for deg.

Det er forskjell på musisering og skaping av musikk (hvor stor den forskjellen er kan man diskutere lenge), men begge deler er en vesentlig del av det å være musiker.

Jeg vil nok si at en god musiker kan begge deler - men at han/hun ikke nødvendigvis er like flink på alle felt. Behovet styrer evnene.

En fiolinist i et symfoniorkester trenger ikke være veldig god til å skrive musikk, det holder lenge å være god til å øve inn og utøve andres musikk. Samtidig ville fiolinisten hatt stor nytte av å forstå kompositoriske teknikker som form, harmoni, dynamikk, klang, etc.

For en komponist vil det være litt omvendt - hvordan kan du skrive låter hvis du ikke kan spille et instrument?

[Aphelion]

Kunnskapen man får av å høre på alt mulig forskjellig, og ikke minst lære seg å spille det på instrumentet sitt, er uvurdelig. Jeg har spilt med endel folk som enten har veldig smal smak, utelukkende har spilt i band med eget materiale, eller aller verst - begge deler! Merker fort at folk har en vesentlig mangel på referanser.

F.eks. trommisen vår må jo instrueres på hver øving fordi han aldri lytter såpass til låtene vi skal spille at han får med seg hva trommisen spiller...

[Brötthäst]

Er jo det som er fint med å ha noen år bak seg i coverband. Man lærer seg å "fake" flere sjangere på en noenlunde overbevisende måte og øver opp et godt øre. Det må også sies at mye av det som skrives av originalt materiale er temmelig middelmådige greier.