Spørsmål angående kirketoneartene.

[condemned]

Jeg fikk en lys ide om hvordan kirketoneartene fungerte, og hva det faktisk gikk ut på.

Trenger derfor litt veiledning av noen som kan dette 100%.

Hvis vi går ut fra G-dur skalaen.. Vil vi da få disse?

Jonisk: G - A - B - C - D - E - F# - G

Dorisk: A - B - C - D - E - F# - G - A

Frygisk: B - C - D - E - F# - G - A - B

Lydisk: C - D - E - F# - G - A - B - C

Mixolydisk: D - E - F# - G - A - B - C - D

Eolisk: E - F# - G - A - B - C - D - E

Lokrisk: F# - G - A - B - C - D - E - F#

Vil dette si at man da kan spille G frygisk over noe som går i B, eller G Mixolydisk i noe som går i D?

Håper noen kan svare på dette! Var bare en tanke som slo meg.

[+Truckstop Chuckie]

Du har nok kanskje misforstått noe. Hva du har skissert er de forskjellige kirketoneartene basert på den tonen skalaen starter på. Altså, jonisk var korrekt, men den doriske skalaen du skisserte er ikke G-dorisk, men A-dorisk.

En G-mixolydisk over D-dur kan fort bli interessant da G-mixolydisk med sin lave ledetone (F) vil kollidere med tersen i D-dur (F#). D-mixolydisk derimot (D-E-F#-G-A-H/B-C-D) fungerer bra.

Er mulig jeg har mistolket problemstillingen din, men jeg tar høyde for at hjernen ikke fungerer optimalt kl 05:50 en mandagsmorgen.

[condemned]

Jeg tror muligens jeg skjønner - men likevel ikke helt

A dorisk vil da altså være notene fra A til A i en G-dur skala?

Vil jeg da få G dorisk hvis jeg spiller fra G til G i en F-dur skala?

[sarge]

Nå ligner det noe!

Du beholder tonene i skalaen, men bruker en annen tone som grunntone, og da får alle tonene i skalaen nye "roller".

Endret April 30, 2012 av sarge

[condemned]

Jeg har ikke balletak på det enda - men jeg skal prøve å forstå.

Jeg får D mixolydisk hvis jeg spiller alle notene fra D til D i hvilken skala?

Edit: Sorry! Kødda. D mixolydisk får man såklart av å spille fra D til D i G-dur skala.

det jeg ville fram til var: Om jeg skal spille G mixolydisk.. Da må jeg spille fra G til G i C-dur?? eller?

Endret April 30, 2012 av condemned

[condemned]

Jeg prøver på nytt - og er ganske sikker på at jeg har forstått det denne gangen.

Jonisk - Grunntonen er konstant.

G jonisk = G dur?

Dorisk - Grunntonen er andre trinn i skalaen.

G dorisk = andre trinn i F-dur skalaen?

Frygisk - Grunntonen er tredje trinn i skalaen.

G frygisk = tredje trinn i E-dur skalaen?

Lydisk - Grunntonen er fjerde trinn i skalaen.

G lydisk = fjerde trinn i D-dur skalaen?

Mixolydisk - Grunntonen er femte trinn i skalaen.

G mixolydisk = femte trinn i C-dur skalaen?

Eolisk - Grunntonen er sjette trinn i skalaen.

G eolisk = sjette trinn i B-dur skalaen?

Lokrisk - Grunntonen er syvende trinn i skalaen.

G lokrisk = syvende trinn i A-dur skalaen?

Edit:

Vil fortegn basere seg på durskalaen? Slik at hvis jeg spiller f.eks G mixolydisk, vil jeg slippe fortegn i det heletatt, ettersom den relateres til C-dur?

Og hvis jeg spiller G eolisk vil jeg få fortegn på F,G,C og D? noe sier meg at det ikke funker spesielt bra...

Endret April 30, 2012 av condemned

[+Truckstop Chuckie]

Jeg foreslår at du ikke tar utgangpunkt i tonearter/tonenavn, men heller ser skalaer som trinn. Dvs at en dorisk skala begynner på en durskalas 2. trinn, frygisk på durskalaens 3. trinn osv osv osv.... Da slipper du (i første omgang) å måtte forholde deg så veldig mye til fortegn på kryss og tvers.

Ta utgangspunkt i hvordan du ser en durskala forskjellige steder på gitarhalsen og let frem de forskjellige kirketoneartene på den måten.

[davidsen]

Vil bare fremheve posten til TC. Istedenfor å tenke så usannsynlig innvikla, så er det så enkelt som det TC sier her.

[+Truckstop Chuckie]

Som i teorien og på papiret ser greit ut, men som er vanskelig å venne seg til når en spiller. Jeg har ikke begrep om hvor mange ganger jeg presterer å 'lande' i C-dur over en dorisk Dm-skjema. Rent teoretisk er en jo innenfor rammene, men det er jo selve greia som er kinkig med det å bevege seg utenfor ren moll/dur-mentalitet - være innenfor kjente rammer men klare å få frem det som er karakteristisk og som utgjør særpreget til de forskjellige kirketoneartene. Høyt 6. trinn i dorisk, lavt 2. trinn i frygisk, høyt 4. trinn i lydisk osv. Poenget er å vite hvor særpreget ligger og ikke minst lære seg å dra frem dette særegne til rett tid (altså ikke hele tiden).

[PerA]

Metoden til Trailerstopp Charlie er den enkleste metoden til praktisk bruk av modale skalaer i tradisjonell musikk, i hvert fall etter mitt syn. Hvis man husker kirketoneartene som "omvendinger" av en durskala, kan man bruke allerede innøvde durskalamønster til å spille kirketonearter, og da blir avstanden mellom teori og praksis betraktelig mindre.

Å huske på de forskjellige tonale kvalitetene til en kirketoneart (som f.eks at frygisk har liten sekund eller at dorisk har stor sekst) finner jeg som oftest bare nyttig når jeg spiller modaljazz, der funksjonell harmoni ikke er like viktig.

[PerA]

Her er en ålreit øvelse jeg har brukt for å få oversikt over kirketonearter. Har bare skrevet ut i C-dur, andre tonearter får dere finne ut selv.

Poenget med denne modale sekvenseringsøvelsen er å knytte modale skalaer/kirketonearter opp mot "moderskalaen" i dur. Du bruker i utgangspunktet samme durskalaposisjon, men begynner på forskjellige toner i skalaen. Jeg har skrevet på skalanavn samt aktuelle firklanger i besifring.

Modal-C.pdf

Når denne øvelsen sitter, kan du forsøke å begynne med å starte en oktav opp og spille den første (joniske) skalaen synkende, for så å fortsette mønsteret (jonisk synkende, dorisk stigende, frygisk synkende, etc).

Denne øvelsen er forresten hentet fra "The Jazz Theory Book" av Mark Levine. Kompleks bok, og er kanskje litt for bastant, men den har utrolig mye bra stoff. Verdt pengene!

Endret April 30, 2012 av PerA

[sveini83]

^{Sjekk ut denne siden:}

^{http://www.modemaster.com/}

[CastorFiber]

Jeg vet ikke hvor nyttig dette er for gitarister, man kan man fomle seg fram på et keyboard/piano, så er jeg dette med kirketonearter ganske enkelt. Synes jeg.

Glem de sorte tangentene.

Starter man med en vanlig c-durskala, så er "den vanlige" durskalaen vi bruker Jonisk/Ionisk, og starter man på A, får man Eolisk, vår molltoneskala, paralelltonearten til C.

Så kan man enkelt spille på bare de hvite tangentene, og så bare starte på en ny grunntone, og så få fram automagisk de andre kirketoneartene. Så kan man sitte og telle seg fra til der hvor halvtonene kommer inn ved å se hvor de mangler ut fra grunntonen.

Starter man på D, får man dorisk, på E, frygisk, på G, miksolydisk og så videre. Lett som bare fett.

En hver musiker har sine egne bilder eller metaforer av hvordan akkorder, toner, klanger og så videre henger sammen. Siden jeg ofte spiller bass, er jeg muligens mer posisjonsopphengt og tenker mer funksjonsharmonikk enn de fleste som klorer på gitar, men min enkle oppskrift er helt korrekt i forhold til å finne ut av "hvilken skala som har hvilken tone".

[OsloGutten]

Takk Castor! Skal ta å sette meg ned framover å "pugge" disse. Alltid greie å kunne Kunne de en gang, så glemte jeg å øve på det gjevnlig, så nå er det borte

Endret Mai 4, 2012 av OsloGutten

[TMS]

En alternativ måte å raskt finne fram til de ulike kirketoneartene som forutsetter at man har oversikt over # og b'er i alle durskalaene er å tenke som følger:

Lydisk - legg til et # til

Mixolydisk - legg til en b til

Dorisk - legg til 2 b'er

Moll - legg til 3 b'er

Frygisk - legg til 4 b'er

Lokrisk - legg til 5 b'er

Eksempel: C dur har ingen fortegn, så C dorisk har 2 b'er

F dur har en b, så F dorisk har 3 b'er

G dur har ett #, så G dorisk har 2 b (legge til 3 b'er; den første opphever krysset)

Husk at hvilket noter som får # og b i de ulike dur skalaene følger kvart/kvint sirkelen:

C ingen fortegn

F en b

Bb to b

Eb tre b, osv

C ingen fortegn

G ett #

D to #, osv

Eksempel:

Å legge til en b til i F dur skalaen for å finne F mixolydisk; F dur har en b, Bb, neste b ligger en kvart over, dvs Eb. F lydisk har dermed Bb og Eb

For noen kan dette være en alternativ måte å finne kirketoneartene på, i tillegg til metodene som er nevnt tidligere. Hvilke som er best, avhenger nok av hva man har av "knagger" fra før å henge ny kunnskap på.