Gå til innhold

TMS

Medlem
  • Innholdsteller

    84
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nettsamfunnsomdømme

3 Neutral

Om TMS

  • Rang
    Viderekommen

Profile Information

  • Kjønn
    Mann
  1. Hva med å lage coverlåter av låter som er mer enn 50 eller 70 år. Må man ha tillatelse fra komponist da ?
  2. Hva med å beholde normal stemning og synge en oktav lavere? Da burde de holde med capo på fra bånd 1-7...
  3. Ja det er kanskje en slags vamp. Det jeg er ute etter er et "bakteppe" med akkorder som er enklere å forholde seg til når jeg improviserer enn en låt som bytter akkord hvert annet taktslag. I modal jazz, som tar utgangspunkt i en kirketoneart, varer gjerne en akkord 4 til 16 takter. For å velge hvilke 2-3 akkorder som skal brukes som "bakteppe" og samtidig beholde karakteristikken fra valgt modus, var det jeg fant tipset å tenke IV og V akkorden fra "moder" dur tonearten til valgt kirketone modus. Da får vi f.eks akkordene C, Eb og F i C Dorisk, og akkordene Cm, Db, Eb i C frygisk See ? Noen som har erfaring med dette ?
  4. Er egentlig enig, men har en gammel vane å måtte avslutte en låt med 5-1 :-)
  5. Jeg tenkte egentlig ikke "akkordrekker". Jeg tenkte mer akkordskjemaer med kun to akkorder som f.eks Miles Davis i "So What" som er bygd på 16 takter med Dm7, 8 takter med Ebm7 og 8 takter med Dm7. Så vil soloene som spilles over akkordene skape spenning og oppløsning ved hjelp av toner som ikke er i skalaen/akkordene.
  6. Hei, mulig at dette er dekket i andre tråder, men jeg fant det ikke, så jeg forsøker her. Jeg fant en kar på Youtube som hadde tips som jeg har utledet til følgende eksempel: Ved F.eks E frygisk - dvs tonene: EFGABCDE Kan man velge akkorder ved å ta utgangspunkt i tilsvarende durskala og bruke IV og V akkordene derfra. Dvs C durskala i dette tilfellet, noe som gir oss akkordene F og G. Vi får da følgende akkorder i E frygisk; Em, F og G. Akkordene G og Em er vel variasjoner over samme klang, så en låt men lange sekvenser med vekselvis Em og F dur akkord vil være effektivt/tilstrekkelig måte å lage en frygisk steming/låt. Det høres ut som det er det Miles Davis ofte gjør ? For å overføre metoden til de andre kirketoneartene, blir f.eks akkordene i G dorisk; Gm, Bb, Cm ? Noen som ha noen meninger/erfaringer/inspill på dette ? Hva med å i tillegg bruke, i dette tilfellet, D7 for å avrunde/lande på Gm i slutten av låten, er det fortsatt dorisk da ?
  7. Truckstop Chuckie, jeg så i en annen tråd at du skriver at når man skal å tenke skala for f.eks II akkorder, mener du at man skal tenke dorisk (og ikke moll), da er jeg med :-)
  8. Takk for tilbakemeldinger. Truckstop Chuckie, du sier "Tenk hvert trinn som en egen toneart" og så har du eksempelet: (IIm7) Dm7: d - f - a - h - c - c# - d Hvis man skal tenke toneart, så betyr vel det at det skulle være Bb og ikke b (h) i d moll skalaen ? Over (IV) F6 eller Fmaj7 spiller jeg: f g a h c c# d e f eller arppegio bassert på denne skalaen. Hvis akkorden derimot er F7 mener jeg det passer bedre å spille Eb (7b) som "passing note" til C dur skalaen fra F til F. Eller skalafragmenter/licks/arpeggioer med akkordtonene til F7 akkorden på tunge taktslag (takk MAa for poengteringen om tunge taktslag:-). Riktig, eller er jeg på bærtur?
  9. Jeg har sett noen youtube videoer om Bebop skalaer og er usikker på om jeg har forstått det rett. Kan noen bekrefte eller korrigere. La oss ta utgangspunkt i en låt i F dur. Den ekstra tonen som tilføyes F dur skalaen når det improviseres over Tonika akkorden er Db? Den ekstra tonen som tilføyes F dur skalaen når det improviseres over Subdominant akkorden er Gb? Den ekstra tonen som tilføyes F dur skalaen når det improviseres over Dominant akkorden er H ? Og "tonika bebop skalaen" kan spilles over I, III og VI akkordene. Subdominant skalen over IV og II og Dominantskalaem over V og VII akkorder? Dvs F dur skala med tre ulike "passing" toner avhengig av akkorden det spilles over?
  10. Takk for svar. Stadig flere brikker faller på plass. :-)
  11. Og et tredje spørsmål: Hvilke alternative skalar kan brukes til hhv II og V akkorder (utover dorisk og mixolydisk) ? Hvilke er ofte brukt i improvisasjon ? F.eks hva synes dere om d frygisk over dm i en C dur låt? Eller G super locrian (1/2 1 1/2 1 1 1 1) over G7 akkorden i C dur låt?
  12. Et spørsmål til i samme gate ved 2 5 1 progresjon. Hvorfor sier man f.eks: spill dorisk over 2 akkorden og og mixolydisk over 5 akkorden? Hvorfor ikke si det enkelt og heller si spill 1 dur skalaen over alle tre, men start/land på akkordtonene til gjeldende akkord?
  13. F.eks i blues, spiller man "I pentatone" over I akkorden, IV pentantone over IV akkorder og V pentatone over V akkorden? Eller spiller man I pentatone over alle tre akkordene? Hva synes dere låter best ?
  14. En alternativ måte å raskt finne fram til de ulike kirketoneartene som forutsetter at man har oversikt over # og b'er i alle durskalaene er å tenke som følger: Lydisk - legg til et # til Mixolydisk - legg til en b til Dorisk - legg til 2 b'er Moll - legg til 3 b'er Frygisk - legg til 4 b'er Lokrisk - legg til 5 b'er Eksempel: C dur har ingen fortegn, så C dorisk har 2 b'er F dur har en b, så F dorisk har 3 b'er G dur har ett #, så G dorisk har 2 b (legge til 3 b'er; den første opphever krysset) Husk at hvilket noter som får # og b i de ulike dur skalaene følger kvart/kvint sirkelen: C ingen fortegn F en b Bb to b Eb tre b, osv C ingen fortegn G ett # D to #, osv Eksempel: Å legge til en b til i F dur skalaen for å finne F mixolydisk; F dur har en b, Bb, neste b ligger en kvart over, dvs Eb. F lydisk har dermed Bb og Eb For noen kan dette være en alternativ måte å finne kirketoneartene på, i tillegg til metodene som er nevnt tidligere. Hvilke som er best, avhenger nok av hva man har av "knagger" fra før å henge ny kunnskap på.
  15. Arpeggie Arpeggio en halvtone over og "enclosure" toner, virker på meg som mye av det samme som å bruke dimskalatonene. Jeg tror vi alle har behov for å feste ny lærdom på "knagger" man allerede har god kontroll på. For meg er dim akkorder/skalaer en slik knagg som jeg kjenner ut og inn og kan bruke raskt on the fly... Denne dim arpeggioen er et eksempel som jeg liker godt å flette inn i en improvisasjon (16dels noter): C - Eb - Gb - A / E - G - Bb - Db / A - C - Eb - Gb deretter fortsette med f.eks synkopert bluesskala nedover igjen
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.