Web Analytics
Gå til innhold
  • Bli medlem

TMS

Medlem
  • Innholdsteller

    84
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nettsamfunnsomdømme

3 Neutral

Om TMS

  • Rang
    Viderekommen

Profile Information

  • Kjønn
    Mann
  1. Hva med å lage coverlåter av låter som er mer enn 50 eller 70 år. Må man ha tillatelse fra komponist da ?
  2. Hva med å beholde normal stemning og synge en oktav lavere? Da burde de holde med capo på fra bånd 1-7...
  3. Ja det er kanskje en slags vamp. Det jeg er ute etter er et "bakteppe" med akkorder som er enklere å forholde seg til når jeg improviserer enn en låt som bytter akkord hvert annet taktslag. I modal jazz, som tar utgangspunkt i en kirketoneart, varer gjerne en akkord 4 til 16 takter. For å velge hvilke 2-3 akkorder som skal brukes som "bakteppe" og samtidig beholde karakteristikken fra valgt modus, var det jeg fant tipset å tenke IV og V akkorden fra "moder" dur tonearten til valgt kirketone modus. Da får vi f.eks akkordene C, Eb og F i C Dorisk, og akkordene Cm, Db, Eb i C frygisk See ? Noen
  4. Er egentlig enig, men har en gammel vane å måtte avslutte en låt med 5-1 :-)
  5. Jeg tenkte egentlig ikke "akkordrekker". Jeg tenkte mer akkordskjemaer med kun to akkorder som f.eks Miles Davis i "So What" som er bygd på 16 takter med Dm7, 8 takter med Ebm7 og 8 takter med Dm7. Så vil soloene som spilles over akkordene skape spenning og oppløsning ved hjelp av toner som ikke er i skalaen/akkordene.
  6. Hei, mulig at dette er dekket i andre tråder, men jeg fant det ikke, så jeg forsøker her. Jeg fant en kar på Youtube som hadde tips som jeg har utledet til følgende eksempel: Ved F.eks E frygisk - dvs tonene: EFGABCDE Kan man velge akkorder ved å ta utgangspunkt i tilsvarende durskala og bruke IV og V akkordene derfra. Dvs C durskala i dette tilfellet, noe som gir oss akkordene F og G. Vi får da følgende akkorder i E frygisk; Em, F og G. Akkordene G og Em er vel variasjoner over samme klang, så en låt men lange sekvenser med vekselvis Em og F dur akkord vil være effektivt/tilstrekkelig måte
  7. Truckstop Chuckie, jeg så i en annen tråd at du skriver at når man skal å tenke skala for f.eks II akkorder, mener du at man skal tenke dorisk (og ikke moll), da er jeg med :-)
  8. Takk for tilbakemeldinger. Truckstop Chuckie, du sier "Tenk hvert trinn som en egen toneart" og så har du eksempelet: (IIm7) Dm7: d - f - a - h - c - c# - d Hvis man skal tenke toneart, så betyr vel det at det skulle være Bb og ikke b (h) i d moll skalaen ? Over (IV) F6 eller Fmaj7 spiller jeg: f g a h c c# d e f eller arppegio bassert på denne skalaen. Hvis akkorden derimot er F7 mener jeg det passer bedre å spille Eb (7b) som "passing note" til C dur skalaen fra F til F. Eller skalafragmenter/licks/arpeggioer med akkordtonene til F7 akkorden på tunge taktslag (takk MAa for poengteringen o
  9. Jeg har sett noen youtube videoer om Bebop skalaer og er usikker på om jeg har forstått det rett. Kan noen bekrefte eller korrigere. La oss ta utgangspunkt i en låt i F dur. Den ekstra tonen som tilføyes F dur skalaen når det improviseres over Tonika akkorden er Db? Den ekstra tonen som tilføyes F dur skalaen når det improviseres over Subdominant akkorden er Gb? Den ekstra tonen som tilføyes F dur skalaen når det improviseres over Dominant akkorden er H ? Og "tonika bebop skalaen" kan spilles over I, III og VI akkordene. Subdominant skalen over IV og II og Dominantskalaem over V og VII akkorde
  10. Takk for svar. Stadig flere brikker faller på plass. :-)
  11. Og et tredje spørsmål: Hvilke alternative skalar kan brukes til hhv II og V akkorder (utover dorisk og mixolydisk) ? Hvilke er ofte brukt i improvisasjon ? F.eks hva synes dere om d frygisk over dm i en C dur låt? Eller G super locrian (1/2 1 1/2 1 1 1 1) over G7 akkorden i C dur låt?
  12. Et spørsmål til i samme gate ved 2 5 1 progresjon. Hvorfor sier man f.eks: spill dorisk over 2 akkorden og og mixolydisk over 5 akkorden? Hvorfor ikke si det enkelt og heller si spill 1 dur skalaen over alle tre, men start/land på akkordtonene til gjeldende akkord?
  13. F.eks i blues, spiller man "I pentatone" over I akkorden, IV pentantone over IV akkorder og V pentatone over V akkorden? Eller spiller man I pentatone over alle tre akkordene? Hva synes dere låter best ?
  14. En alternativ måte å raskt finne fram til de ulike kirketoneartene som forutsetter at man har oversikt over # og b'er i alle durskalaene er å tenke som følger: Lydisk - legg til et # til Mixolydisk - legg til en b til Dorisk - legg til 2 b'er Moll - legg til 3 b'er Frygisk - legg til 4 b'er Lokrisk - legg til 5 b'er Eksempel: C dur har ingen fortegn, så C dorisk har 2 b'er F dur har en b, så F dorisk har 3 b'er G dur har ett #, så G dorisk har 2 b (legge til 3 b'er; den første opphever krysset) Husk at hvilket noter som får # og b i de ulike dur skalaene følger kvart/kvint sirkelen: C ingen fo
  15. Arpeggie Arpeggio en halvtone over og "enclosure" toner, virker på meg som mye av det samme som å bruke dimskalatonene. Jeg tror vi alle har behov for å feste ny lærdom på "knagger" man allerede har god kontroll på. For meg er dim akkorder/skalaer en slik knagg som jeg kjenner ut og inn og kan bruke raskt on the fly... Denne dim arpeggioen er et eksempel som jeg liker godt å flette inn i en improvisasjon (16dels noter): C - Eb - Gb - A / E - G - Bb - Db / A - C - Eb - Gb deretter fortsette med f.eks synkopert bluesskala nedover igjen
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.