Web Analytics
Jump to content

Spørsmål angående kirketoneartene.


condemned
 Share

Recommended Posts

Jeg fikk en lys ide om hvordan kirketoneartene fungerte, og hva det faktisk gikk ut på.

Trenger derfor litt veiledning av noen som kan dette 100%.

Hvis vi går ut fra G-dur skalaen.. Vil vi da få disse?

Jonisk: G - A - B - C - D - E - F# - G

Dorisk: A - B - C - D - E - F# - G - A

Frygisk: B - C - D - E - F# - G - A - B

Lydisk: C - D - E - F# - G - A - B - C

Mixolydisk: D - E - F# - G - A - B - C - D

Eolisk: E - F# - G - A - B - C - D - E

Lokrisk: F# - G - A - B - C - D - E - F#

Vil dette si at man da kan spille G frygisk over noe som går i B, eller G Mixolydisk i noe som går i D?

Håper noen kan svare på dette! Var bare en tanke som slo meg.

Link to comment
Share on other sites

Du har nok kanskje misforstått noe. Hva du har skissert er de forskjellige kirketoneartene basert på den tonen skalaen starter på. Altså, jonisk var korrekt, men den doriske skalaen du skisserte er ikke G-dorisk, men A-dorisk.

En G-mixolydisk over D-dur kan fort bli interessant da G-mixolydisk med sin lave ledetone (F) vil kollidere med tersen i D-dur (F#). D-mixolydisk derimot (D-E-F#-G-A-H/B-C-D) fungerer bra.

Er mulig jeg har mistolket problemstillingen din, men jeg tar høyde for at hjernen ikke fungerer optimalt kl 05:50 en mandagsmorgen. :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg har ikke balletak på det enda - men jeg skal prøve å forstå.

Jeg får D mixolydisk hvis jeg spiller alle notene fra D til D i hvilken skala?

Edit: Sorry! Kødda. D mixolydisk får man såklart av å spille fra D til D i G-dur skala.

det jeg ville fram til var: Om jeg skal spille G mixolydisk.. Da må jeg spille fra G til G i C-dur?? eller?

Edited by condemned
Link to comment
Share on other sites

Jeg prøver på nytt - og er ganske sikker på at jeg har forstått det denne gangen.

Jonisk - Grunntonen er konstant.

G jonisk = G dur?

Dorisk - Grunntonen er andre trinn i skalaen.

G dorisk = andre trinn i F-dur skalaen?

Frygisk - Grunntonen er tredje trinn i skalaen.

G frygisk = tredje trinn i E-dur skalaen?

Lydisk - Grunntonen er fjerde trinn i skalaen.

G lydisk = fjerde trinn i D-dur skalaen?

Mixolydisk - Grunntonen er femte trinn i skalaen.

G mixolydisk = femte trinn i C-dur skalaen?

Eolisk - Grunntonen er sjette trinn i skalaen.

G eolisk = sjette trinn i B-dur skalaen?

Lokrisk - Grunntonen er syvende trinn i skalaen.

G lokrisk = syvende trinn i A-dur skalaen?

Edit:

Vil fortegn basere seg på durskalaen? Slik at hvis jeg spiller f.eks G mixolydisk, vil jeg slippe fortegn i det heletatt, ettersom den relateres til C-dur?

Og hvis jeg spiller G eolisk vil jeg få fortegn på F,G,C og D? noe sier meg at det ikke funker spesielt bra...

Edited by condemned
Link to comment
Share on other sites

Jeg foreslår at du ikke tar utgangpunkt i tonearter/tonenavn, men heller ser skalaer som trinn. Dvs at en dorisk skala begynner på en durskalas 2. trinn, frygisk på durskalaens 3. trinn osv osv osv.... Da slipper du (i første omgang) å måtte forholde deg så veldig mye til fortegn på kryss og tvers.

Ta utgangspunkt i hvordan du ser en durskala forskjellige steder på gitarhalsen og let frem de forskjellige kirketoneartene på den måten.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Som i teorien og på papiret ser greit ut, men som er vanskelig å venne seg til når en spiller. Jeg har ikke begrep om hvor mange ganger jeg presterer å 'lande' i C-dur over en dorisk Dm-skjema. Rent teoretisk er en jo innenfor rammene, men det er jo selve greia som er kinkig med det å bevege seg utenfor ren moll/dur-mentalitet - være innenfor kjente rammer men klare å få frem det som er karakteristisk og som utgjør særpreget til de forskjellige kirketoneartene. Høyt 6. trinn i dorisk, lavt 2. trinn i frygisk, høyt 4. trinn i lydisk osv. Poenget er å vite hvor særpreget ligger og ikke minst lære seg å dra frem dette særegne til rett tid (altså ikke hele tiden).

Link to comment
Share on other sites

Metoden til Trailerstopp Charlie er den enkleste metoden til praktisk bruk av modale skalaer i tradisjonell musikk, i hvert fall etter mitt syn. Hvis man husker kirketoneartene som "omvendinger" av en durskala, kan man bruke allerede innøvde durskalamønster til å spille kirketonearter, og da blir avstanden mellom teori og praksis betraktelig mindre. :)

Å huske på de forskjellige tonale kvalitetene til en kirketoneart (som f.eks at frygisk har liten sekund eller at dorisk har stor sekst) finner jeg som oftest bare nyttig når jeg spiller modaljazz, der funksjonell harmoni ikke er like viktig.

Link to comment
Share on other sites

Her er en ålreit øvelse jeg har brukt for å få oversikt over kirketonearter. Har bare skrevet ut i C-dur, andre tonearter får dere finne ut selv. ;)

Poenget med denne modale sekvenseringsøvelsen er å knytte modale skalaer/kirketonearter opp mot "moderskalaen" i dur. Du bruker i utgangspunktet samme durskalaposisjon, men begynner på forskjellige toner i skalaen. Jeg har skrevet på skalanavn samt aktuelle firklanger i besifring.

Modal-C.pdf

Når denne øvelsen sitter, kan du forsøke å begynne med å starte en oktav opp og spille den første (joniske) skalaen synkende, for så å fortsette mønsteret (jonisk synkende, dorisk stigende, frygisk synkende, etc).

Denne øvelsen er forresten hentet fra "The Jazz Theory Book" av Mark Levine. Kompleks bok, og er kanskje litt for bastant, men den har utrolig mye bra stoff. Verdt pengene!

Edited by PerA
Link to comment
Share on other sites

Jeg vet ikke hvor nyttig dette er for gitarister, man kan man fomle seg fram på et keyboard/piano, så er jeg dette med kirketonearter ganske enkelt. Synes jeg.

Glem de sorte tangentene.

Starter man med en vanlig c-durskala, så er "den vanlige" durskalaen vi bruker Jonisk/Ionisk, og starter man på A, får man Eolisk, vår molltoneskala, paralelltonearten til C.

Så kan man enkelt spille på bare de hvite tangentene, og så bare starte på en ny grunntone, og så få fram automagisk de andre kirketoneartene. Så kan man sitte og telle seg fra til der hvor halvtonene kommer inn ved å se hvor de mangler ut fra grunntonen.

Starter man på D, får man dorisk, på E, frygisk, på G, miksolydisk og så videre. Lett som bare fett.

En hver musiker har sine egne bilder eller metaforer av hvordan akkorder, toner, klanger og så videre henger sammen. Siden jeg ofte spiller bass, er jeg muligens mer posisjonsopphengt og tenker mer funksjonsharmonikk enn de fleste som klorer på gitar, men min enkle oppskrift er helt korrekt i forhold til å finne ut av "hvilken skala som har hvilken tone".

Link to comment
Share on other sites

  • 11 months later...

En alternativ måte å raskt finne fram til de ulike kirketoneartene som forutsetter at man har oversikt over # og b'er i alle durskalaene er å tenke som følger:

Lydisk - legg til et # til

Mixolydisk - legg til en b til

Dorisk - legg til 2 b'er

Moll - legg til 3 b'er

Frygisk - legg til 4 b'er

Lokrisk - legg til 5 b'er

Eksempel: C dur har ingen fortegn, så C dorisk har 2 b'er

F dur har en b, så F dorisk har 3 b'er

G dur har ett #, så G dorisk har 2 b (legge til 3 b'er; den første opphever krysset)

Husk at hvilket noter som får # og b i de ulike dur skalaene følger kvart/kvint sirkelen:

C ingen fortegn

F en b

Bb to b

Eb tre b, osv

C ingen fortegn

G ett #

D to #, osv

Eksempel:

Å legge til en b til i F dur skalaen for å finne F mixolydisk; F dur har en b, Bb, neste b ligger en kvart over, dvs Eb. F lydisk har dermed Bb og Eb

For noen kan dette være en alternativ måte å finne kirketoneartene på, i tillegg til metodene som er nevnt tidligere. Hvilke som er best, avhenger nok av hva man har av "knagger" fra før å henge ny kunnskap på.

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.