Er det verdt det?

[Kossoff]

Er det verdt å selge alle sine andre gitarer for å få råd til den ene man alltid har drømt om. Den man tenker på om kvelden og den man får gåsehud av å spille på? Selv om de andre gitarene er SKIKKELIG fine, gode gitarer?

Kjør debatt!

[Soundmannen]

Jeg ville ha beholt gitarene, og spart og spart og spart til jeg får råd til drømmen! Har jort den tabben en gang og ALDRI MER!!

[Brekkvasselven]

Har tenkt tanken mange ganger, men tror ikke det er verdt det...

Man mister allsidigheten og variasjonen man får med mange gitarer, men på den andre siden blir man jo veeeldig godt kjent med gitaren sin om man har bare en..

Endret April 5, 2012 av Brekkvasselven

[Tommern]

Du vil sikkert savne de gromme du har solgt. Sjøl har jeg blitt så pragmatisk at jeg ønsker å klare meg med én akkert og én elektrisk. Så da solgte jeg Am. Deluxe Telen, og bestilte meg en custom. Den som skal fylle hele mitt el-gitar-behov. I ventetida bruker jeg en rimelig Blade Tele. Og så skal jeg ha meg en Taylor e.l. Det gjenstår å se om jeg blir happy ...

[SteikBacon]

Normalt ville jeg sagt behold alle. Men nå har jeg opplevd å finne "The One". Bruk god tid på å finne ut av behov og muligheter. Velg trevirke, konstruksjon og løsninger for god lyd og spilleglede til deg. Da får du nok en gitar som følger deg selv i drømmene...

[johs]

Har også tenkt tanken...

[KurtK]

Det naturlige er jo å være VELDIG fornøyd med det nye man nettopp har skaffet seg for så etter en stund begynne å jage noe nytt. Men etterhvert som man får mer erfaring så finner man jo ut av sine kriterier og blir mer kresen med hva man drar med seg hjem.

Selv tar jeg alltid noen ekstra runder med meg selv før jeg legger penger i noe. Og innen den tid så har nok de aller fleste Las Vegas følelsene gått over, dama har mistet fjøra og man ser om hun er vakrere uten makeup, eller du får se den stygge sannhet i dagslys... Grøss...

Hm, hadde nok vært på jakt etter den ene perfekte ja.

Endret April 5, 2012 av KurtK

[Duckling]

Jeg får angst av å gå på scenen med kun én gitar. Dersom det plutselig ryker en streng eller noe slikt så har jeg lyst til å bare kunne bytte gitar, og ikke trenge å ta pause i settet for å skifte strenger.

Dessuten, det man drømmer om nå er ikke det samme man drømmer om senere når man har skaffet seg drømmegitaren, da er det noe helt annet. Så det å selge _alle_ gitarene for kjøpe og ha kun én gitar er ikke verdt det. Det å selge de fleste man har, beholde den beste av dem og spare opp det siste man trenger for å kjøpe drømmegitaren, om det så betyr at man går fra 8 til 2 elgitarer, det kunne godt vært verdt det. For meg ville det ikke vært verdt det uansett tror jeg, da jeg synes det er unødvendig å bruke mer enn 6k på en elgitar, da disse er gode som gull med nye pickups, så det er få gitarer jeg faktisk kunne komme til å kjøpe meg over denne prisen, og da er det stort sett ikke noe problem å spare til dem.

Av kassegitarer drømmer jeg jo om en superjumbo fra Gibson, men jeg hadde nok aldri fått meg til å selge både Tayloren og Takaminen for å få råd til en Gibson. Det å selge Tayloren, spare resten og så sitte med en Takamine og en Gibson derimot... lett!

[Kossoff]

Jeg er inne på tanken i alle fall. Skal snakke litt med folk og fe, teste litt til, ogaå finner jeg ut av det til slutt. Gitaren vi snakker om er btw en Tyler Black Classic.

[Debris]

Så lenge det er en Tyler er svaret ja!

Problemet er bare at du får lyst på en til..og en til..og en til

[condemned]

Den dagen hvor du finner ut at "the one" ikke holder mål, og at du gjerne skulle hatt de gamle gitarene dine, er det på ingen måte verdt det!

[Gluke]

You mean the ones..... ha ha. Som Debris sier du må jo ha en BW ozz. og litt bacon og så er det i gang....

[davidsen]

Forumist og kompis mmallow har nettop gjort dette, skal tipse han om denne tråden jeg

[malow]

ikke noe ukjent fenomen dette nei,og som stekt bacon sier, ville jeg også sagt behold alle sammen,men den brutale sannheten er som regel at det er penger som hindrer at man bare kan hente inn,uten å lempe ut .nå har jeg spilt lenge i nesten 30 år faktisk,og jeg har tømt meg mange ganger,senest her for 14 dager siden,da en prs ville flytte inn,og de er ikke gratis.atpåtil må jeg til husemoen gitarmakeri på lillehammer for å modde hals profilen, på en splitter ny gitar,for å få denne som jeg vil. Heldigvis,hadde jeg vært så lur å samle opp en hel haug med gitarer som egentlig ikke var i bruk,men fine å se på,ok kvalitet,men funket egentlig best til å selge for å finansiere min våte drøm,en moddet prs,i tillegg til en les paul standard,til rockn roll,trofast traver,som ikke trenger å være veldig redd for plassen sin,og en les paul supreme,som jeg har moddet med prs pickups,med split.min erfaring er som følger det finnes ikke den gitaren som har alt,men etter 100 kjøp dyrt og selg billig,har jeg blitt veldig bevisst på hvilke kvaliteter jeg er ute etter i et betydelig mindre antall gitarer enn før,stakkars 3 små stk,som blir,så da er det ut i den store verden å plukke opp litt flere støv samlere,som en gang i fremtiden skal hjelpe meg å finansiere min neste våte drøm.moralen er de fleste gitarer kan erstattes,helt til du plutselig bare vet at den må bli med deg i viking grava

[Captain Koala]

Skal en eller annen gang ha en Tyler. Men selge de andre to?

Gibsonen reiste jeg over sjøen for å kjøpe, testet sikkert 15 forskjellige før jeg endte opp med akkurat den.

Og en rød Eugen-telecaster laget i Norge er vanskelig å selge. Jeg har prøvd, og det endte med at jeg kjøpte Suhr-pickups og ble nyforelska

Får vel begynne å spare..

Sent from my iPhone using Tapatalk