Web Analytics
Jump to content

Spille opp til dans osv - Hva er essensielt å kunne?


Defo
 Share

Recommended Posts

Hei!

Noen som kan ramse opp hva som essensiellt å kunne spille om jeg skulle finne på å spille opp til dans, bryllup og lignende en gang i framtiden? Hadde vært greit å få en oversikt over hva jeg bør lære meg som folk ser på som grunnleggende ting enhver gitarist skal kunne spille...

Takker :)

Link to comment
Share on other sites

Hva en bør kunne kommer vel helt an på bestillingen... så vidt jeg vet finns det vel ikke et spikret standardrepertoir av låter som passer til enhver samling med danselystne mennesker. Alder, profilen til stedet en spiller på etc., spiller inn på låtvalget...

Eneste tipset jeg kan komme meg er å lære seg å spille innen mange forskjellige stilarter og tonaliteter. Utvid sjangerforståelsen og gehøret.

Edited by Truckstop Chuckie
Link to comment
Share on other sites

Ja, her må man nok spørre om sjanger før det er mulig å svare vettugt, tror jeg.

Personlig har jeg danset swing (ja, vi som er blitt noen år synes ikke det er flaut) til AC/DC, Status Quo og diverse svensk dansbandmusikk (som KUN egner seg til dette, IMHO), mens folkedans av type polka og reinlender nok krever folkemusikk. Der er gjerne gitaren benyttet mye til backbeatkomp. Osv, osv.

Link to comment
Share on other sites

Diverse Creedence?

Jau det ville jeg satset på og. Samme hvor vi spiller med "dansebandet" vårt så er det creedence, stones, clapton, elvis, cash og slik som gjelder. Spiller du ikke det så spør dem etter det til du spiller det. Dette er da type samfunnshus-fester. Kan dra frem litt hardere greier som ACDC når folk blir litt fulle, men kommer du med det for tidlig går de og klager til lydmann blir grå i håret. Gammal køntri er stikkordet!

Link to comment
Share on other sites

Takk for svarene! :) Har vel kommet fram til:

Vals - finnes det mange typer her? Hva kalles den tradisjonelle valsen?

Swing - Creedence, Dire Straits?

Blues - Texas shuffle?

Det her er vel det mest essensielle?

Link to comment
Share on other sites

Hei.

Spelar ikkje sjølv, men var lyd mann ei tid.

Jobba med nokre ungdomar som fekk seg dansefest jobbar.

Dei hadde øvd inn diverse stilartar, men noko skurra for meg. Særleg rytmisk.

Fekk på plass nokre danseglade/dyktige ungdommar til å prøvedanse....

Dei fekk då klar tilbakemelding på kva som var "feil", enten det var med Creedence eller reinlender.

På dansefest er det rytme som er viktig, trur eg ....

Kom på ein ting til.

Det nyttar ikkje å "distansere" seg frå danseband sjangeren når ein først står der på scena.

Om ein eigentleg likar best heavy/jazz så er det greit, men dei som betalar for å få "dansemusikk"

skal også ha valuta for pengane.

På musikklinjene på vgs er det eit fag som heiter musikkformidling. Viktig pensum for alle på ei scene.

Edited by sveinp
Link to comment
Share on other sites

Vals - finnes det mange typer her? Hva kalles den tradisjonelle valsen?

Èn eller to valser er greit å ha til de få gangene det blir etterspurt (og i bryllup). Ellers er det ikke så viktig. Jeg har kun spilt vals èn gang på 2 1/2 år med relativt aktiv spilling.

Link to comment
Share on other sites

Hei.

Spelar ikkje sjølv, men var lyd mann ei tid.

Jobba med nokre ungdomar som fekk seg dansefest jobbar.

Dei hadde øvd inn diverse stilartar, men noko skurra for meg. Særleg rytmisk.

Fekk på plass nokre danseglade/dyktige ungdommar til å prøvedanse....

Dei fekk då klar tilbakemelding på kva som var "feil", enten det var med Creedence eller reinlender.

På dansefest er det rytme som er viktig, trur eg ....

Jepp, og dermed som andre har nevnt i tråden her: Sjangerkunnskap.

Man kan si hva man vil om svensktoppar, men spilt av riktig band, fylles dansegulvene. Danseglade folk jeg har snakket med gjennom årene sier stort sett det samme. Skal de danse, skal det aller helst være til svensktoppar, ikke nødvendigvis pga. låtene, men takten og "svingen" i veldig mange av svensktopplåtene.

Når det er sagt, kan man selvsagt finne andre låter som er dansbare også. 50-60 talls rock og pop er ofte veldig gangbar vare. Selvsagt nyere ting også.

Det avhenger jo også selvsagt mye av hvilket publikum man spiller for. Også i bryllup. Jeg har faktisk spilt i bryllup der vi endte opp med å spille Manowar!

Link to comment
Share on other sites

Min erfaring er at om man spiller i bryllup, 50-års-lag og liknende ting, der det hovedsaklig er en god blanding av voksne mennesker, er tingen å få til en god balanse mellom gode, dansbare swinglåter, og gode, gamle, norske rockelåter som alle kan. God balanse er i dette tilfellet litt overvekt av danselåter.

Swing danses godt til Creedence, Dire Straits, Eagles, Status Quo og dænsebænd, men det aller meste funker egentlig.

Gode rockelåter er kjente låter av DumDum Boys, kanskje noe Jokke, Marius Müller, De Lillos o.l.

Pass dere for ballader. Dem går det ikke mange av på en kveld! Vær også forberedt på at det å spille i bryllup ofte er en kjedelig affære. Folk har spist mye mat og kake, det blir mye rare pauser pga kakeskjæring, gjester som har bidrag og ting og tang, og folk er ikke alltid danseglade. Finnes unntak selvsagt, men erfaring tilsier at de fleste er kjedelige. Imidlertid, om man får et godt rykte (folk kjenner igjen god musikk også på dårlige fester) og er litt om seg så kan man også spille i års-lag, firmafester og privatfester, og dette er noe helt, helt annet. Her er det nesten garantert hæla i taket og kjempestemning, og her kan man ofte tippe vekta litt mer over på de gamle klassiske rockelåtene, og det er ofte også åpning for litt mer moderne musikk og tyngre musikk.

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.