Web Analytics
Jump to content

Strat pickup-anbefalinger


kruneh
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har en Warmoth-Strat som har det meste nå, bortsett fra pickuper og jeg ønsker derfor anbefalinger.

Jeg har gjennom 18 år med gitarspilling aldri eid en Strat og knapt nok spilt på en så jeg har ikke så mye preferanser.

Er ute etter klassisk Strat-lyd, men kanskje med litt ekstra trøkk eller output om du vil.

Jeg vil i utgangspunktet ha tre streite pickups, ikkeno Rails eller noe slikt.

Lite støy er høyt verdsatt, men er ellers ganske lett å ha med å gjøre.

Tror dog ikke at jeg kommer til å svi av x antall tusen på Kinman f.eks, men har forsåvidt ikkeno begrensett budsjett.

Jeg vil bare ha noen konkrete forslag så jeg har litt mer å surfe etter.

Takk for eders velvilje og tid!

Edit: De skal være svarte, og det hadde vært kult om de ikke var så glossy, litt sånn uten deksel :D

Og jeg er overrasket over hvor stor en Strat er, altfor stor faktisk. Føh.

Edited by kruneh
Link to comment
Share on other sites

Supert!

Jeg tar imot alle forslag med takk.

Jeg har en Warmoth Tele utstyrt med Lundgren, et valg jeg er veldig godt fornøyd med, så jeg kunne sikkert gått i den gata nå og, men jeg vil gjerne orientere meg litt først.

Suhr og Tyler hadde jeg ikke tenkt på, så det var kjekt.

Link to comment
Share on other sites

Suhr FL og V60, div Lindy Fralin(..og sikkert Lollar og andre i den kategorien)

Tyler har også knallbra singlecoiler

EMG SA, men du skal kanskje ha mer trad utseende?

Fender singlecoiler er ikke blandt favorittene mine, rev ut et sett Customshop 50`s og satte inn Suhr FL i en strat og den "våkna" igjen :)

Mange som lager bra pickuper så mye handler rett og slett om hvor du legger deg i forhold til output, vintage/moderne..hva du tåler av støy osv

Klassiske singlecoiler støyer så hvis du har tenkt å bruke litt gain er det ikke dumt å se på EMG SA eller systemet til Suhr som gjør pickupene stille.

Link to comment
Share on other sites

Takktakk.

Jeg har en BareKnuckle i en Tele, husker ikke hvilken modell- muligens country boy..?, men etter at jeg monterte den har jeg knapt spilt på den så kanskje på tide å sjekke litt mer i eget skap..

Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å bruke EMG, men jeg hater støy så de bør med på lista.

Systemet til Suhr var temmelig kostbart og i overkant av hva jeg er villig til å bruke på dette.

Rent utseedndemessig så ønsker jeg egentlig klassiske single coils med en litt røff overflate, men for all, dette er ikke det viktigste.

Det ville bare stått litt mer i stil med den finishen jeg har klart å skrape isammen på gitaren...

Jeg har surfet mye på dette de siste dagene, men har fått litt mer å tenke på nå.

Link to comment
Share on other sites

DiMarzio var absolutt interessant.

Jeg takker for alle tips nok en gang.

Ellers har jeg funnet den som ser fetest ut, men er redd den ikke er akkurat det jeg leter etter lydmessig desverre.

Seymour Duncan Quarter Pound.

Olala, for en estetisk nytelse.

post-914-126678214069_thumb.jpg

Edited by kruneh
Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.