Red Hot Chili Peppers

[Knopfler49]

Er det flere enn meg som gleder seg til det nye albumet?

Det blir sinnsykt spennende å høre, håper de har dradd frem gammle Blood Sugar Sex Magic rytmer igjen!!

[Dynamic]

En kompis av meg har hørt en del smake biter og sa at det var utrolig bra.

[Torh]

Ryktene sier at Frusciante går for en del Hendrixesque spill denne gang. I det hele tatt vil dette albumet vise litt mer av virtous-siden til Frusciante, i den grad man kan kalle det virtous. Han kommer dog ikke til å legge seg på et Mothers Milk nivå da..

[Roar]

Jeg synes fortsatt Californication er det fineste de har gitt ut, men spent er jeg.

[Torh]

Jeg synes fortsatt Californication er det fineste de har gitt ut, men spent er jeg.

120% enig! Californication er enkelt, men har utrolig flotte melodier. Et rent ut herlig album

Endret Mars 30, 2006 av Torh

[Roar]

Jeg synes fortsatt Californication er det fineste de har gitt ut, men spent er jeg.

120% enig! Californication er enkelt, men har utrolig flotte melodier. Et rent ut herlig album

Paralell Universe er faen meg en knakandes god sang. Må se å få kjøpt meg den skiva tror jeg.

[Knopfler49]

Jeg personlig foretrekker Blood Sugar Sex Magic, RÅ FUNK!

Men Califonication er sinnsykt bra det og!

[arpeg]

Ja, gleder meg veldig. RHCP har mye bra!!

Men er det noen som har hørt noe på Frusciantes soloskiver? Hvordan er de i forhold til RHCP?

[knut]

Ja, gleder meg veldig. RHCP har mye bra!!

Men er det noen som har hørt noe på Frusciantes soloskiver? Hvordan er de i forhold til RHCP?

Det jeg har hørt er rimelig anderledes. En god del særere og mørkere enn RHCP. Mye av det ble jo laget under perioden Frusciante hadde pause i RHCP, var dopavhengig og deppa. Men fy så fett.

Og jeg gleder meg som fan til det nye albumet.

Endret Mars 30, 2006 av knut

[Torh]

Å, nå har jeg litt å si om Frusciantes diskografi *rekker opp handa ivrig*. Må bare spise middag først.

[Torh]

Ja, gleder meg veldig. RHCP har mye bra!!

Men er det noen som har hørt noe på Frusciantes soloskiver? Hvordan er de i forhold til RHCP?

Det jeg har hørt er rimelig anderledes. En god del særere og mørkere enn RHCP. Mye av det ble jo laget under perioden Frusciante hadde pause i RHCP, var dopavhengig og deppa. Men fy så fett.

Og jeg gleder meg som fan til det nye albumet.

Okey, svar kommer. Kronologisk

Niandra LaDes & Usually Just A T-Shirt er sært. Den første delen mener jeg ble laget allerede i Blood Sugar-perioden. Den andre delen ble laget etter hans første del i RHCP tok slutt. Denne platen er veldig, les VELDIG, obskur og bisarr, og ikke til å anbefale om man skal høre på hans musikk for første gang

Smile From The Streets You Hold er laget, om jeg husker riktig, primært med det mål for øyet å skaffe penger til dop. Dette er en mørk plate, ekstremt spesiell, og enda verre å starte med enn førstnevnte plate. Jeg finner noen fine øyeblikk på platen, i den grad man kan kalle det fint. I motsetning til knut, tror jeg at denne platen er den eneste av Frusciante som virkelig er et produkt av en dopavhengig. Begge de platene har forøvrig til felles med et veldig ufokusert uttrykk, sanger laget av spontanitet og ikke med en helhet i tankene, og sære vokalprestasjoner.

To Record Only Water For Ten Days er hans første album etter hans tilbakekomst til Pepperne. Grunnet hans svake muskulatur etter narkotika-tiden, er hans gitarspill veldig enkel på denne platen, akkurat som i Californication. Han måtte også ordne noe tann-implanater etter dopavhengigheten, og kjeven hans var i det hele tatt i en ganske dårlig forfatning etter inngrepet. Dette kommer også til uttrykk på denne platen, ved sleving og utydelig artikulasjon. Gitarspillet er kombinert med noe electronika greier.

Shadows Collide With People ble gitt ut i 2004. Denne er ganske gjennomprodusert sammenlignet med det han har gjort tidligere, og også hans fremtidige utgivelser. Chad Smith fra RHCP figurer som trommis, og Flea spiller kontrabass, mener jeg det var, på Slaughter. Omar Rodriguez Lopez (TMV) spiller også slide-gitar på Chances. Veldig pop-rock.

Så følger en serie med utgivelser. I fritiden ved BTW-tour har Frusciante skrevet en rekke sanger. 2004 gav ham en sjanse til å få spilt inn og gi ut det han ville. Det som følger, er 6 utgivelser gitt ut på 6 måneder (den siste utgivelsen ble dog utsatt en måned grunnet feil med produksjon av noe covre eller noe slikt). Dette er nok sammenlignbart med et lignende "stunt" Zappa i sin tid hadde, og jeg tror nok Frusciante moret seg litt ved den tanken. Nuvel:

Først kom The Will To Death. Frusciante og Josh Klinghoffer (spilt med Bicycle Thief og PJ Harvey, hvis musikk er ukjent for meg) ble enige om å kjøre 60- eller 70-talls-metoden å spille inn på. Både i forhold til panningen på opptakene, og hvordan de spilte inn; de gav dem selv to sjanser, lyktes ingen av de to opptakene, måtte de velge hvilken av de to de endte opp med. Dette er helt i tråd med Frusciante's filosofi om at små feil i spillingen ofte kan si mye, og er viktige å ha med i musikken. Platen er veldig ned-tonet, og generelt veldig strippet for alt mulig dill dall, med noen unntak. Ganske lo-fi, tror jeg vil være riktig å si.

Så fulgte Ataxia - Automatic Writing. Dette er et band satt sammen av Frusciante og et par andre (den ene var vel fra et band ved navn Fugazi). En noe progressiv/punkete/alternativ/eksperimentell plate.

DC EP fulgte deretter, en EP litt mer i samme gate som Shadows... Pop-rock. Inside Of Emptiness var neste plate gitt ut, en mer rocket plate med litt mer vreng. Dog en snill plate, som fortsatt er i pop-genren. A Sphere In The Heart Of Silence fulgte etter IOE, og denne er totalt forskjellig fra de andre, selv om denne har en del elementer til å kjenne igjen fra Shadows... Denne er ren electronika, kanskje litt avantgarde? Vel, etter denne platen fulgte Curtains, som er et akustisk album, med kontrabass, og trommer her og der. Omar var også å finne på denne platen.

To sum up, Frusciante er nok en typisk singer/songwriter som ligger for det meste i pop-rock-genren. Liker du Californication, kan du kanskje like To Record... og Shadows...

[Torh]

Uhm, 1) denne tråden var jo ment til det nye RHCP-albumet, ergo en liten hijacking. Sorry. Men 2), ble engasjert, da jeg var en stor fan av han for en stund siden. Dessverre 3), jeg innser at man ved enkelhet kunne oppnådd mer ved å linke til Wikipedia eller noe sånt. Nuvel.

[JonnyPonny]

Jeg synes fortsatt Californication er det fineste de har gitt ut, men spent er jeg.

120% enig! Californication er enkelt, men har utrolig flotte melodier. Et rent ut herlig album

Paralell Universe er faen meg en knakandes god sang. Må se å få kjøpt meg den skiva tror jeg.

Det er det. "funkrock" synes jeg er helt forjævli, så jeg foretrekker vel Cali av den grunn. Usansynlig herlig chill out skive.

[Freak Baby]

Jeg gleder meg sykt til Stadium Arcadium, spesielt siden RHCP er mitt favorittband.

RHCP har vell egentligt lagd litt forskjellig opp gjennom åra, tror kanskje den nye platen også er preget av det, dvs noe funky, noe rock, noe pop, sånn som BTW, men bare bedre(håper jeg).

John Frusciante er også mitt største musikalske forbilde, fantastisk musiker. Det annbefales å sjekke ut soloplatene hans. Ataxia - Automatic Writing er helt fantastisk.

Håper også at de tar turen innom Norge en gang iløpet av året.

[complex]

Jeg synes fortsatt Californication er det fineste de har gitt ut, men spent er jeg.

Ja californication rocker!!!