Gå til innhold
windofpain

Morricones Cinema Paradiso for sologitar

Anbefalte innlegg

Jepp, gjorde dette arrangementet nå nylig, og fikk spilt det inn sånn cirka i henhold til planen. Håper det faller i smak.

Tuning: dgdgbe (b='h', for de som foretrekker det)

toppen av siden

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Aaaaaah... Nice. Denne går RETT over i IPoden min.

Skjønner ikke bæra selv av sånt gitarspill som dette, men elsker lytte til akustiske solostykker som dette.

Du har superfin tone og ro i spillet ditt. Fantastisk:)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tusen takk for veldig fin tilbakemelding! :)

Hehe, du skulle sett meg mellom opptakene jeg gjorde... da var jeg alt annet enn rolig, og holdt på å slå huet i veggen av frustrasjon, siden det alltid var en eller annen tone der dynamikken/touchen/hva enn ble feil, og jeg visste at hvis jeg holdt på for lenge med å perfeksjonere detaljer, så ville fokus dras vekk fra helheten i den vakre melodien, hvilket ville gjøre spillet rutinemessig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ah, pent  :)  

Hva slags utstyr bruker du?

Takker! :)

Jeg bruker en Takamine cutaway, som egentlig er ment for bruk med piezo, men piezoen funker ikke, så jeg mikker opp med en Røde NT-2. Den svake akustiske lyden i denne gitaren er ikke det gunstigste i så måte, så jeg kjører det oppmikkede signalet gjennom Amplitube forsterkersimulator, som gir lyden en kraft og fylde som ellers er tilnærmet umulig å få ut av gitaren.

Ellers er det MBox og Pro Tools LE som gjelder, og litt reverb, compressor og delay i plug-ins fra PTLE.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg blir imponert nok en gang! skulle ønske jeg kunne spille slik!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fine saker dette her, men jeg blir jo litt nyskjerrig på om du hører mye på "Beyond the missoury sky" plate til Haden og Metheny??

M ;)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

AnderZ. Floydian, takktakk! Greasykid, takk... jo, jeg har den, og brukte den til å plukke melodien og bassen. Som jeg ofte gjør, så gikk jeg også til kilden (Morricones filmmusikk), og sjekket ut den, og fant ut at Metheny & Haden var ganske tro mot utgangspunktet i melodi/bass, så vidt jeg kunne fastslå. Akkordene plukket jeg dog ikke fra noe sted, men bygget de opp selv utfra hvilken funksjon de skulle oppfylle, hva som var teknisk tilgjengelig, samt da selvsagt hva som falt i smak for meg. Dynamikken er også min egen, den rytmiske plasseringen av notene er også ulik M&Hs en del steder, men det er jo ofte også grenser hvor mye man kan variere en melodi, og samtidig bevare dens karakter.

For all del, jeg er klart påvirket av Metheny & Hadens versjon, og syns ikke det er negativt om noen assosierer til den, tvert imot, men jeg liker å ta litt kreditt for at det faktisk er mitt eget arrangement :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Satt i går med en kamerat og hørte på Beyond The Missoury Sky... ja, utifra den informasjonen skulle man trodd det var snakk om en romantisk guttedeit, men det var altså ikke tilfelle. Han spurte hva favoritten min var, og da satt jeg på nettopp Cinema Paradiso.

Både arrangementet og spillinga di har jeg ikke noe å utsette på. Haden og Methenys versjon har kanskje en smule mer uforutsigbare rytmer. Men her snakker vi også om smuler og bittesmå frø. Og det er ikke nødvendigvis noe mer riktig.

Vakkert!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Både arrangementet og spillinga di har jeg ikke noe å utsette på. Haden og Methenys versjon har kanskje en smule mer uforutsigbare rytmer. Men her snakker vi også om smuler og bittesmå frø. Og det er ikke nødvendigvis noe mer riktig.

Takk for fin tilbakemelding! Jepp, soloformatet gjør det vanskelig å være veldig ufortsigbar, skjønt det selvsagt er mulig. For eksempel Lenny Breau var en som hadde utrolig uavhengighet mellom bass-stemmen, mellomstemmene og melodistemmen, og derfor kunne gjøre veldig mange variasjoner med melodien, uten at det gikk utover kontrollen og roen i bass-stemmen/mellomstemmene. Tror dog jeg nesten hadde blitt skremt dersom jag hadde greid å spille like bra som både Charlie Haden og Pat Metheny samtidig, på en 6-strengs gitar (det samme gjelder for så vidt også en 7-strengs, 8-streng, hva enn).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.