Gå til innhold
orsvend

Tightere lead

Anbefalte innlegg

Heisann

Jeg har følt mer og mer i det siste at jeg spiller meget utighte soloer. Før tenkte jeg ikke så mye over det, men enten har hodet mitt blitt bedre eller så har fingrene blitt dårligere. Synes det kommer bare dødnoter og utighte klisjè-linjer ut av meg. Noen som har vært borti dette? Tips for å komme over det? Jeg kan øve inn Paisley-licks eller Marc Ford opplegg og spille det mer enn tight nok lissom, men når improviseringa kommer er jeg blitt som en stammende gutt i stemmeskifte som prøver seg på skolens prom-queen.

Spiller rock/country for det meste. Tenk fra KISS til Black Crowes og videre til Eagles, hvis noen trenger en stil-referanse.

HALP!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tenk utenfor sjangre du spiller i. Jeg vet at du er en teknisk dyktig gitarist, men jeg tenker umiddelbart at du kanskje bør spille litt jazz. Eller kikke litt på klassisk harmonilære. Det er faktisk ikke utdatert eller gammeldags, det brukes fortsatt den dag i dag.

Førstetanken er å jazze seg litt opp. Jeg har et par bøker liggende jeg kjøpte en gang i tiden av et jazzhue, og de inneholder ting jeg ikke skjønner en gang. De er til utlån/gibort... Tight og jazz kan kanksje høres ut som motsigelser, men det er nok ikke helt sant.

Forresten, gjett hvem som har kjøpt seg RG550 med Pail Gilbertsignatur! :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hva er improvisasjon? Ække så enkelt å komme på geniale licks på sparket, samtidig som du lirer dem av teknisk superb og overbevisende tight ass. Hmmmmmm, anyone? anyone? bueller?

Mitt eneste råd om sånt er å synge ting over backingen og så øve på og spille det du synger. Til slutt greier du å synge ting samtidig som du spiller. Hvis det er sånn at du synger for kiipe ting så er jo det et helt annet problem. Da må du gjøre noe med huet ikke teknikken, evt. kjøre på med alkohol eller harde stoffer. Mye har vært prøvd her med sterkt varierende resultat............

Og så er det dette med good dayz og black dayz. Å prøve seg på improv på blak dayz ække mye moro ass, så ta den øvinga når du er i slag.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg tror jeg plukket opp tipset fra en Paul Gilbert video og det har funket for meg. Jeg tror han kalte det target note. Altså den noten du skal ende på i et lick. Tanken bak er at du må vite hva du er på vei til. Bygg opp soloen baklengs. Etter litt trening funker det bra når man improviserer. Unngår mye ralling som ikke ender opp i noe som helst. Og det er lettere å trøkke skikkelig på når man vet at man slutter med en tone som "passer".

Eller som det har blitt nevnt allerede. Øv inn og improviser rundt en haug med standardlåter (jazz). Det er jo skikkelig døvt men, jeg er glad for at jeg gjorde det for femten år siden.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Mye gode tips her fra folk, spesielt Gluke har et godt poeng: Tvinger du deg til å øve på et av dine svake områder når du har en dårlig dag, så går det sjeldent bra. Og da skaper du negative assosiasjoner til nettopp den øvingen - som gjør det enda vanskeligere for deg.

Her er et par metodiske tips fra meg:

- Overdel metronomen når du øver. Dvs. at du setter metronomen til å telle fjerdedeler hvis du øver 16-deler, eller halvnoter hvis du øver 8-deler. Dette tvinger deg til å justere rytmikken og timingen din riktig for å treffe slagene til metronomen.

- Øv inn et rytmisk tyngdepunkt. Med det mener jeg at du har følelsen av de tunge slagene til en taktart "i kroppen" når du spiller. I 4/4 vil det si at du alltid har kontroll på hvor 1-ern i en takt ligger. Jeg har personlig hatt stor fremgang med å gjøre 16-delsøvelser slik som disse, det samme har mange av elevene mine.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Mange flotte tips her, og skal prøve alt =) Jamma mye over fallout-soundtracket før. Skal begynne med det igjen! Hoho.

Har prøvd å bare jamme til låter hjemme som jeg ofte spiller live, og jeg spiller noe så inni granskauen mye bedre når ingen hører på. Jævli frustrerende. Sikkert fordi jeg ikke er redd for å ta sjangser osv da.. Bare kaster meg opp i en posisjon og spiller på feelingen uten å tenke på skalaer og mønstre, også funker det stort sett. Når jeg speller live, spesielt edru, så spiller jeg så utrolig forsiktig og kjedelig. Er ikke nervøs eller noe, men bare safer noe så inni granskauen.

Tror jeg skal prøve å følge Gluke's forslag om mer alkohol på scena, så jeg begynner å gi litt faen =p

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har prøvd å bare jamme til låter hjemme som jeg ofte spiller live, og jeg spiller noe så inni granskauen mye bedre når ingen hører på.

Dette tror jeg er gjengs for alle og har stort sett mest med nerver å gjøre. Man "safer" lissom alltid i en hvis grad når man speller live. I tillegg så går tia av en eller annen grunn så jævla my fortere når man står på scenen så man rekker lissom aldri å komme helt igang med alle de fete greiene man hadde tenkt å gjøre.

En ting som jeg pleier å gjøre er å starte soloen med en liten innøvd greie og så når jeg skal "jamme" så starter jeg med et lite riff eller enkelt motiv (stort sett noe enkle greier i standard penta posisjon ass, hey vi speller rock for faen ikke sånn overhelehalsenjazzlinjehelvete). Og så prøver jeg å "utvide" og spiller rundt det motivet og utbrodere det til en liten freejam solo. Gjerne med å variere både toner, dynamikk og rytme underveis. Så kan man jo også flette inn innøvde licks underveis med no repeternede racerkjappe greier og seff trykke av og på alle pedalene på pedalbrettet. I tillegg liker jeg å veksle mellom låter med innøvde soloer og de med jamming så man får litt pauser innimelllom og ikke alle låtenen er 13 min bluesjam i A lissom.....

Noen ganger funker det overraskende bra, andre ganger låter det særdeles kiipt, klisjefylt og dølt........... soooooo pretty much like life in general.....

Men faen heller ass vi satt å hørte på en live versjon av Machine Gun med Hendrix på søndag og så spør bassisten om det er Voodoo Chile. Og når jeg tenkte meg om så hadde han jo helt rett, det låt helt føkkings likt ass.........

Hver gang jeg tenker på å "effortless" skli inn og ut av lick i soloer så tenker jeg på det her PG clipet ass. Han starter rolig og så bare mater på si inni helvete og helt uanstrengt. Ikke rart Bruce Bouillet fikk senebetennelse. Jeg får senebetennelse bare av å se på det:

http://youtu.be/HdmJhUPqurc

Endret av Gluke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

PG er vill på å kombinere rein shredding med orntli godt notevalg og vibrato. Det øyeblikket du tenker at det snart begynner å bli kjedelig så bare snur han om på hele greia ;D Har ingen ambisjoner om å klare shreddinga hans lenger, men det er neggu ikke det eneste du kan lære av å studere karn!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det øyeblikket du tenker at det snart begynner å bli kjedelig så bare snur han om på hele greia ;D

PG er helt føkkings absurd............. men som du sier det er mye bra å plukke i det å snu rundt på ting, sakke og speed opp ting (til mer normale hastighteter) og endre dynamikk på ting og på den måten variere litt mer og få melka max uta det du holder på med.

Ellers syntes jeg pianofolk kanskje er litt flinkere enn oss gitarister med måten de utbroderer og variere sånne små høyrehånadssnutter og blander det med lengre løp på en sånn sammenhengende uanstrengt måte.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Dette nettstedet bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse Bruksvilkår.