Hva er en god gitarsolo? (Jazz)

[Olehana]

Var litt usikker på hvor denne tråda skulle, men:

Kan noen komme med en så konkret forklaring som mulig på hva som vil være en god improvisert gitarsolo? Jeg har grei orden på modalitetene og skalaene på gitaren, men når jeg skal improvisere en solo blir det som oftest mye babling og mumling. Jeg sliter altså med å holde det tematisk og vellydende. Noen tips?

[MartheyG]

Just saying.

Edited January 2, 2013 by MartheyG

[toralfsan]

Jeg kunne vært flåsete, og sagt "bare hør på Jeff Beck".

Men seriøst:

Jeg er slett ingen jazz-soloist, men en erfaren lytter til både jazz og annen musikk, og særlig improvisert live-musikk. Som lytter, og lærevillig gitarist, så mener jeg at en god gitarsolo ikke kommer så mye an på teknikken, men hvordan soloen i samspillet utfordrer det musikalske øret hos meg.

Selvsagt må teknikken sitte, men det er bare en forutsetning. Ingen kan spille en god solo med bare teknikk. For meg skal en god solo åpne opp musikken, slik at jeg hører melodi/tema på en ny og frisk måte, og nyter hvordan det går an å fargelegge et (ofte enkelt) grunnlag med kreativt solospill. Det må overraske, behage, utfordre, bryte, krydre eller utvide måten jeg hører musikken på. Eller alle ting på en gang.

Og der synes jeg f.eks. Jeff Beck leverer gang på gang. Selv om han er en glitrende tekniker, også.

[EinarG]

Sjekk ut Scott Henderson sin leksjon kalt melodic phrasing om du har muligheten.

Der snakker han om frasering, rytmiske vs melodiske motiver, og har slår sammenligner det å improvisere og det å skrive.

Ord som utgjør setninger, setninger som utgjør paragrafer, paragrafer som til slutt utgjør kapitler.

Tenk på repetisjon når du spiller, og prøv å la frasene dine evolvere på egen hånd, for så å oppsumere med en lengre frase som snur rytmen på hodet f eks.

Hvis du jobber med modal improvisasjon så kan det være fint å øve på å begrense utvalget toner man kan jobbe med.

Si at du spiller i D dorisk, vent en god stund med å legge deg på E og B i starten, så inkluderer du de når du trenger nye steder å gå.

Prøv å jobb med intervaller, harmonisering av ymse skalaer, søskenharmonikk, substitutter og hel-halv og halv-hel-skalaene, side stepping, og hvor man bruke dette

Sjekk ut melodisk moll som spenningsharmonikk du kan krydre frasene dine med. (life changer)

[Olehana]

Takk for svar, meget hjelpsomt!

Skal sjekke ut Scott Henderson, og Jeff Beck er en av gitaristene som jeg ikke har tenkt på å høre på rent objektivt.

Er det altså en god idé å tenke call and answer? Type: Spør et spørsmål, svar på spørsmålet, eller; spør et spørsmål, utvid spørsmålet, og svar.

[sarge]

Improvisasjon er jo mer improvisert desto mindre den følger et sett av regler.

Jeg vil vel si at ren improvisasjon ofte er mer spennende men også ofte mindre vellydende enn en innøvd solo eller en solo som baserer seg på regler for harmonier og rytmer.

Derfor vil jeg vel si at improvisasjon av en god gitarsolo kommer gjennom øvelse, øvelse og atter øvelse. Det er når man kan spille soloene og bruke reglene for harmonier og forstår dem at man kan kombinere dem improvisert på nye måter og etterhvert lærer når man kan bryte reglene med vellykket resultat.

Personlig er jeg ikke der i det hele tatt. Men det hender jeg improviserer likevel, og noen ganger treffer jeg en frase som låter spennende og ny. Da forsøker jeg å forstå hvorfor den fungerer så bra akkurat der.

Ikke så hjelpsomt kanskje, men jeg tror det er få snarveier til god improvisasjon.

[EinarG]

Improvisasjon er jo mer improvisert desto mindre den følger et sett av regler.

Sarge: Prøv å improviser noe harmonisk avansert uten å kunne teorien bak det hele, det er ikke lett.

En solo er ikke mer improvisert jo mindre man kan, den er akkurat like mye improvisert, bare at sannsynligheten for at det låter bedre hvis man kan litt teori og regler er mye større. Teori og regler er på ingen måte juks, det er rett og slett nødvendig for å kunne mestre jazzimprovisasjon.

Derfor vil jeg vel si at improvisasjon av en god gitarsolo kommer gjennom øvelse, øvelse og atter øvelse. Det er når man kan spille soloene og bruke reglene for harmonier og forstår dem at man kan kombinere dem improvisert på nye måter og etterhvert lærer når man kan bryte reglene med vellykket resultat.

Ja, øvelse er viktig, men hva skal han øve på? Regler for harmonikk er viktig, men å "kombinere de improvisert" høres ikke ut som en god idé.

Lær de heller skikkelig. Bruk de. Finn ut forskjellene på kirketoneartene, spenningsharmonikk og substitutter, så bryter du og regler før du vet ordet av det

Call and answere er helt supert det.

[sarge]

Tror ikke vi er så uenige, egentlig.

Edited January 2, 2013 by sarge

[Gluke]

Jeg er uenig. Det hjelper lite om du kan alle bokstaver og ord og grammatikk osv. hvis du ikke har noe å si. Og hvis ikke du "hører" i huet det du skal spille hjelper ikke all verdens teori. Da må du først fylle huet med et eller annet...............

[sarge]

Var det ingen som så bak den første setningen min?

[EinarG]

Gluke: Det hjelper lite å ha masse man har lyst til å skrive ned, hvis man ikke kan en bokstav.

Når det kommer til jazz er man nødt til å trene opp øret, en utmerket måte å gjøre dette på er ved å utforske harmonikk og akkorders forhold til hverandre.

I starten har mange problemer med at hodet ikke "hører" noe interessant man kan spille, fordi man ikke vet hvordan man skal takle div. progresjoner og akkorder.

Trådstarter spurte om råd for å kunne få en bedre form på gitarsoloene sine. Hvilken bedre måte finnes det enn å utforske rytmiske/melodiske motiver?

Og siden det er snakk om jazz her, så vil jeg vel si at det å ta for seg harmonikk og substitutter vil være en glimrende idé for å utvide horisonten.

[Gluke]

Jeg derimot vil tørre påstå at de fleste ikke har hørt nok på det og lært seg å spille nok av låtene. Det kan man fint gjøre uten å lære en tøddel teori. Jeg tør vedde på de fleste her kunne prate før de lærte bokstaver og grammatikk.

It's just music. Don't make it harder than it is.............

Men det er jo ikke no stress. Det er visstnok jævla mange veier til Roma.

[PerA]

Hvorvidt du pusler deg frem med ørene, plukker alle soloene til Wes, eller pugger teori for å bli bedre på jazzing er vel ikke temaet her.

Her er en fraseringsøvelse jeg liker å bruke med elever og ved egenøving:

Plukk en låt du kan godt (meldoi og harmoni - du skal kunne spille melodien og kompe sangen fint). En blues kan fungere, men du kan godt plukke en låt som beveger seg litt harmonisk. "All of Me" er fin, og har et behagelig tempo. Spill inn et komp, finn et backingtrack (jeg bruker iRealBook-appen på iPhone), eller spill med en kompis. Deretter handler alt om begrensninger, å gi seg selv veldig tydelige rammer i improvisasjonen:

- Improviser bare med treklanger.

- Bruk bare rene kvinter.

- Bruk kun en streng.

- Hver frase skal ha samme rytmikk.

- Bruk kun tonene fra melodien.

- Bruk rytmen fra melodien, men ingen av tonene.

[sarge]

Jeg kan ihvertfall anbefale en looper. Da kan du spille inn dine egne, fokuserte backingtracks på nesten null tid. En looper er et ypperlig øvingverktøy.

[Olehana]

Hvorvidt du pusler deg frem med ørene, plukker alle soloene til Wes, eller pugger teori for å bli bedre på jazzing er vel ikke temaet her.

Her er en fraseringsøvelse jeg liker å bruke med elever og ved egenøving:

Plukk en låt du kan godt (meldoi og harmoni - du skal kunne spille melodien og kompe sangen fint). En blues kan fungere, men du kan godt plukke en låt som beveger seg litt harmonisk. "All of Me" er fin, og har et behagelig tempo. Spill inn et komp, finn et backingtrack (jeg bruker iRealBook-appen på iPhone), eller spill med en kompis. Deretter handler alt om begrensninger, å gi seg selv veldig tydelige rammer i improvisasjonen:

- Improviser bare med treklanger.

- Bruk bare rene kvinter.

- Bruk kun en streng.

- Hver frase skal ha samme rytmikk.

- Bruk kun tonene fra melodien.

- Bruk rytmen fra melodien, men ingen av tonene.

Dette var supert!

Jeg prøver ikke her å gjøre musikk til et realfag, jeg følger selv tanken at musikk er en måte å få fram din dypeste personlighet som ikke kan kommuniseres med ord. Jeg synes bare at, rent improvisatorisk sett, at en god del kunnskap må til for å kunne spille nøyaktig det du hører i hodet.