Web Analytics
Jump to content

Mark knopfler's solo karriere Vs. Dire straits


Mark Knappnål
 Share

Recommended Posts

Som både profilbilde og navn antyder er jeg blodfan av Mark Knopfler, og etter flere samtler med andre frelste blir konklusjonen at solo-karrieren holder et høyere nivå generelt, men at ingenting slår de absolutte høydepunktene fra DS-perioden. At Dire Straits aldri ver mer enn en plattform for Knopfler sier jo nesten seg selv, det samme gjør det at han har mistet noe av farten etter en motorsykkelulykke i 2003 hvor han ble måkt ned av en sør-amerikansk dame på motorveien.

Det som gjorde Dire Straits helt unikt i mine øyne var hvordan de toppet seg selv live. Det finnes knapt én studioversjon av sangene deres som er på høyde med det de presterte på scenen, hvilket denne Brothers in Arms-versjonen er et greit eksempel på:

Ellers er det jo et poeng å merke seg at Straits-tekstene ofte er langt mer gjennomtenkte enn de først kan høres ut som. De fleste har nok fått med seg at Money for Nothing er en parodi mens Sultans of Swing er en lite flatterende beskrivelse av et elendig jazz band i en trist pub i London, men færre vet at Heavy Fuel er basert på den romanen som kanskje best beskrev overforbruket og dekadensen på 80-tallet, nemlig Money av Martin Amis. Helhetelig sett var stemningen til Dire Straits basert på melankoli, og det er derfor det ofte er vanskelig å finne en setting der de passer naturlig inn (finnes selvsagt unntak, som f.eks Walk of Life).

Dagens Knopfler er mer avslappet, mer fokusert på tekstskriving enn på å toppe det vanvittige gitarspillet han perfeksjonerte i DS-årene. Som det allerede har blitt påpekt er denne musikken veldig stemningsbestemt (ikke akkurat noe å jogge til), men på biltur, på toget på vei ut av byen eller bare en stille høstkveld med en god bok og litt vi passer han ypperlig. Blant unntakene har vi mer DS-aktige låter som f.eks What It Is, Why Aye Man og Imelda, alle tre blant mine absolutt favoritter.

Når det gjelder påstanden over om at Dire Straits ble kjedelige etter at Pick Withers forsvant er det kanskje på sin plass å nevne at Brothers in Arms-skiva og en hel haug med ekstremt bra konserter (bla. On the Night og Alchemy) ble gjort etter at Withers ble erstattet med Terry Williams. :P

Edited by Skateaway
  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Når det gjelder påstanden over om at Dire Straits ble kjedelige etter at Pick Withers forsvant er det kanskje på sin plass å nevne at Brothers in Arms-skiva og en hel haug med ekstremt bra konserter (bla. On the Night og Alchemy) ble gjort etter at Withers ble erstattet med Terry Williams. :P

Tiltredes. Jeg har også sansen for samspillet mellom Knopfler og Franklin i disse opptakene. Franklin har gjennom sin karriere bidratt til å utvide horisonten til steel-gitarister betraktelig , da særlig innen jazz og rock.

Link to comment
Share on other sites

Favoritt-låta mi med Knopfler må være Boom Like That. Den synes jeg er fet på alle vis!

Boom Like That er en dritfet låt. Spesielt nice at den er skrevet fra synspunktet til Ray Kroc, en kynisk jævel av en forretningsmann som grunnla McDonalds:

"Sometimes you got to be an S.O.B,

wanna make your dream reality

Competition, send'em south

If they're gonna drown put a hose in their mouth... ^_^

Link to comment
Share on other sites

Husker da jeg hørte Money for Nothing for første gang i 1985. Det var magisk og jeg ville ha gitar! Skrev engelskstil om dem i 6. klassen og er fortsatt fan den dag i dag. Jeg har ikke lyttet like grundig til Knopflers soloalbum, men albumet med Chet Atkins var strålende. Herlig lekent gitarspill.

Link to comment
Share on other sites

Synes Skateaway oppsummerte greit!

Av soloalbumene er Sailing to Philadelhia favoritten med tittelsporet, speedway at nazareth og what it is som høydepunktene.

Det nye albumet føler jeg blir litt ensformig. Blir sittende og vente på et brudd som ikke kommer. Men er et par godbiter som tittelsporet, Redbud tree og Kingdom Of Gold

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Similar Content

    • By PurplStrat
      Medlemmer søkes til band/songwriter-prosjekt.
      Jeg søker i hovedsak etter fundamentet, trommer og bass, men alle instrumenter er ønskelige.
      Prosjektet har ikke kommet lengre enn hva som sees her, men det alt må starte et sted?
      Søker ikke de som forventer å komme til dekket bord, men de som kan bidra med sin stil og synspunkter i et mylder av ideer og sjangre.
      Jeg er selv en gitarist på 25, spilt i 14, betegner meg som ok+ innenfor sjangerne rock/blues/contry. Inspirert av Mark Knopfler, David Gilmour, John Mayer, Eric Clapton, U2, Eagles, Springsteen, Genesis, Oasis, Coldplay, og da skjønner dere tegninga.
      Krav: Oppmøte og innsats, 3-4 års erfaring minimum, og du må aller helst være trivelig!
      kontakt: jsrestad@gmail.com

  • Siste aktive tråder

    • Nei, men de som kom etter lawsuit-perioden er enda bedre! 😊
    • Den er fra Pre-Firebird-Lawsuit perioden regner jeg med?  
    • Etter en kort periode med et Korg Krome i studioet, var det på tide å få seg noe annet. Det var først og fremst tangentene det skortet på. Både  antall tangenter (61 tror jeg det var) og at de er uten noen som helst motstand, ble utslagsgivende for at det måtte reise herfra. Jeg ville ha 88 vektede tangenter til en overkommelig pris, så det ble et par gode økter med gjennomgang av reviews på YT. Jeg endte opp med Sudiologicén, som både har veide tangenter, vekt som gjør det mulig å transportere (13,5 kg) og i tillegg ikke koster skjorta (jeg venter på mva. faktura, men tror det ender opp rett under 5K). Spesifikasjoner og kort omtale fra Matrix Pro Audio: 88-tangenters Fatar TP/100LR Premium Hammer Action klaviatur Klaviaturet overfører anslagsfølsomhet og aftertouch-informasjon Anslagsfølsomheten kan innstilles til soft, medium, hard eller fixed 250 programmer i 12 grupper; 4 programmerbare soner 2 MIDI-porter 3 programmerbare X/Y-stick-controllere Rotasjons-encoder med navigasjonskontroll 3 funksjonsknapper Farge LCD-TFT-skjerm (320 x 240) Pedal-tilkoblinger: 2 switch, 1 kontinuerlig, 1 universal MIDI (5-pin DIN-plugg): In, Out 1, Out 2 USB/MIDI til Host (bussdrevet) 9 volt DC strømforsyning følger med Kraftig SL Editor programvare for Mac/PC Magnetisk Rail System til SL Music Stand og SL Datamaskin Plate tilbehør Studiologic er kjent for deres høykvalitets-keyboards og deres ettertraktede Fatar klaviaturer. Nå utvider Studiologic deres utvalg med SL88 Studio - et fantastisk 88-tangenters MIDI-controller med Fatars nyeste, fullt veide klaviatur. Du får Fatars TP/100LR hammer action klaviatur, som leverer en presis og autentisk spillefornemmelse, som er helt uhørt i denne prisklassen. Dessuten får du en MIDI-controller med en intuitiv brugerflade, som er enkel og rask å arbeide med, og 3 X/Y-stick-controllere, som gir deg bra kontroll over din DAW og plug-ins.
    • Takk for det! Gøy å bruke litt forskjellig. 😊
    • Strøkent spilt! Morsomt å se litt av gitarsamlingen også! 👍
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.