Re-defret av frankenfretless bass

[sarge]

Som kanskje noen har fått med seg, så impulskjøpte jeg en frankenfretless:

http://forum.gitarno...onvertert-bass/

Denne viste seg å trenge en oppussing som jeg trengte litt hjelp til å komme i gang med:

http://forum.gitarno...s-ibanez-rs900/

Så tenkte jeg at jeg skulle starte, og demonterte, og da oppdaget jeg at den dårlige defret-jobben som var gjort tidligere var enda dårligere enn jeg fryktet. Her er fakta om gammel defret-jobb:

1. Båndene er revet ut uten å ta hensyn til oppflising (det er vanlig at man gjør dette så skånsomt som mulig og forsøker å få limt ned igjen evt. tilløp til oppflising. Her er sannsynligvis flisene kun fjernet.
   
2. Det er ikke fylt igjen med tre eller noe annet hardt, men med noe "kitt-aktig".
   
3. Det er ikke lakket på nytt.
   

Jeg valgte å gå for en rimelig løsning med fokus på å få bassen spillbar:

1. Demontere halsen fra kroppen, fjerne nut og stemmeskruer.
   
2. Pusse ned gammel lakk for å se hvor mye som måtte fjernes for å få jevn overflate.
   
3. Sage opp gamle spor til båndene (fjerne all kitt og utvide en tanke for å få plass til trefiner)
   
4. Lime ned trefiner med superlim (på samme måte som plasten vist på stewmac her: http://www.stewmac.c...ive/ts0139.html ).
   
5. Pusse ned trefiner for jevnt gripebrett..
   
6. Vurdere om resten av halsen trenger å pusses ned og lakkes på nytt.
   
7. Lage ny overflate med superlim (som vist på stewmac her: http://www.stewmac.c...ive/ts0139.html ).
   
8. Senke Nut slot noe.
   
9. Evt lakke hals.
   
10. Montere sammen.
    

Denne tråden beskriver denne prosessen (det kommer bilder).

Endret Juni 23, 2012 av sarge

[sarge]

Her er noen nærbilder av utgangspunktet etter demontering.

Det er tydelig at det er groper for hvert bånd som er fjernet (nesten rart at den lot seg spille på). Det er også ganske tydelig at det ikke er lagt på ny lakk. Det burde jeg sikkert ha lagt merke til før, men jeg tenkte ikke at noen kunne gjøre en SÅ dårlig jobb. Jeg mistenker egentlig at de aldri demonterte halsen...

Etter demontering skulle jeg kjenne på hardheten i det sporene etter båndene var fylt med. Det var helt mykt, og enkelte steder gikk ikke fyllmassen til bunnen av sporet en gang. Ubrukelig. Det som er ekstra synd er at denne fyllmassen også har satt farge på oppflisingen rundt båndet. Det var da jeg oppdaget dette at jeg innså at jeg hadde to valg: Enten frese opp brede spor for å fjerne alt spor etter denne fargesettingen, eller legge estetikk til side og kun gå for spillbarhet. Risikoen ved å frese i halsen ble etter min mening for stor (man kan fort ødelegge en hals fullstendig hvis man freser feil), og jeg valgte minimumsløsningen.

[sarge]

Etter at gitaren var demontert, utgangspunktet klarlagt og planen var lagt skjedde det egentlig mye som jeg ikke dokumenterte:

1. Jeg fant fram noen rester av trefiner i bjørk fra et høyttalerbyggeprosjekt jeg gjorde en gang. Jeg sjekket om det lot seg gjennomfarge med Herdins lakkbeis (noe det ikke gjorde). Jeg bestemte meg for å gå for naturell bjørkeinnlegg (minste motstands vei mot spilbarhet).
   
2. Jeg målte tykkelse på fineren (ca 0.7mm, med litt avvik). Deretter forsøkte jeg flere ulike sager i en 2tom4 planke for å finne ut hva som kunne lage et brukbart spor. Jeg endte med baufilblad. Det var litt for tykt i utgangspunktet (0.85mm), men med bruk av metallfil på sidene av bladet senket jeg bredden noe (til ca 0.75mm).
   
3. Jeg rettet halsen gjennom å løsne truss rod, og strammet den til jeg fikk rett hals (målt med rettholt).
   
4. Jeg rigget arbeidsbenken, slik at jeg kunne spenne fast hodet i ene enden, mens den andre enden hvilte på benken. Jeg fant også noe til å legge under midten av halsen for å gjøre den stabil.
   
5. Jeg pusset ned overflaten med radiuskloss og sandpapir i korning 120, 180 og 400. Det viste seg at radiusen jeg hadde målt på en måte stemte, men at gripebrettsprofilen sannsynligvis ikke fulgte en "sirkelbue" 100%, men hadde utflating på midten enkelte steder. Det gjorde at jeg enkelte steder nådde treverk på sidene før jeg var begynt å pusse lakken på midten. Jeg brukte derfor en kombinasjon av radiuskloss, flat kloss og myk kloss. Jeg lot det være igjen lakk enkelte steder for å ikke fjerne for mye.
   
6. Så satte jeg i gang med båndene. Det viste seg at det brune kittet festet seg i baufilbladet, og etter mange ulike forsøk på effektiv fjerning av kittet fra bladet endte jeg med en MDF-kloss som det mest effektive for å rengjøre baufilbladet mellom hver saging. Da jeg hadde fjernet all kitt (og knekt et baufilblad), skrapte jeg bunnen av hvert spor og kjørte sagbladet gjennom hvert spor nok en gang.
   
7. Etter dette pusset jeg lett over med sandpapir i 180 og 400 korning en gang til for å fjerne evt ujevnheter fra sagbladene.
   

Etter alt dette så halsen slik ut:

Her ser man lett noe av den gjenværende lakken.

På denne delen av halsen var gripebrettsprofilen mer i tråd med radiusklossen, men det er fortsatt litt lakk igjen.

Det er mulig man med hell kunne brukt en 9 1/2 toms radiusblokk istedet, evt en kombinasjon. Men jeg hadde kun 7 1/4 toms. Jeg tror uansett dette med gjenværende lakk kun går ut over utseende, ikke spillbarheten.

[sarge]

Jeg brukte faktisk en kraftig kjøkkensaks for å klippe passende biter av bjørkefineren. Hver bit plasserte jeg på forhånd i sitt spor og lot den stå (uten lim). Jeg passet på at hver bit i størst mulig grad hadde trefibrene parallelt med gripebrettflaten. Jeg lagde også 2-3 ekstra biter i tilfelle noe gikk galt under limingen.

Tiden var inne for liming av finer med supelim. Jeg brukte plasthansker og beskyttelsesbriller. Man vil helst ikke ha superlim i øynene eller lime sammen fingrene.

Steg 1, lime bitene på plass: Jeg hadde litt tyktflytende superlim på baksiden av en bit våtslipepapir, og påførte i underkant av finerbiten før jeg med lett press plasserte hver bit i sitt spor. Et par-tre av finerbitene fikk en knekk, men heldigvis ikke så langt ned at de måtte byttes ut (en av flere grunner til at man bør ha kontroll på retningen til fibrene i treverket).

Steg 2, fylle kantene med superlim: Da alle bitene var limt på plass, gikk jeg over med tyntflytende superlim langs limfugen på begge sider av hver finerbit. Det tynne limet trekker ned og fyller en del og gjør det stabilt og hardt når det herder. Her gikk det med mye lim. Antar rundt 4-5 gram lim totalt sett.

Alle biter på plass. De knekte er tydelig lavere, men de fyller sporet sitt, noe som er hele poenget.

Dette ser jo nesten ryddig ut.

Jeg brukte liberalt med lim. Et par steder rant det litt ned på sidene av halsen. Jeg fikk tørket opp noe, men ikke alt. Det blir nok pussing og lakking av baksiden av halsen også som en følge av det.

Og dette avslutter jobben som ble gjort fredag kveld/natt. Nå ble halsen satt til herding til lørdag morgen. Effektiv bruk av tid, spør du meg...

[davidsen]

Dette blir bra dette!

[sarge]

Fredag morgen og fram med kniven, nærmere bestemt en tapetkniv av bryteblad-typen. Fineren er jo alt for høy, og må ned til under et par mm før det kan pusses ned med sandpapir.

Steg 1, kantene: Jeg festet en plankebit som skjærefjøl på kanten av arbeidsbordet og la an hver finer-ende mot denne og brukte kniven til å kappe. Jeg måtte kutte 2-3 ganger for å komme gjennom.

Steg 2, redusere høyden: Her spikket jeg med samme kniv fra midten av finerbiten og utover til enden. Tanken er å i størst mulig grad følge trefibrene. Jeg passet på å ta lite av gangen. Det er viktig i tilfelle trefibrene tar en uventet vendig ned mot gripebrettet.

Her er resultatet før pussing. Modige riskikosøkere vil kunne spikke lavere. Jeg valgte å stoppe før jeg fikk sprekker i fineren under gripebrettnivå.

Vakkert blir det ikke. Kittet er borte, men noe av brun fargen henger igjen der det har vært oppflising. Supelimet har uansett fylt opp og laget en hard overflate.

Det er tydelig at supelimet også setter noe farge. Men dette vil gå i ett med gripebrettet når alt er dekket av superlim.

[sarge]

Pussing igjen. Mye det samme som ved pussing tidligere. Brukte korning på 120, 180 og 400. man ser det ikke på bildene, men det måtte pusses en del for å fjerne renning av superlim 3 steder, og det gjør at også baksiden av halsen lakkes. Headstock vil ikke berøres.

Jeg har også fått filt ned sporet til nøtta litt her (0.5-1mm)

Litt utvasket blitzbilde. Jeg synes det ser ganske jevnt ut. Det føles også veldig slett.

Jevnt.

[sarge]

SETBACK!

Alle mine DIY-prosjekter har noe som går dårlig. Også denne gangen. Neste steg var å lage gripebrettoverflate med superlim. Første strøk gikk bra. Kjempefint, faktisk. Da er det jo bare å kjøre på med neste. Man har jo til og med sprayaksellerator for å få det til å tørke fort, og den dunster jo bort fort også

Så etter første strøk var det på med aksellerator. Ventet to minutter. Alt tørt. Glimrende! På med neste strøk. Urgh! Æsj! Alt klumper seg. Jeg fullfører, men det ser helt grusomt ut!

Det viser seg at akselleratoren fortsatt er virksom. Dermed tørker det fort, men i klumper, altså. Sånn er det når man gjør ting mot bedre vitende.

Jeg har i etterkant pusset ned på nytt. De som kan det kan sikkert bruke superlim som overflatebehandling. Jeg foretrekker å bruke det som lim. Og aksellerator skal jeg ihvertfall holde meg unna...

Heldigvis gikk det greit å få vekk dette. Nå er det påført første strøk med 3-stjerners gulvlakk. Så er det bare å vente... Det blir bra til slutt. All is not lost.

Endret Juni 23, 2012 av sarge

[sarge]

Dette blir bra dette!

Takk... Det er jo lov å håpe...

[Andr3as]

Det blir klumpete og ekkelt om en bruker akseleratoren for tidlig...

Men det skal vel likevel pusses ned og jevnes?

Blir bra dette, litt dumt at båndene satt igjen tydelige merker på sidene

[sarge]

Har pusset alt ned igjen og gått for alternativ løsning med gulvlakk (3 stjerner).

Det med båndmerkene hadde jeg allerede bestemt meg for å akseptere.

Endret Juni 23, 2012 av sarge

[CastorFiber]

Aksellerator bruker man dagen etterpå, eller tidligst noen timer før/etter at man skal lime mer. Et annet problem med den, er at limet kan bli litt porøst og hvitt i fargen.

Det er fine saker der utseendet ikke betyr noe, ellers er det like greit å ligge unna.

[sarge]

2. strøk gulvlakk er på. Det ser lovende ut (litt penselmerker, men det pleier å jevne seg litt under tørkingen). Det skal på 3 lag før jeg begynner å pusse noe.

[CastorFiber]

Det var dumt at det klumpet seg. Superlim er adskillig hardere, og hadde blitt en mer slitesterk overflate. Det kan jo tenkes gulvlakken er sterk nok. Du bør nok vente en stund før du bruker bassen noe særlig.

[sarge]

Vel... Utgangspunktet var jo en bass med vanlig lakkert hals, og den lot seg gjøre å spille på. Jeg vil uansett skaffe flatwounds, tror jeg, og da blir vel slitasjen mindre, etter hva jeg har skjønt. At lyden går mer mot ståbass og litt vekk fra bassgitar er bare en fordel, synes jeg, og det er snillere mot fingertuppene å gjøre glidende toneoverganger også.

I verste fall får jeg pusse ned og legge på superlim igjen. Det fine med denne bassen er at det er vanskelig å få den verre enn den var da jeg kjøpte den.

Jeg skal uansett vente til lakken er herdet skikkelig før jeg bruker bassen.

Endret Juni 23, 2012 av sarge