Web Analytics
Jump to content

Noen som kan anbefale noen gitarbutikker i USA?


JRV
 Share

Recommended Posts

Hei, godtfolk!

Skal kjøpe elgitar i USA om ikke så lenge, sannsynligvis en Fender strat/tele til 500-1000 $.

Hvilke butikker i New York City / Washington DC / Orlando kan anbefales? Noen som har erfaringer?

Tenker kanskje at det er liten vits i å handle i NYC ettersom det er der tax'en er høyest, med mindre det er noen spesielt gode butikker der?

Tar butikkene mye betalt for setup av gitaren, eller kommer dette med i prisen? Om det koster flesk, vil dette komme som egen regning eller som en del av prisen til gitaren (tenker i forhold til at gitaren skal fraktes hjem til Norge - jeg vil nødig overstige 6000-kroners-grensen slik at jeg må betale ekstra avgifter)?

Tenkte det kunne være greit å peile litt inn på noen få butikker slik at ikke hele ferien går med på å lete etter gitar (det ville nok ikke foreldrene mine satt pris på)!

Ha en videre fortreffelig natt!

- JRV :-)

Link to comment
Share on other sites

Sikkert ikke no problem å finne ei gitarsjappe i de byene du nevner her! :) Når det gjelder setup, mener jeg å ha fått med meg er ganske billig der borte, men det får du sikkert med når du kjøper gitaren! Lykke til med kjøpet og god ferie! :D

Edited by Tarzan
Link to comment
Share on other sites

I Orlando var jeg i en fantastisk gitarbutikk i 2005 (tror jeg det var) som jeg mener å huske at lå et sted på Disney World-området. De hadde mye fett, blant annet en del signerte gitarer av kjente gitarister. Tror det er denne: http://www.solarius.com/dvp/wdw/guitar-gallery.htm

Sidenote: Når jeg gikk inn der hadde jeg på meg Opeth-skjorte, og Mikael Åkerfeldt hadde vært inne der og handlet uka før. Det var litt kult.

Link to comment
Share on other sites

http://www.mattsmusic.com/

Denne karen shipper alle brands ut av USA og til Europa, og du slipper å mase.. han sa det var standard policy.

Ble litt sjokka, da jeg tviler på at produsentene er så glade for det :P

Men who cares.. Er jo bare å kjøre på.

Prisene ser du jo selv.. Men ser du ikke det du skal ha der, så spør du så skaffer han det :)

Link to comment
Share on other sites

Dette er sjapper jeg har vært innom i NY

Ludlow guitars, Ludlow str, east village. kul og laidback sjappe, ikke noe problem å prøve mange gitarer, god service

Matt Umanov Guitars, greenwich village. God stemning, hyggelig betjening, godt utvalg av div customshop

Guitar center, W 14 st. Stor sjappe, litt mye folk til tider kanskje, og ansatte kan variere litt, men veldig stort utvalg. Jeg kjøpte mex-straten der i sin tid, de lina opp alle 12 de hadde og jeg valgte den beste.

30 st. guitars: stort utvalg av brukte og tildels hiend gitarer, også veldig ok betjening.

Mannys, 48. street. Stort utvalg, men kanskje litt slitsom betjening. Endte uansett opp med å kjøpe cs-stratten der. Dette er den gamle musikkbutikkgata, men er dessverre ikke så mye igjen. Tvers over gata ligger Rudys, som for det meste har hiend og vintage, men absolutt verdt et besøk, om ikke annet for å sikle.

Og til slutt en liten godbit:

Main Drag Music, Williamsburgh, wythe str. Kul sjappe i kule Williamsburgh (en t-bane-stopp fra manhattan). Masse rare greier, stort sett brukt, absolutt mulig å finne noe kult her.

Nå har jeg ikke funnet alle adressene, men regner med ts kan gjøre litt jobb selv også

Link to comment
Share on other sites

Har jo også sam ash i NY. En del artig der også. Kjøpte min LP på guitar center. Var lite folk i butikken, masse utvalg og hyggelig betjening. På amerikanske forumer sier de vel gjerne at en blir lurt der, men for nordmenn på tur er det uansett billig, og en har jo ikke tid til å finne butikkene med de aller laveste prisene.

Mener det ligger flere butikker i samme gata som sam ash. Kanske Mannys og Rudys som er nevnt over her. Hørtes kjent ut.

Link to comment
Share on other sites

Ja, jeg tenker også kanskje at Guitar Center / Musicians Friend kan være en grei plass å starte - for meg virker det som om de har gode priser, og helt sikkert det største utvalget av Fendere. Kikker på de forskjellige Stratocasterne (heller litt mer mot strat enn tele) i prisklassen 500-1000$ - må si jeg syns den nye Road Worn Player-serien (altså ikke Road Worn Vintage, som er den litt eldre versjonen) ser veldig bra ut, akkurat noe for meg. Kan tenke meg at det er en gitar de ikke selger akkurat over alt, og at da GC kan være en grei butikk å stikke innom.

Litt off-topic: Hva tenker folket om Fender Road Worn Player 2-tone Sunburst Stratocaster? Har prøvd RW Vintage, denne likte jeg godt, men jeg syns kanskje den var litt vel mørbanka, og relic-jobben på halsen er vel mindre godt gjennomført. Har ikke prøvd den nye player-serien, men denne er litt mindre reliced (myyye finere hals) og med litt mer moderne features, som standard-modellene. Jeg vet disse er MIM-modeller, men jeg tenker at jeg får det jeg betaler for, og velger heller en gitar ut i fra hvordan jeg syns den er selv enn hvor den kommer fra! :) Dersom jeg kjøper en RW Player i 2-tone sunburst vil jeg nok bytte plekterbrettet til hvitt (?), og kanskje pickup-toppene og knottene osv samtidig. Syns det er litt rart at de har valgt et så utradisjonellt utseende på en RW. Menmen. Jeg bare lufter tankene mine litt her! Gjerne si ifra hvis du har noen formeninger om disse modellene :D Bilde av Fender RW Player 2-tone sunburst:

Fender-Road-Worn-Player-Stratocaster-2-Tone-Sunburst-Maple.jpg

Edited by JRV
Link to comment
Share on other sites

Hei, folkens! Var innom Rudy's Guitar Stop og Sam Ash, som lå rett over gata i går. Rudy's var jeg ikke så lenge i, men jeg prøvde et par gitarer hos Sam Ash. Fikk hjelp av en hyggelig fyr som het David. Fant ikke helt det jeg var ute etter - tror nok Guitar Center er litt mer passende for meg, tar meg nok turen dit snart! :)

Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.