Web Analytics
Jump to content

Fender road worn RI from when ... I laugh!


 Share

Recommended Posts

Da jeg havnet i en musikkforretning for å teste ut en Fender Mustang IV (se tråd) ble jeg tildelt en slitt Fender strat som verktøy. Grunnen er at jeg bruker strat mest. Da jeg var ferdig med å test ut ampen tok jeg en titt på gitaren og jeg så prislappen…… Jeg fikk fullstendig sjokk. Jeg har hjerteproblemer fra før! Jeg tror jeg måtte ha luktesalt for å våkne. 22000,- for en STYGG strat.

Det skal visstnok være en Custom Shop Road Worn sak. Jeg har spilt på Fender strat siden 1985 og har det som min arbeidshest! Dette var etter min mening en skikkelig dårlig hals å spille på. Så dårlig at jeg vil vurdere Morgan som merke! For de som er aktive på forumet her så vet mange at jeg innehar er en kinesisk fake Fender Stratocaster. Jeg synes denne er mye bedre å spille på!!!! Ja, den er faktisk veldig bra!

Ja! Dere leser riktig!

Når det gjelder elektronikk og pickuper var den veldig bra, men å betale den prisen for en så ”RÅTTEN” hals, må jeg bare si: La dere lure! Fy faen for dritt!

Disse hype greiene som har vært de siste årene MÅ dere gjøre deres egen mening om før dere handler.

Jeg ser på dette som svindel, eller en form for ran!

Videre havnet selgere og jeg i prat om hvorfor jeg ikke likte den gitaren, og jeg sa at jeg hadde en Fender Stratocaster made in Japan fra 1985. Han hadde ikke problem med å forstå at jeg ikke likte denne custom shop så lenge jeg hadde en av den serien. Disse har blitt viden kjent, ble produsert i kun to år jeg hadde flaks med å der der akkurat i den tiden.

Så nå lurer jeg på hvorfor ikke Fender lager en RI-serie av gitarene de lagde i Japan i (mener det var) 1984-1985.

Link to comment
Share on other sites

Hva helt eksakt var det som var så galt med halsen?

Du vet det er litt forskjell på kvalitet og smak/preferanser. Fender lager jo et par ulike variasjoner på stratocaster modellen..

He he, du likte ikke den?

Det var uslipte bånd som skulle se ut som de var byttet tror jeg. Det var heller ingen form for sliping av bånd! Dermed er min chineese Fake minst like god ,eller bedre å spille på en det jeg prøvde idag! Faen at det går ann å prøve å ta 22000 for noe sånt! Han var drit råtten å spelle på!

Og da kan dere, Greener og alle kritikere komme med alle meninger, men når jeg blir tilbydt en gitar til 22000, som jeg selv vurderer til å være en kopi til hva man kan vente i en konfirmantpakke,...ja da har jeg ikke dårlig samvittighet for å eie en "Real Chineese Fake". Fy faen, ...Verden vil bedraes! ... og jeg KAN Fender!

Link to comment
Share on other sites

Hva helt eksakt var det som var så galt med halsen?

Du vet det er litt forskjell på kvalitet og smak/preferanser. Fender lager jo et par ulike variasjoner på stratocaster modellen..

For å bli helt seriøs:

Det var ingen tegn til å slipe bånd for å få en bedre tilpassing til hals og kropp. Men de hadde passet på å få fargeendringen i overganger mellom bånd og hals! Da er min Chinese Fake like bra i konstruksjon som det folk ,lar seg lure til å betale!!!...ja jeg vet ikke hva jeg skal skrive!!!!

Men la dere betale :-) jeg ler meg ihjel...... Men det er kunden som betaler, Fender tar!

Folk lar se lure! ;-)))) off!

Link to comment
Share on other sites

Jeg vet ikke om du provoserer, men du tillegger tydeligvis meg noen veldig sterke meninger/emosjoner jeg ærlig talt ikke var klar over at jeg hadde..

En fender som trenger båndsliping (selv om det er en USA/CS) dukker opp nå og da i butikker. Grunnene er mange, men det har mye med at bånd løsner og at treverket beveger seg i tiden etter produksjon, da Fender ikke "mellomlagrer" halser osv slik mange mindre produsenter gjør.

Hvor mange av mine Stratocastere tror du Fender har laget forøvrig? ..

Og kinesiske kopi-instrumenter? Aldri prøvd en sånn Fender/Gibson fake jeg synes var bedre enn en billig Squier/Epiphone. Men har prøvd mange gode Squiere fra Kina/India.

Link to comment
Share on other sites

Jeg skjønner hva du sier, Hank, og jeg greier heller ikke helt å la meg provosere. Jeg har ingen problemer med å tro på at du har kommet ut for et eksemplar av an dyr gitar som ikke er hva den burde være. Det vet vi kan skje hos de fleste gitarprodusenter, spesielt de "to store" da veldig mange eksemplarer rulles ut av fabrikkene hver dag.

Det jeg synes er betenkelig, er at butikken (ansatte) som plukket ut denne for deg til å teste med, ikke har evner og kunnskaper til å rette opp dette før gitaren kommer i potensielle kunders hender / evt velger et bedre instrument hvis det virkelig er slik at denne gitaren er så dårlig som du opplever.

Uansett er jo moralen som alltid: Test gitaren(e) før du kjøper. Til og med de som koster litt mer enn en kasse pils.

Så må vi som sagt ikke glemme personlige preferanser og "vaner" selv om jeg ikke tror noen foretrekker en uferdig hals med dårlig båndarbeide!

Likevel, I would like a second opinion! :lol:

Link to comment
Share on other sites

Fender Japan er også jo også litt hit&miss, selv om de har jevnere kvalitetskontroll enn USA og Mexico. En god gitar er en god gitar uavhengig av produksjonsland. Du finner bra greier fra alle de tre landene, forutsatt at du prøver mange nok...

Link to comment
Share on other sites

Ok, da er jeg tilbake for å forsvare meg ;-)

Det er nok ikke for å promotere min fake jeg laget denne tråden, men heller sjokket over at man kan prise et middelmådig produkt høyt.

Det kan hende jeg var ekstremt uheldig å få tildelt nettopp denne, og de har mange Fender CS der oppe, så jeg skal ta meg flere turer og prøve flere.

Men dette var mitt aller første møte med betegnelser som Re Issue og Custom Shop, og hvis det er dette man får, vil verden la seg bedra!

Jeg er ikke så bevandret i gitartester da jeg har vært svært fornøyd (og konservativ) med mine Gibson og Fendere.

Det var egentlig ikke mer enn det.

Edited by Hank Annicke Noe
Link to comment
Share on other sites

Dessverre er det nok slik Hank, at Custom Shop begrepet hos både Fender og Gibson har blii veldig utvannet de siste åra.

Hvis kvalitetskontroll ut fra fabrikk og jobb med gitarene i butikk også er mangelfull, så kan nok dårlige CS gitarer havne hos kunder.

Sjøl har jeg hatt både standardmodeller, CS, Masterbuilt og vintagemodeller av Fender, og syns det er store forskjeller ute og går.

Dessuten spiller jeg litt på diverse billige Kina-Stratocastere hver eneste uke, og avstanden derfra til de CS jeg har hatt har vært stor.

Hvis du vil kan du godt få være med å teste noen gitarer.

Edit: Made in Japan Stratter 84/85 går for $7-900 på Ebay.

Roadworn serien er laget i Mexico, og den vanlige RI serien er ikke Custom Shop.

Her er en Japan Strat fra "de gyldene åra" til salgs i Sverige.

Rart de ikke ligger høyere i pris hvis de er så fantastisk gode?

http://www.ljudbojen.com/viewtopic.php?f=1&t=73829

Edited by GunnarpåMo
Link to comment
Share on other sites

Jeg tror det syndes MYE i musikkforretningene når det gjelder å sette opp instrumentene som brukes for demonstrasjon slik de fortjener. For egen del hadde jeg lenge vært nysgjerrig på soft-V-halsen på Baja-tele da jeg kom over en i musikkinstrumentforretning. Den viste seg å være satt opp med en strengehøyde som i 12. bånd lå godt over 5mm (hadde ikke noe å måle med, men det kan godt ha vært 7-8mm). Jeg likte følelsen av halsen, men følte ikke at jeg ut fra dette kan si noe særlig om hvordan Baja-telene er å spille på. Det føltes som fingrene løp hekkeløp over strengene.

Edited by sarge
Link to comment
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
  • Siste aktive tråder

    • Høres helt sykt ut. Men takk for infoen. Ser jeg har litt lesning å gjøre nå.    Ha en fin kveld videre. 😊
    • Det er vel en ting midt imellom;Hva selgeren forventer(kan jo være litt fantasi) og hva en kjøper er villig til å betale.
    • Nesten 13000 dollar for en mint condition Wandre BB. Er dette réelle priser eller fullstendig fantasi tall? 
    • Jøss. Tusen takk for infoen, det settes stor pris på. Neste må da være å få gjort noe med den gyselige lakken, ettersom den ikke er orginal så står jeg da med to muligheter. Prøve å fjerne den for å få frem orginal finishen eller finne ut hvilke farger de kom med da den var ny å re-lakkere den, men det sitter langt inne. Hadde vært best å prøve å få frem orginalen.   Med litt google translate så tror jeg at jeg bommet på årstall. Er nå rimelig sikker på at den er fra Juli 1959.    Ble også medlem av Wandre gruppa på facebook.    Tusen takk for hjelpen din mister. Var hwlt lost på hva dette var for en snodig sak. 
    • Fabrikken kom igang i 1958,så det er nok 58. Har ikke så mye mer,men kan si at det ser ut som disse gitarene er verd endel: https://www.guitar-list.com/compareprices/23856/us/electric%2Bguitars De har også en facebookside: https://www.facebook.com/groups/47506813863/?mibextid=HsNCOg Her er en side med bilder og info: https://www.fetishguitars.com/wandre/ Og en google oversettelse fra fransk wikipedia: "Wandré er en italiensk produsent av gitarer, spesielt elektriske, som var aktiv i årene 1957 til 1969. Markedsposisjonen var på den tiden ganske marginal, men den ekstreme originaliteten til kreasjonene har gjort det siden slutten av det 20. århundre. et ekte kultmerke. Den ekstravagante Antonio Pioli Antonio Vandre Pioli, med kallenavnet "Wandré" (født 6. juni 1926 i Cavriago, død 15. august 2004 i Montecchio Emilia) var sønn av en variert snekker innen lutheri, som etterlot seg en rekke kontrabasser, mandoliner og fioliner av utmerket faktura. . Meget ung, Antonio Pioli utmerker seg ved sin eventyrlyst, går våren 1944 inn i motstandsbevegelsen og tar maquis, knapt 18 år gammel. I etterkrigstiden ble han anleggsformann, jobbet en tid i Calabria, men returnerte til hjemlandet tidlig i 1957 for å ta opp farens spesialitet som luthier. En venn, hvis familie eide en fabrikk, ga ham et verksted for å utvikle denne aktiviteten der Wandré veldig raskt viste en overfylt fantasi i jakten på former og tekniske løsninger. Drevet av den økende suksessen til produksjonene hans, fikk han bygget en fabrikk i Cavriago som aldri hadde blitt sett, på en helt sirkulær plan, bygget på sine egne planer for å optimalisere naturlig belysning og for å forkorte overføringer fra ett verksted til et annet . Fra 1970-tallet mistet Antonio Pioli interessen for musikkinstrumenter og overførte sin sprudlende kreativitet til andre felt som design av skinnklær, tilpasning av motorsykler, maling, scenekunst, etc. Rundfabrikken Cavriago kom i drift i februar 1958. Dette var tiden da rock 'n' roll fortsatt var i sin spede begynnelse i Europa. Wandré-merket er det første i Italia som masseproduserer elektriske gitarer. Mesteparten av denne produksjonen ble først markedsført av det milanesiske firmaet Meazzi, under "Framez"-logoen. Deretter vil Wandré opprettholde et voksende partnerskap med Davoli-selskapet, kjent som en forsterkerprodusent, og som produserer mikrofonene som er montert på Wandré-gitarer. Firmaet var på sitt høydepunkt i årene 1960 til 1962. Wandré-gitarer ble distribuert i utviklede land, inkludert USA (spesielt under private merker som Avalon, Avanti, Noble, Orpheum). Men Cavriago-anlegget er ikke lenger tilstrekkelig til å møte etterspørselen, noe som vil tillate andre europeiske produsenter som har investert i overdreven industrialisering (Eko, Framus, Hagström) å ta markedsandeler. Wandré lot seg gradvis stå bak i løpet av 1960-tallet. Antonio Pioli var mye mer en kunstner enn en markedsføringsmann. Utformingen av instrumentene hans, med en dristighet som noen ganger anses som sjokkerende, avsetter flere potensielle kunder enn den tiltrekker seg. Dens tekniske nyvinninger (som aluminiumshalsen som går fra hodestokken til broen) er så i utakt med resten av markedet at de virker mistenkelige. Det er nettopp disse faktorene som vil føre til revalueringen av Wandré-gitarer fra 1980-tallet og fremover. ivrig ettertraktede og høyt rangerte samleobjekter (selv den enkleste Wandré får høye priser), så mye at det er rapporter om økende utseende av flere eller mindre dårlig imiterte forfalskninger. Foruten gitarer produserte Wandré elektriske basser, kontrabasser (først akustiske, deretter elektriske, uten lydboks) og lap steel-gitarer. Verdsatt for sitt uvanlige utseende, er Wandré-gitarer også verdsatt for sin karakteristiske lyd, litt jazzete med en metallisk undertone. Den amerikanske gitaristen og sangeren Budy Miller bruker veldig ofte en Wandré Soloist type 1964. Andre artister som Joe Perry, Sean Lennon, Eduardo Leal de la Gala, Yarol Pouaud, Matthieu Chedid spiller på Tri-lam 1960 og BB-modeller. Til hyllest til Antonio Pioli, for 10-årsdagen for hans død, ga den tyske produsenten Duesenberg ut i 2014 en ny modell av gitar kalt Wandrella, som ikke er en kopi av noen Wandré, men er inspirert av estetikken til Mark."
  • http://www.BILDELERstore.co.no

  • Støtt driften av GitarNorge


  • Https://Www.AutoDELER.co.NO
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.